Juni 2025: Siste nytt innen offentlige anskaffelser

Nyheter

Prop. 147 L (2024-2025) - forslag til endringer i anskaffelsesloven

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i anskaffelsesloven, som mange av oss har ventet i spenning på. I lys av EUs pågående revisjon av direktivene, har regjeringen i denne omgang begrenset seg til mindre justeringer i det eksisterende regelverket.

Sentrale justeringer inkluderer:

Ny bestemmelse om sikkerhets- og beredskapshensyn: Denne skal tydeliggjøre oppdragsgivers handlingsrom for å ivareta sikkerhet og beredskap i anskaffelser. I forslaget heter det at "[å] ta inn sikkerhet og beredskap som et samfunnshensyn i loven endrer ikke oppdragsgivers nåværende handlingsrom, men kan skape bevissthet hos oppdragsgiver til å vurdere i forkant om det er særlige sikkerhets- og beredskapshensyn som er relevante i en anskaffelse".

Regjeringen har satt ned et eget utvalg som skal utrede forslag til en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Rapporten skulle etter planen leveres før sommeren i år.

Effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser: Lovens formål endres for å inkludere bærekraft, med en klar definisjon av begrepet.

Samling av samfunnshensyn: Bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, samt klima- og miljøhensyn, samles i loven for bedre oversikt.

Plikt til anskaffelsesstrategi: Oppdragsgivere pålegges å ha en strategi og rutiner for oppfølging av samfunnshensyn.

Heving av innslagspunktet: Regelverket vil nå gjelde for anskaffelser over 300 000 kroner, opp fra dagens 100 000 kroner, noe som kan forenkle prosessen for mindre anskaffelser.

• Les hele forslaget her

Erstatning for negativ kontraktsinteresse

Seks år etter Høyesteretts avgjørelse i Fosen-Linjen, har vi fått en klarere norm for erstatning av negativ kontraktsinteresse. I denne artikkelen utforsker vi hvordan domstolene har praktisert denne normen i ettertid, hvilke avvik som finnes i underinstansenes avgjørelser, og hvilke justeringer som var foreslått i NOU 2024: 9. Vi ser også nærmere på Høyesteretts tilnærming og vurdering av ansvarsnormen i lys av EØS-retten.

I Prop. 147 L (2024-2025) ble ikke forslagene i NOU 2024: 9 fulgt opp, på grunn av EUs pågående revisjon av anskaffelsesdirektivene. Det blir imidlertid interessant å se om regjeringen plukker opp igjen dette når anskaffelsesregelverket skal revideres etter innføring av nye direktiver.

• Les hele saken her

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Regjeringen har lansert Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Strategien gir mer tydelig retning til arbeidet med nasjonal sikkerhet, men fordrer konkret oppfølging.

Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte 8. mai 2025 Nasjonal sikkerhetsstrategi. Strategien bygger videre på prinsipper som har vært en del av Norges sikkerhetstenkning over tid, og kommer med få konkrete tiltak. Den er imidlertid tydelig på at det stilles økte forventninger til en rekke samfunnsaktører, inkludert næringslivet.

Strategien trekker opp tre hovedprioriteringer:

1. Raskt styrke forsvarsevnen
2. Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig
3. Styrke vår økonomiske sikkerhet

Noen sentrale budskap for private og offentlige virksomheter:

• Kontrollspørsmål om nasjonal sikkerhet og risiko skal benyttes i både privat og offentlig sektor
• Sikkerhetshensyn må vurderes ved investeringer, oppkjøp og avtaler med fremmede stater som kan påvirke nasjonale sikkerhetsinteresser
• Det skal føres en økt og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer
• Det er behov for bedre oversikt over importavhengigheter i næringer som er kritiske for norsk sikkerhet og verdiskaping
• Spesielt viktige sektorer er: maritim næring, energi, telekom, forsvar, helse, finans samt virksomheter som leverer sentrale varer og tjenester til totalforsvaret.

Strategien skal være et "helhetlig, retningsgivende og autoritativt grunnlag for arbeidet med Norges sikkerhet" – og signaliserer at myndighetene i enda større grad forventer at næringslivet integrerer sikkerhetshensyn i sine vurderinger og beslutningsprosesser.

• Les hele strategien her

Anbud365-dagen

Den 4. juni 2025 deltok partner Wenche Sædal og Specialist Advisor Elin Ibsen Gustavsen på Anbud365-dagen i et fullsatt Oslo Kongressenter. Der holdt de foredrag om hva som er lov, og hva som er lurt, i møte med kinesiske leverandører som deltar i offentlige anbudskonkurranser.

