ELTIF-forordningen trer i kraft i Norge

Europeiske langsiktige investeringsfond er en type alternative investeringsfond som har vært særskilt regulert i EU siden 2015, og er den eneste fondstypen dedikert til langsiktige investeringer som kan distribueres over landegrenser til både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. ELTIF-forordningen ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen i 2020, men Island har først nå opphevet sitt konstitusjonelle forbehold. Dermed kan forordningen tre i kraft i norsk rett. ELTIF-forordningen inkorporeres ved tilføyelse i AIF-loven.

Forvaltere av alternative investeringsfond kan bruke ELTIF-merkelappen ("European long-term investment fund"), og benytte seg av de rettigheter som følger av ELTIF-forordningen, hvis nærmere bestemte krav er oppfylt, slik som blant annet følgende:

• Forvalteren må ha full konsesjon – ikke bare være registrert – som AIF-forvalter
• Fondet må investere minst 70 % av kapitalen i nærmere bestemte eiendeler (i praksis et vidt investeringsunivers) og resten må investeres i nærmere bestemte likvide midler (samme investeringsunivers som UCITS-fond)
• Det gjelder viktige restriksjoner knyttet til blant annet innløsning av andeler i fondet, diversifisering, shortsalg og bruk av derivater
• Det gjelder viktige investorbeskyttelsesregler, særlig ved markedsføring til ikke-profesjonelle investorer

Nedenfor følger en overordnet omtale av disse og enkelte andre krav som gjelder ELTIF-er.

ELTIF-forordningen er under revisjon i EU, og de foreslåtte endringene i ELTIF-forordningen er også omtalt nedenfor.

Hvorfor ELTIF?

Formålet med ELTIF-merkelappen er å legge til rette for finansiering av selskaper og prosjekter av mer langsiktig karakter, som infrastruktur, forskning og utvikling. I praksis er imidlertid investeringsuniverset til et ELTIF vidt, og kan i prinsippet være en aktuell fondskategori for en rekke fondsforvaltere med full konsesjon etter AIF-loven. ELTIFer er særlig ansett som velegnede til å bidra til finansiering av blant annet den grønne og digitale omstillingen som er viet mye oppmerksomhet i EU, herunder som et viktig redskap til at kanalisere finansiering til små og mellomstore bedrifter (SMBer) og langsiktige prosjekter slik som transportinfrastruktur og bærekraftig energiproduksjon eller -distribusjon.

Fond som oppfyller kravene og godkjennes, kan markedsføres i hele EØS-området etter en notifikasjonsprosedyre, til både profesjonelle og ikke-profesjonelle. Før ELTIF-forordningen, har det ikke eksistert et EU-regelverk for grensekryssende markedsføring av AIF-fond til ikke-profesjonelle. En gjennomføring av regelverket vil dermed kunne bidra til økte muligheter for norske fondsforvaltere, samtidig som fondene kan bidra til økt kapitaltilgang for norske virksomheter som faller inn under forordningens kriterier for kvalifiserte investeringer.

I norsk sammenheng er det særlig interessant at ELTIF-fond har adgang til å yte lån. ELTIF-merkelappen vil derfor utgjøre et viktig unntak fra kredittmonopolet etter finansforetaksloven.

Hvilke investeringer kan ELTIFer gjøre?

For å kvalifisere som et ELTIF, må minst 70 % av fondets investeringer være i nærmere definerte aktiva:

• Kvalifiserte porteføljeforetak: Dette kan være enten (i) et unotert foretak (ikke notert på regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet) eller (ii) et notert foretak som har en markedsverdi på høyst EUR 500 000 000. Selskapet kan ikke være en innretning for kollektiv investering og i utgangspunktet heller ikke et finansforetak. Foretaket må være hjemmehørende i EØS eller et anerkjent tredjeland.
  
  Type investeringer i slike kvalifiserte porteføljeselskaper kan være egenkapitalinstrumenter (eller instrumenter som ligger nær opp til egenkapitalinstrumenter), samt gjeldsinstrumenter utstedt av det kvalifiserte foretaket. Egenkapitalinstrumentene kan også kjøpes i annenhåndsmarkedet, eventuelt utstedes av porteføljeforetaket i bytte mot visse andre instrumenter. I spesielle situasjoner omfattes også egenkapitalinstrumenter utstedt av en majoritetseier i et kvalifisert porteføljeselskap.
• Direkte lån til kvalifiserte porteføljeforetak: Det er ikke et krav at fondet ellers er investert i foretaket, men kreditten må være finansiert av fondets egenkapital (altså ikke ved innlån) og lånet må forfalle i fondets levetid.
• Eierskap til visse realeiendeler verdt minst EUR 10 millioner: Kravene til slike eiendeler knytter seg til at investeringen skal gi en forutsigbar kontantstrøm og at eiendelen gir opphav til økonomiske og sosiale fordeler. Som eksempler på aktuelle realeiendeler kan nevnes transport- og kommunikasjonsinfrastruktur og infrastruktur knyttet til helse og utdanning.
• Andeler i andre ELTIFer, samt visse andre typer alternative investeringsfond (såkalte "EuVECA"-fond og "EuSEF"-fond), under visse forutsetninger.

