Marthe Kaasa Færø
Nanette Arvesen og Stig Berge representerer syv tidligere styremedlemmer i RenoNorden, som er saksøkt av en investor for å ha gitt uriktige og mangelfulle opplysninger til markedet i forbindelse med en fortrinnsrettsemisjon. Styremedlemmene ble frifunnet i tingretten og lagmannsretten, men ett av spørsmålene i saken skal behandles av Høyesterett. Spørsmålet gjelder et sentralt element i definisjonen av innsideinformasjon: hvilket krav til sannsynlighet gjelder for at fremtidige forhold kan utgjøre innsideinformasjon?
Spørsmålet om hvilket krav til sannsynlighet som skal legges til grunn for å avgjøre om fremtidige forhold utgjør innsideinformasjon skal behandles av Høyesterett i mars 2022. Høyesteretts avklaring av dette spørsmålet er av stor interesse for alle som jobber med børs- og verdipapirrett, fordi man endelig vil få en autorativ kilde for hvilket sannsynlighetskrav som gjelder for at fremtidige begivenheter anses som innsideinformasjon. Dommen vil blant annet få direkte betydning for hva som kan anses som straffbar innsidehandel, samt omfanget av rapporteringsforpliktelsene til alle børsnoterte foretak.
Sakens bakgrunn
Det børsnoterte selskapet RenoNorden hentet NOK 350 millioner i en fortrinnsrettsemisjon i februar 2017. Begrunnelsen for emisjonen var å styrke selskapets finansielle posisjon og å skape "headroom" til låneavtalens krav til forholdet mellom driftsresultat og gjeld ("covenant"). Etter at emisjonen var gjennomført viste det seg imidlertid at den finansielle og operasjonelle situasjonen til selskapet var verre enn det hadde vært mulig å forutse, selv ved grundige estimater. RenoNorden gikk konkurs i september 2017.
En investor som tegnet seg i fortrinnsrettsemisjonen, og deretter også kjøpte aksjer i annenhåndsmarkedet, saksøkte det tidligere styret for å ha gitt mangelfull og uriktig informasjon til markedet.
- Saken har vært en av de få sakene man har om prospektansvar i Norge. Styremedlemmene ble blankt frifunnet for ethvert ansvar i tingretten og lagmannsretten og det er nå rettskraftig avgjort at investoren ikke kan bygge noe krav på prospektet. Begge instanser kom til at styret ikke hadde utvist erstatningsbetingende atferd og det ble til og med uttrykkelig sagt at det var "tett og god oppfølgning fra styrets side av selskapet og den vanskelige situasjon som oppsto", forklarer senioradvokat Nanette Arvesen.
Senioradvokat Nanette Arvesen og partner Stig Berge representerer syv tidligere styremedlemmer i RenoNorden, som er saksøkt av en investor.
Høyesterettssaken
Investoren har anket et konkret spørsmål i lagmannsrettens dom til Høyesterett.
- Anken gjelder bare lagmannsrettens rettsanvendelse og lovtolkning i ett av spørsmålene i saken – nemlig om styret i RenoNorden skulle sendt en børsmelding til markedet i desember 2016 om at det var risiko for at selskapet ville bryte covenanten ved utløpet av fjerde kvartal, selv om risikoen for et slikt brudd ville inntre var lavere enn 50 %. Forutsetningen for at styret skulle ha plikt til å sende en slik børsmelding er at informasjon om et ikke-sannsynlig fremtidig covenant-brudd er innsideinformasjon, sier partner Stig Berge.
Hva som utgjør innsideinformasjon var tidligere definert i verdipapirhandelloven § 3-2, som gjennomførte EUs Market Abuse Directive i norsk rett. Hva som anses som innsideinformasjon følger nå direkte av EUs Market Abuse Regulation (MAR), som er gjennomført i Norge som norsk lov. Definisjonen av innsideinformasjon er imidlertid den samme som tidligere, og dommen vil derfor få direkte betydning for tolkningen av innsidedefinisjonen etter MAR.
Innsideinformasjon foreligger bare dersom vi har å gjøre med en omstendighet eller begivenhet som "har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe". Lagmannsretten konkluderte med at det kreves sannsynlighetsovervekt for å definere en fremtidig begivenhet som innsideinformasjon, og at det i denne konkrete saken ikke på noe tidspunkt var sannsynlighetsovervekt for at selskapet ville bryte covenanten i fjerde kvartal 2016. Motparten hevder at ordlyden i lovteksten og andre rettskilder tilsier at det er tilstrekkelig med en lavere grad av sannsynlighet.
- Basert på de gjeldende rettskildene er det til en viss grad usikkert hvilken grad av sannsynlighet for fremtidige forhold som er påkrevd for å si at det er innsideinformasjon, og det er dette spørsmålet Høyesterett skal behandle og forhåpentligvis gi en avklaring på, sier Nanette, som skal prosedere saken i Høyesterett i mars.
Dom av stor betydning
Innsideinformasjon er et koblingsord som har en rekke rettsregler og rettsvirkninger knyttet til seg, herunder det straffesanksjonerte forbudet mot innsidehandel. I tillegg vil avklaringen få direkte betydning for alle børsnoterte foretak og deres rapporteringsforpliktelser.
- Et lavere sannsynlighetskrav enn sannsynlighetsovervekt vil kunne innebære at mange foretak må endre sine rapporteringsrutiner og at det antakelig vil bli økt bruk av utsatt offentliggjøring fordi flere forhold vil defineres som innsideinformasjon, mener Stig.
Saken gjennomsyres av forholdet mellom norsk rett og EU-retten fordi definisjonen av innsideinformasjon og reglene knyttet til innsideinformasjon følger av EU-reglene som gjelder som norsk lov. I tillegg vil EU-dommen Geltl v Daimler (C-19/11), hvor EU-domstolen har noen uttalelser om sannsynlighetskravet, være en sentral rettskilde i behandlingen for Høyesterett. Dommen fra Norges Høyesterett kan potensielt få innvirkning på EU-retten og hvordan sannsynlighetskravet tolkes i andre europeiske land, siden reglene er fullharmoniserte i hele EU/EØS-området.
- Vi kan derfor forvente at dommen vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra både det praktiske liv og teoretikere i resten av Europa, avslutter Nanette.