Her er noen key takeaways:

• Sikkerhetspolitiske hensyn står stadig mer sentralt i anskaffelsesprosesser. Uten god oppfølging av sikkerhetsnivået i hele leverandørkjeden eksponeres man for unødig risiko.
• Den økte sikkerhetsbevisstheten har ledet til forslag om ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap som samfunnshensyn i § 5d for å minne om oppdragsgivers handlingsrom
• "𝘖𝘱𝘱𝘥𝘳𝘢𝘨𝘴𝘨𝘪𝘷𝘦𝘳 𝘬𝘢𝘯 𝘴𝘵𝘪𝘭𝘭𝘦 𝘬𝘳𝘢𝘷 𝘦𝘭𝘭𝘦𝘳 𝘬𝘳𝘪𝘵𝘦𝘳𝘪𝘦𝘳 𝘪 𝘢𝘭𝘭𝘦 𝘭𝘦𝘥𝘥 𝘢𝘷 𝘦𝘯 𝘢𝘯𝘴𝘬𝘢𝘧𝘧𝘦𝘭𝘴𝘦𝘴𝘱𝘳𝘰𝘴𝘦𝘴𝘴 𝘧𝘰𝘳 𝘢̊ 𝘪𝘷𝘢𝘳𝘦𝘵𝘢 𝘴𝘪𝘬𝘬𝘦𝘳𝘩𝘦𝘵𝘴- 𝘰𝘨 𝘣𝘦𝘳𝘦𝘥𝘴𝘬𝘢𝘱𝘴𝘩𝘦𝘯𝘴𝘺𝘯. 𝘖𝘱𝘱𝘥𝘳𝘢𝘨𝘴𝘨𝘪𝘷𝘦𝘳 𝘣ø𝘳 𝘷𝘶𝘳𝘥𝘦𝘳𝘦 𝘢̊ 𝘴𝘵𝘪𝘭𝘭𝘦 𝘬𝘳𝘢𝘷 𝘪 𝘢𝘯𝘴𝘬𝘢𝘧𝘧𝘦𝘭𝘴𝘦𝘳 𝘥𝘦𝘳 𝘥𝘦𝘵 𝘦𝘳 𝘳𝘦𝘭𝘦𝘷𝘢𝘯𝘵."
• Sikkerhetsloven stiller spesifikke krav til hvordan sikkerhetsgraderte anskaffelser skal gjennomføres, derunder krav til sikkerhetsavtale, og eventuelt leverandørklarering, samt autorisering og klarering av personell. Oppdragsgiver må sørge for å sette av tilstrekkelig tid til å gjennomføre tiltakene, og hensynta dette i anskaffelsesstrategien.
• Oppdragsgiver bør også vurdere hvorvidt det bør iverksettes sikkerhetstiltak i anskaffelser som ikke er underlagt sikkerhetslovens krav til sikkerhetsgraderte anskaffelser. Tiltakene må vurderes konkret opp mot anskaffelsesregelverkets rammer, eksempelvis reglene om tilknytning og forholdsmessighet, samt plikt til å gi tilbyderne tilstrekkelig informasjon til å inngi et forsvarlig tilbud etc.

Takk til alle som deltok – vi ses på Anbud365-dagen i 2026!

Utvalgte saker fra KOFA

Gebyr for ulovlig direkte anskaffelse av vintervedlikehold - 2024/1791

Nord-Fron kommune kunngjorde en konkurranse for rammeavtale om vintervedlikehold av 19 rode etter anskaffelsesforskriften del II, fra høsten 2024 til våren 2028, men avlyste konkurransen etter å ha blitt informert om at anskaffelsen var kunngjort etter feil del av anskaffelsesforskriften. Etter avlysningen inngikk kommunen avtale med en midlertidig leverandør for én av de 19 rodene. Spørsmålet for KOFA var om avtalen mellom kommunen og den valgte leverandøren var en ulovlig direkte anskaffelse. KOFA presiserte at delkontrakter om vintervedlikehold for samme oppdragsgiver med felles formål var å anse som én anskaffelse. Dermed måtte kontraktsverdien for alle 19 rodene vurderes samlet, som da overskred terskelverdien for kunngjøring, jf. forskriften § 5-1 (2) og § 8-17 (1).