Øvrige midler (dvs. maks 30 %) kan investeres i samme type investeringer som et UCITS-fond kan investere i. Denne typen investeringer er gjerne likvide. Det er ellers verdt å merke seg at det er gitt visse begrensninger på ELTIFers aktiviteter for øvrig, som at de for eksempel ikke kan drive med shortsalg.

ELTIFer er underlagt ytterligere og nokså vidtrekkende produktregulering, blant annet krav til porteføljesammensetning, diversifisering og konsentrasjonsrisiko. For eksempel kan fondet som hovedregel ikke investere mer enn 10 % av sin kapital i instrumenter utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifisert porteføljeforetak.

Videre er det gitt praktisk viktige restriksjoner knyttet til innløsning av andeler i fondet. Som et utgangspunkt kan innløsning ikke skje før fondets levetid opphører, men det er mulig – under nærmere vilkår – å oppstille egne regler for dette for det enkelte ELTIF-fond.

Krav til markedsføring av ELTIFer

Forordningen oppstiller en rekke opplysningskrav for markedsføring av ELTIFer, herunder krav til prospekt der nærmere angitt informasjon skal inntas, som for eksempel opplysninger om fondets illikvide karakter og detaljerte kostnadsopplysninger.

Særlige krav stilles dersom et ELTIF skal markedsføres overfor ikke-profesjonelle investorer. For å sikre at slike investorer kan ta en velbegrunnet beslutning og få full kunnskap om de tilknyttede risikoene, skal det offentliggjøres et nøkkelinformasjonsdokument (Key Information Document eller "KID") i samsvar med den såkalte PRIIPs-forordningen (forordning (EU) nr 1286/2014).

I tillegg kan et ELTIF kun markedsføres til ikke-profesjonelle etter forutgående investeringsråd fra forvalter eller distributør med en tilhørende egnethetstest. Skal forvalteren fremsette tilbud direkte selv, må forvalter ha tilleggstillatelse til å yte investeringsrådgivning.

Forvalter skal også på mer generelt grunnlag ha interne rutiner for å vurdere om produktet er egnet for markedsføring til ikke-profesjonelle, hensyntatt fondets levetid og investeringsstrategi.

Det gjelder også andre særskilte investorbeskyttelsesregler for ikke-profesjonelle investorer, som ikke er omtalt her.

Gunstige kapitalkrav for investorer underlagt Solvens II (forsikringsselskaper og pensjonskasser)

Forsikringsselskaper og (norske) pensjonskasser underlagt Solvens II vil kunne oppnå gunstige kapitalkrav etter markedsrisikomodulen ved investeringer i gjeld eller egenkapital utstedt av et ELTIF, sammenlignet med investeringer i andre unoterte investeringer.

Kommende endringer i EU

19. oktober 2022 ble Rådet og Parlamentet enige om enkelte endringer av ELTIF-forordningen. Formålet med endringene er å gjøre ELTIFer mer attraktive, ettersom det er etablert relativt få ELTIF-er i EU.

De foreløpig foreslåtte endringene innebærer å:

• utvide investeringsuniverset for ELTIFer, blant annet ved å øke grensen for markedsverdien til SMBer som kan kvalifisere for ELTIF-porteføljer,
• øke diversifiseringsgrensene,
• åpne for fullstendige fond-i-fond-strukturer, slik at et ELTIF kan være 100 % investert i fond som hverken er ELTIFer eller UCITS, men likevel slik at fondet aldri har mer enn 10 % av verdien sin investert i ett fond,
• opprette et klart skille mellom ELTIFer som markedsføres til henholdsvis profesjonelle og ikke-profesjonelle slik at investorbeskyttelsen kan relativiseres, og
• åpne for delvis open-ended ELTIFer.

Merk at den norske endringsloven inkorporerer ELTIF-forordningen slik den nå er, slik at eventuelle endringer må gjøres gjennom ny EØS-prosess.

For mer informasjon eller ved behov for bistand, ta kontakt med Thommesens kapitalforvaltningsgruppe.