CJEU avviser Fugro NV's anke mot Pillar II-direktivet - konsekvenser for rederier og global minimumsskatt

Fugro-saken

Det Nederlandske selskapet, Fugro NV, mente at deler av Pillar II-direktivet var ugyldig. Selskapet viste til at unntaket for skipsfartsinntekter under Pillar II-direktivet ikke er forenlige med EU's allerede godkjente rederiskatteordninger. Selskapet mente at direktivet dermed undergravde tonnasjeskatteregimet ved å kunne påføre rederier top-up-skatt til tross for skattefritak etter nasjonale ordninger som var forankret og godkjent i medhold av EU's State Aid Guidelines. Konsekvensen er en urimelig forskjellsbehandling mellom skipsfartsselskaper.

General Court avviste søksmålet og begrunnet dette med at selskapet ikke var "individuelt berørt" siden direktivet har generell anvendelse. I ankesaken vurderte CJEU særlig om Fugro tilhørte en "begrenset krets" av personer som var individuelt berørt. Domstolen konkluderte med at selskaper under rederiskatteordningene ikke utgjør en slik avgrenset og lukket krets og dermed at Fugro ikke var "individuelt berørt" av direktivet.

Avgjørelsen fra CJEU er endelig og kan ikke ankes. For konsern som omfattes av Pillar II vil derfor selskaper som har skattefrie inntekter under rederiskatteordninger fortsatt risikere at hele eller deler av den skattefrie inntekten likevel kommer til beskatning under Pillar II regelverket.

Forholdet til den norske rederiskatteordningen

På flere områder er skipsfartsunntaket i Pillar II betydelig mer begrenset enn den inntekt som er skattefri under den norske rederiskatteordningen. Vi erfarer at dette skaper svært uheldige konsekvenser for en rekke selskaper med aktivitet innenfor både tradisjonell shipping og offshore shipping. Ved at hele eller deler av inntekten for slik selskaper reelt underlegges opptil 15% skatt under Pillar II, får disse selskapene vesentlig dårligere betingelser enn konkurrenter som har skattefritak under den norske rederiskatteordningen, men som ikke er omfattet av Pillar II på grunn av inntektsterskelen.

På følgende områder ser vi sentrale forskjeller mellom skipsfartsunntaket i Pillar II og den norske rederiskatteordningen:

• Ledelse: Pillar II krever at den strategiske eller kommersielle ledelsen av alle de omfattede skipene utøves fra jurisdiksjonen der konsernenheten er lokalisert. Den norske rederiskatteordningene har ikke krav om kommersiell eller strategisk ledelse skal finne sted i Norge eller innenfor EU/EØS.
• Skipsfartsinntekt: Inntekt som er skattefri under Pillar II er langt mer avgrenset enn under rederiskatteordningen. Det vises til:
  • "Internasjonal skipsfartsinntekt": Norsk rederiskatteordning har ikke krav om at skipene opererer i "internasjonal" fart. Ordningen omfatter også innenriks fart såfremt denne oppfyller kravet til utseilt distanse. Kravet om "internasjonal" skipsfart får spesielt betydning for selskaper innenfor offshore service, vindmølleaktivitet og brønnbåter.
  • "Transport av passasjerer og gods": Den norske rederiskatteordningen omfatter også annen aktivitet enn ren transportaktivitet, for eksempel inntekt fra hjelpefartøy og entreprenørvirksomhet (på visse vilkår) innenfor offshoreservice, og oppsetting- og reparasjon av vindmøller til havs.
  • Salg av eiendeler: Skipsfartsunntaket i Pillar II omfatter i hovedtrekk driftsinntekter. Gevinst ved salg av skip omfattes også dersom selger har eiet skipet i minst 1 år. Dette innebærer at salg av nybyggkontrakter ikke omfattes av Pillar II unntaket. Det samme gjelder andre skipsrelaterte eiendeler, som overføring av leiekontrakter for skip. Den norske rederiskatteordningen har ingen slike begrensninger og gevinst ved salg av slike eiendeler er skattefrie uten krav til eierperiode.
    

• Tilknyttet virksomhet: en rekke inntektstyper som er fullt ut skattefri under den norske rederiskatteordningen er det knyttet begrensninger til under Pillar II:
  • Omfang: Samlet inntekt fra "tilknyttet virksomhet" for konsernenheter lokalisert i samme jurisdiksjon kan ikke overstige 50% av konsernenhetenes samlede inntekt fra internasjonal skipsfart i jurisdiksjonen. Den overskytende inntekt vil i tilfelle være utenfor skipsfartsunntaket i Pillar II.
  • Definisjon av "tilknyttet virksomhet": Omfatter blant annet ekstern bareboat utleie som ikke overstiger 3 år. Bareboat utleie over 3 år vil ikke kvalifisere for skipsfartsunntaket i Pillar II. Bareboat utleie under 3 år anses som tilknyttet virksomhet og omfattet av omfangsbegrensningen i kulepunktet over.
    
    Den norske rederiskatteordningen har ikke slike begrensninger utover den generelle begrensingen om at samlet tonnasje på bareboat vilkår ikke kan overstige 40% av den rederibeskattede selskapsgruppens samlede tonnasje (tradisjonell shipping). For offshore shipping er begrensningen 50%. Rederiskatteordningen har også en definisjon av bareboat som innebærer at en rekke formelle bareboat kontrakter ikke anses som bareboat kontrakt i relasjon til utleiebegrensningen, f.eks. der et konserntilknyttet selskap står for mannskap. Pillar II har ingen slik definisjon.

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker bistand med en vurdering av hvordan Pillar II-reglene kan berøre deres operative virksomhet og hvorvidt regelverket får konkrete konsekvenser i eventuelle transaksjonssituasjoner.

Siste status i Pillar II og «side‑by‑side»‑løsningen

Vi viser til tidligere nyhetsbrev om USA sin holding til Pillar II og forslag til gjengjeldelseskatter mot personer og selskaper som er skattemessig bosatt i land som USA hevder ilegger ekstra-territoriale og diskriminerende skatter mot amerikanske selskaper (her, her og her)

Som en konsekvens av dette publiserte G7 den 28. juni 2025 en felles uttalelse om en "side-by-side" løsning som innebærer at amerikanske morselskaper kan bli unntatt global minimumsskatt etter "Income Inclusion Rule" (IIR) regelen og "Undertaxed Payment Rule" (UTPR) regelen. Bakgrunnen for side-by-side løsningen er at amerikanske lokale regler for beskatning av lavskatt inntekter, f.eks. Global Intagible Low-Taxed Income (GILTI), skal anerkjennes som ekvivalent til Pillar II.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til detaljene for reglene, bl.a. hvorvidt reglene også vil omfatte amerikanske underkonsern der øverste morselskaper er hjemmehørende utenfor USA. Intensjonen er at en fremforhandlet løsning skal være på plass innen 31. desember 2025. Det gjenstår også drøftelser knyttet til om slike regler i US reelt er tilsvarende GLoBE reglene. USA har gitt uttrykk for at dersom en løsning om et side-by-side system ikke oppnås vil de på nytt vurdere å innføre gjengjeldelsesskatter slik tidligere foreslått.