Gjenopptakelse av dom om brudd på forbudet mot innsidehandel

Kjernen i saken var spørsmålet om en investor som avgir en ordre uten å ha innsideinformasjon, men mottar slik informasjon før ordren gjennomføres, plikter å trekke den. Både lagmannsretten og Høyesteretts ankeutvalg svarte i sin tid bekreftende på dette spørsmålet, noe som medførte en dom for investor på 120 dagers ubetinget fengsel.

Den domfelte begjærte gjenåpning av saken i 2024, og kommisjonen har nå enstemmig tatt begjæringen til følge.

Bakgrunn

En investor ble i 2014 dømt i lagmannsretten for brudd på den dagjeldende verdipapirhandelloven § 3-3 om misbruk av innsideinformasjon. Straffen ble satt til 120 dagers ubetinget fengsel. Høyesteretts ankeutvalg nektet senere anke over blant annet lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet, fremmet.

Investoren mottok innsideinformasjon etter at han hadde lagt inn en kjøpsordre hos megler, men før ordren var gjennomført. Lagmannsretten tolket begrepet "kjøp" i forbudet mot innsidehandel som tidspunktet det var inngått bindende avtale mellom kjøper og selger, og fant at investoren hadde en rettslig plikt til å kalle tilbake ordren inntil ordren faktisk var gjennomført, selv om ordren ble plassert før investoren mottok innsideinformasjon. Når investoren ikke trakk den innlagte ordren, foretok han etter rettens vurdering et "kjøp" med innsideinformasjon i strid med innsidehandelsforbudet. Høyesteretts ankeutvalg sluttet seg til denne tolkningen og oppstilte det som gjerne har blitt omtalt som den særnorske "trekkeplikten".

I 2024 begjærte investoren saken gjenopptatt for Gjenopptakelseskommisjonen. Han anførte blant annet at lagmannsretten feilaktig hadde lagt til grunn at det avgjørende er om investoren er i besittelse av innsideinformasjon på gjennomføringstidspunktet for en transaksjon, ikke på tidspunktet for ordreinnleggelse. Han viste til at en slik forståelse fulgte av EØS-retten og dagjeldende Markedsmisbruksdirektiv ("MAD") i EU, som var forsøkt gjennomført i norsk rett og som etter investorens syn tilsa at det var ordretidspunktet som var det avgjørende tidspunktet i det dagjeldende forbudet mot innsidehandel i norsk rett. Påtalemyndigheten hevdet på sin side at lagmannsrettens tolkning var korrekt.

Gjenopptakelseskommisjonens syn på saken

Gjenopptakelseskommisjonen besluttet i november i år enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge. Kommisjonen konkluderte med at det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og at tungtveiende hensyn tilsier at skyldspørsmålet prøves på nytt.

For det første påpekte kommisjonen at verken lagmannsretten eller ankeutvalget vurderte forbudet mot innsidehandel i den dagjeldende verdipapirhandellovens § 3-3 i lys av MAD. Dette til tross for at MAD var et fullharmoniseringsdirektiv, og at lovbestemmelser som gjennomfører EØS-rettslige forpliktelser skal gå foran norske lovbestemmelser.

For det andre fant kommisjonen berettiget tvil om lagmannsrettens forståelse av vurderingstidspunktet som tidspunktet for gjennomført kjøp, ikke ordretidspunket, var i samsvar med MAD.

Ettersom forbudet mot innsidehandel i MAD ble videreført i den gjeldende Markedsmisbruksforordningen ("MAR"), vil også tolkningen av MAR kunne kaste lys over hvilket tidspunkt som var avgjørende etter MAD.

I likhet med MAD, benytter MAR nemlig formuleringen "å erverve". Formuleringen kan isolert sett peke mot avtaletidspunktet, men både fortalen til MAR og fortalen til MAD tilsier at ordretidspunktet er avgjørende. Finanstilsynets veileder til MAR fra februar 2021 legger også til grunn at ordretidspunktet er avgjørende. Dette er også i tråd med hvordan forbudet er forstått i praksis, nemlig at det eksisterer et "trekkeforbud" dersom noen mottar innsideinformasjon etter ordreinnleggelse, men før gjennomføring av handelen. På denne bakgrunn fant kommisjonen det tvilsomt om lagmannsrettens syn på domfeltes plikt til å trekke kjøpsordren etter mottatt innsideinformasjon var forenlig med MAD, og at domfellelsen dermed kan være bygget på feil rettsanvendelse.

Det forelå på denne bakgrunn særlige forhold som gjør at riktigheten av lagmannsrettens dom etter kommisjonens vurdering fremstod som tvilsom. I tillegg tilsa tungtveiende hensyn at skyldspørsmålet blir prøvd på nytt. Kommisjonen besluttet enstemmig derfor å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Vi mener det er helt riktig at saken blir gjenopptatt. For det første er det sentralt av rent prinsipielle grunner å få avklart om den domfelte har sonet i fengsel på uriktig grunnlag, og om dette skyldes en feilaktig tolking av norske regler som gjennomfører våre EØS-forpliktelser. For det andre vil en slik gjenopptakelse gi markedet viktige avklaringer for historiske saker som ble avgjort etter de reglene som gjaldt før gjennomføring av MAR i norsk rett. For det tredje vil en gjenopptakelse gi viktige avklaringer om tolkingen av gjeldende regler. Selv etter gjennomføringen av MAR i norsk rett, har det vært en viss usikkerhet om den tidligere "trekkeplikten" er erstattet av et "trekkeforbud" i alle henseender. Denne usikkerheten skyldes uttalelser fra Økokrim og at den nevnte veilederen fra Finanstilsynet om håndtering av ordresituasjoner, inneholder det de omtaler som en "reservasjon fra ovennevnte utgangspunkt" om at det gjelder et trekkeforbud. Dette mener vi er uheldig og i klar strid med hvordan innsidehandelforbudet forstås og praktiseres ellers i Europa. Det vil derfor være av stor betydning for markedet å få en avklaring av hvordan forbudet skal tolkes i norsk rett, både før og etter gjennomføringen av MAR i norsk rett 1. mars 2021.