Kommunen ble ikke hørt med at det var "umulig" å gjennomføre konkurransen med forhandling uten forutgående kunngjøring, jf. forskriften § 13-4 a). Nemnda slo fast at terskelen for "umulig" er svært høy, og nevnte naturulykker og epidemier som gjør det nødvendig å anskaffe uten konkurranse fordi enhver forsinkelse kan være til skade for liv og helse. I tillegg må det foreligge et hasteelement. KOFA mente at slike forhold ikke forelå i denne saken, og at det ikke var umulig å gjennomføre en konkurranse. KOFA konkluderte med at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved ikke å kunngjøre konkurransen, jf. anskaffelsesloven § 12. Ved fastsettelsen av gebyrets størrelse la klagenemnda vekt på at det var gjort forsøk på å kunngjøre og skape konkurranse, og at konkurransen krever lokal tilstedeværelse og er av begrenset interesse for nasjonale og utenlandske leverandører. Samtidig viste klagenemnda til at omfanget av den ulovlige anskaffelsen kunne blitt begrenset, da den opprinnelige forespørselen bare gjaldt ut 2024, mens kontrakten som ble inngått gjaldt til juni 2025. Nemnda ila kommunen et gebyr på 64 838 kroner, tilsvarende syv og en halv prosent av anskaffelsens verdi.

• Les mer om saken her

Gebyr for ulovlig direkte anskaffelse av leie av renholdsmatter - 2024/1934

Fredrikstad kommune gjennomførte i 2015 en anskaffelse for inngåelse av en rammeavtale om leie av renholdsmatter. Kontrakten hadde en varighet på fire år og utløp i juni 2019. Etter kontraktsperioden fortsatte kommunen å leie renholdsmatter fra samme leverandør, til tross for gjentatte henvendelser fra klager hvor det ble etterspurt utlysning av konkurranse. Ny konkurranse ble først kunngjort i desember 2024.

Klagenemnda konkluderte med at de løpende kjøpene etter kontraktsperioden oversteg den nasjonale terskelverdien og EØS-terskelverdien, og at de dermed var kunngjøringspliktige, jf. FOA § 5-1 (2), jf. § 8-17 (1), jf. § 21-2 (1). Ifølge Klagenemnda var det videre "klart" at kjøpene ikke kunne hjemles i den utgåtte rammeavtalen, og at det ikke forelå unntak fra kunngjøringsplikten. Når innklagede har besluttet å fortsette å kjøpe, og å gjentatte ganger utsette utlysning av konkurransen eller å la være å finne alternativer som oppfyller innklagedes forpliktelser etter anskaffelsesregelverket, har innklagede hatt forsett om fortsatt kjøp fra leverandøren uten nødvendig kunngjøring. Dette er uavhengig av hva bakgrunnen for beslutningene er.

På bakgrunn av overtredelsens alvorlighetsgrad, herunder varigheten på omtrent fem og et halvt år, samt kommunens manglende forsøk på å gjennomføre en ny konkurranse, ble gebyret fastsatt til 14 prosent av anskaffelsens verdi, som utgjorde 342 000 kroner.

• Les mer om saken her

Nytt fra domstolene

HR-2025-1098-A (Hammerfest Ren Havn)

Vi har tidligere omtalt erstatningssaken mellom Consto Anlegg Nord AS og Kystverket, som ble behandlet i Hålogaland lagmannsrett i 2024. Denne uken kom Høyesteretts dom i saken, som var begrenset til spørsmålet om hvorvidt det forelå et vesentlig avvik i NCCs tilbud.

Høyesterett kom, som tingretten og lagmannsretten, til at det ikke forelå et vesentlig avvik i NCCs tilbud, og at tilbudet dermed ikke skulle vært avvist. Høyesterett kunne ikke se at det etter norsk rett kan oppstilles om at alle brudd på kravspesifikasjoner anses som avvik fra absolutte krav – heller ikke dersom kravspesifikasjonen er basert på NS 3420 eller andre bransjestandarder. Etter Høyesteretts syn var det heller ingenting i anskaffelsesdokumentene, herunder ordlyden i kravet, som tilsa at katodisk beskyttelse med offeranoder var et absolutt krav. At NCC tilbød katodisk beskyttelse med ICCP, i stedet for offeranoder, utgjorde dermed ikke et vesentlig avvik.

• Les hele dommen her

Partnere i Thommessen, Wenche Sædal og Kristine Hyldmo Bjørnvik, førte saken for Kystverket i tingretten og lagmannsretten. Regjeringsadvokat Helge Røstum førte saken i Høyesterett.

LB-2025-54223

Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat som Oslo tingrett i sak om midlertidig forføyning mellom Oslo kommune og Evondos AS.

