Det rettslige rammeverket for vannkraft i Norge

Denne artikkelen ble sist oppdatert 18. november 2025.

Utbygging av vannkraftverk krever som den store hovedregel konsesjon etter vassdragslovgivningen; vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og/eller vannfallrettighetsloven. Tidligere måtte konsesjoner for større utbygginger behandles i Kongen i statsråd. Fra september 2025 er imidlertid NVE delegert myndighet til å fatte alle førstinstansvedtak etter vassdragslovene, med noen få unntak (f.eks. der loven krever samtykke fra Stortinget).

Etter vassdragsreguleringsloven har NVE nå fått myndighet til å meddele konsesjon for vassdragsreguleringer og -overføringer, samt for vannkraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh. Videre har NVE blant annet blitt tillagt kompetanse til å avslå konsesjonssøknader, fatte vedtak i revisjonssaker og i saker om nedleggelse av vannkraftverk, samt omgjøre gitte konsesjoner. Energidepartementet tjener derfor bare som klageinstans for NVEs vedtak etter vassdragsreguleringsloven.

NVE har også blitt tildelt myndighet til å meddele ervervskonsesjon etter vannfallrettighetsloven, samt til å sette vilkår for konsesjonen, omgjøre konsesjonsvilkår og fatte vedtak i revisjonssaker. Energidepartementet har likevel beholdt myndigheten til å fatte vedtak om (i) overdragelse av andel i selskap med begrenset ansvar, (ii) overdragelse av 90 % andel i selskap og (iii) erverv av eierandel i andre selskaper (§§ 23, 24 og 26). Tilsvarende som for vassdragsreguleringsloven, tjener Energidepartementet også som klageinstans for NVEs vedtak etter vannfallrettighetsloven.

NVE er også vassdragsmyndighet etter vannressursloven. Dette innebærer at NVE nå har myndighet til å behandle konsesjonssøknader fra 1 MW opp til 40 GWh (over 40 GWh behandler NVE etter vassdragsreguleringsloven). Tidligere hadde NVE bare kompetanse til å behandle tiltak opp til 10 MW, og kompetansen har derfor blitt betydelig utvidet. Energidepartementet er også etter vannressursloven klageinstans for vedtak fattet av NVE. Saksgangen skiller seg noe for større og mindre utbyggingssaker etter vassdragslovgivningen. Mindre kraftverk som behandles etter vannressursloven er underlagt noe enklere saksbehandlingsregler enn større prosjekter, hvilket bidrar til raskere behandling av disse prosjektene. NVE har utarbeidet flere veiledere for de ulike søknadsprosessene.

I tillegg til konsesjon etter vassdragslovgivningen og anleggskonsesjon etter energiloven for de elektriske anleggene, kan eieren av et vannkraftverk etter omstendighetene også ha behov for å innhente tillatelser etter annet lovverk. I tillegg må tiltakshaver avklare forholdet til kommunale planer.

For stor vannkraft oppstiller vannfallrettighetsloven (tidligere industrikonsesjonsloven) krav om offentlig eierskap, herunder at 2/3 av stemmer og kapital må tilhøre offentlig eier. I tillegg kreves det konsesjon etter vannfallrettighetsloven for å erverve fallrettigheter som er over konsesjonsgrensene i loven. Transaksjoner og omorganiseringer kan utløse konsesjonsplikt eller medføre behov for myndighetenes samtykke for overføring av konsesjoner, eller for overføring av aksjer og andeler i selskaper som innehar konsesjonspliktige rettigheter.

Konsesjonsvilkår og revisjonsprosessen

Det fastsettes vilkår i vassdragskonsesjonene for å avbøte og forhindre skader på blant annet miljø, natur eller samfunn. Disse vilkårene er både standardiserte og mer spesifiserte, og kan knytte seg til ulike faser av prosjektet (blant annet utbyggingsfasen- og driftsfasen). Særskilt for vassdragskonsesjoner er vilkår knyttet vannslipping og minstevannføring. For større utbygginger fastsettes et manøvreringsreglement.

For stor vannkraft fastsettes det videre vilkår om konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Disse vilkårene går henholdsvis ut på at eieren av vannkraftverket blir forpliktet til å levere en andel av kraften som produseres til kommune(ne) som blir berørt av utbyggingen (konsesjonskraft) og til å betale en fastsatt avgift til staten og kommunene som blir berørt av vannkraftverket (konsesjonsavgift).

Både vassdragslovgivningen og konsesjonene åpner for at konsesjonsvilkårene etter en gitt tidsperiode kan revideres, og i vassdragsreguleringsloven er det nå inntatt en egen bestemmelse om at alle konsesjoner kan revideres fra 19. juni 2022. Formålet med revisjon av konsesjonsvilkårene er blant annet å bedre miljøforholdene i de berørte vassdragene. Revisjonsadgangen gir imidlertid myndighetene kun adgang til å revidere konsesjonsvilkårene, og ikke selve konsesjonen.

Ved krav om revisjon av vilkår vil kravstiller ofte hevde at det er grunnlag for å innføre nye, endrede og/eller tyngende vilkår, blant annet (nye) krav til minstevannføring og endring av manøvreringsreglementet. Slike vilkår kan få konsekvenser for produksjonsvolumet, samt kostnader knyttet til innarbeidelsen og eventuell oppfølging av vilkårene. Slike krav må normalt avveies mot andre hensyn, slik som hensynet til ivaretakelse av fornybar produksjonskapasitet, flomsikring og forsyningssikkerhet. Privatrettslige forhold omfattes ikke av en revisjon, og normalt omfattes heller ikke økonomiske vilkår.

Opprustnings- og utvidelsesprosjekter

I hovedsak skjedde utbyggingen av den store norske vannkraftproduksjonen fra 1950- til og med 1980-tallet, noe som gjør at det i nyere tid har aktualisert seg et behov og mulighetsrom for både oppgraderinger og reinvesteringer av kraftverkene. Med opprustningstiltak menes prosjekter og tiltak som ikke krever utnyttelse av mer vann eller nytt fall. Det kan for eksempel være å bytte ut komponenter når kraftverket nærmer seg forventet levetid. Disse tiltakene er ofte innenfor gjeldende konsesjon og er derfor fritatt for ny konsesjonsbehandling. Dette i motsetning til utvidelsesprosjekter, som innebærer at kraftverket bygges om slik at ytterligere vann blir utnyttet eller at fallhøyden øker. Slike utvidelsesprosjekter må gjennom en konsesjonspliktvurdering og eventuell påfølgende konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen.

Fordelen med opprustnings- og utvidelsesprosjekter er at det kan gi økt vannkraftproduksjon med begrenset påvirkning av miljøet rundt. I følge NVEs beregninger er det antydet at for kartlagte prosjekter er det samlede potensialet for opprustnings- og utvidelsesprosjekter omtrent 6-8 TWh. På bakgrunn av dette blir slike prosjekter ofte trukket frem som et alternativ til ytterligere kraftutbygging.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om det rettslige rammeverket for vannkraft i Norge.