Anskaffelsen var inndelt i tre delområder: elektronisk medisindispenser for generelle behov, elektronisk medisindispenser for særskilte behov og elektronisk dosett, hvor kommunen skulle inngå en kontrakt per delområde.

Spørsmålet i saken var om vinnende tilbyder oppfylt kvalifikasjonskravet til erfaring, som lød slik:

Leverandøren skal ha erfaring fra tilsvarende oppdrag.

Med tilsvarende oppdrag menes det her at leverandøren har levert elektroniske medisindispensere eller dosetter innenfor det eller de delområder de søker om deltakelse i, i et sammenliknbart omfang, jf. punkt 1.3.[1], og med flere leveringspunkter.

Oppfyllelse av dette kvalifikasjonskravet må dokumenteres per delkonkurranse leverandøren ønsker å delta i

Evondos anførte at vinnende tilbyder ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om «erfaring fra tilsvarende oppdrag», ettersom leverandøren ikke kunne vise til erfaring med andre delområde 2-kontrakter (kontrakter spesifikt for særskilte behov).

Lagmannsretten var ikke enig med Evondos og tingretten, og uttalte at:

Ordlyden i kvalifikasjonskravet knytter seg til leveransen av medisindispensere, og etter lagmannsrettens syn forstås henvisningen til delområde mest naturlig som en henvisning til beskrivelsen av delområdets faktiske innhold, nærmere bestemt de elektroniske medisindispensere som skal anskaffes under de ulike delområdene. Dette gjelder med særlig tyngde i lys av at det ikke finnes noen fast praksis for inndeling av kontrakter om elektronisk medisineringsstøtte, herunder hvilke tekniske krav som stilles innenfor de ulike delområdene.

(..) Når kvalifikasjonskravets ordlyd sees i lys av konkurransegrunnlaget for øvrig og konkurransens formål, mener lagmannsretten at en alminnelig påpasselig tilbyder ville lagt til grunn at kvalifikasjonskravet om erfaring er oppfylt såfremt leverandøren kan vise til leveranser som etter sitt innhold tilsvarer delområde 2, nærmere bestemt leveranser av elektroniske medisindispensere som oppfyller de tekniske kravene som stilles her

Lagmannsretten fant det bevist at vinnende tilbyder hadde vist til at deres produkt var blitt brukt i oppdrag som oppstilte tilsvarende krav som delområde 2, og også var blitt benyttet overfor brukergruppene som delområdet skulle dekke. Begjæring om midlertidig forføyning ble derfor ikke tatt til følge.

• Les hele kjennelsen her

Nytt fra EU-domstolen

C-452/23 Fastned Deutschland

Saken gjaldt konsesjonskontraktdirektivet og, i) betydningen av at konsesjonsmottaker var offentlig eid og kontrollert ved tildelingspunktet, men senere privatisert, videre, ii) om det forelå uforutsette hendelser som tillot endringer i konsesjonen uten utlysning.

Til den første problemstillingen la EUD til grunn EU-retten må anvendes på tidspunktet for endringen av konsesjonen, slik at det er uten betydning at selskapet på tildelingstidspunktet var kontrollert og eid av det offentlige.

Til den andre problemstillingen la EUD til grunn at unntaket for uforutsette hendelser og tilhørende endringer må sikre at den opprinnelige konsesjonen kan ivaretas. I denne saken var det tale om å endre konsesjonen til å kreve utbygging av ladestasjoner for EL-biler, som ikke var nødvendig for å sikre opprettholdelse av den opprinnelige konsesjonen.

• Les dommen her

Generaladvokatens uttalelse i sak C-282/24 polismyndigheten

Saken gjaldt en kontrakt om borttauing av biler, hvor opprinnelig prismekanisme innebar at prisen skulle beregnes ut fra en flatsum dersom borttauingen skjedde innenfor en radius på 10km, med et tillegg per ytterligere kilometer. Etter tildeling godtok oppdragsgiver å endre prismodellen slik at radiusen ble økt til 50km for flat pris. Endringen var innenfor de minimis-unntaket, som i norsk rett følger av FOA 28-1 (1) nr. 1 og 2.

Generaladvokaten la til grunn at selv om det kan være tale om en vesentlig endring, betyr ikke dette automatisk at kontraktens natur også er endret. Videre blir det opp til den nasjonale domstolen å vurdere om en prisregulering som opprinnelig bestod av et fast og variabelt element, som senere i realiteten ble endret til å kun inneholde en fastpris.

• Les uttalelsen her