Utredningsoppdrag om endringer i bankenes kapitalkrav

Departementet understreker at en videre utsettelse av systemrisikobufferkravet for standardmetodebankene derfor ikke er nødvendig av konkurransemessige hensyn.

Gjennomføring av CRR3/CRD6 i norsk rett

Som nevnt i egen nyhetssak 27. juni 2023 oppnådde Parlamentet og Rådet samme dag politisk enighet om gjennomføring av de siste delene av Basel II, dvs. CRR 3 og CRD VI. Det er nå ventet at forslaget formelt vil vedtas innen kort tid. Gjennomføring av regelverket vil innebære en ny standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og et nytt kapitalkravsgulv for banker som bruker interne modeller (IRB-banker). Standardmetoden vil bli mer risikosensitiv enn dagens metode, og kan - etter omstendighetene - gi lavere kapitalkrav for lån med lav belåningsgrad. Økning i risikosensitiviteten vil særlig være av betydning for utlån med pant i fast eiendom.

Ved gjennomføring av regelverket vil det kunne bli likere kapitallkrav for små og mellomstore banker som bruker standardmetoden og de større bankene som bruker IRB-modeller. Kort fortalt vil lavere risiko gi lavere risikovekter. I så måte vil det være viktig med god informasjon om utvikling i eiendomspriser. Ellers må det antas at fokuset for norske banker i stor grad fremover vil være enda mer rettet mot en helhetlig og konsistent risikostyring.

I EU er det fortsatt forventet at CRR III skal gjelde fra 1. januar 2025, men med visse overgangsregler. Gjennomføringsfristen for CRD VI er satt til midten av 2025.

Regelverket er antatt EØS-relevant og Finansdepartementet har i dag gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 og CRD VI. I den forbindelse skal Finanstilsynet vurdere virkninger og hvordan nasjonale valg i regelverket eventuelt bør benyttes. Finansdepartementet har som mål at ny standardmetode og de øvrige endringene i CRR3 skal gjelde i Norge samtidig som i EU, dvs. fra 1. januar 2025. Departementet tar også sikte på å gjennomføre CRD6 innen de samme fristene som i EU.

Nye krav til kapitalsammensetning for pilar 2-vedtak

Finansdepartementet har hatt på høring Finanstilsynets forslag om endringer i rammeverket for fastsettelse av pilar 2-krav og såkalt kapitalkravsmargin, herunder endringer som følger av CRD5-direktivet, se også egen nyhetssak om dette her. Finansdepartementet ba i høringsbrevet særlig om innspill til om det bør fastsettes en overgangsregel om at nye krav til kapitalsammensetning for pilar 2-krav senest skal gjelde fra 31. desember 2023. Finansdepartementet har i dag bekreftet dette innføringstidspunktet.

Dersom dette innebærer en innføring i samsvar med forslaget i Prop. 147 LS (2020-2021), vil det for pilar 2-krav bety at minst tre fjerdedeler skal oppfylles med kjernekapital, herunder annen godkjent kjernekapital (AT1 og AT2 (som ansvarlig lån)), og at minst tre fjerdeler av dette igjen skal oppfylles med ren kjernekapital (i prinsippet krav om at 56,25 prosent skal oppfylles med ren kjernekapital). Her kan imidlertid Finanstilsynet - i samsvar med gjeldende rundskriv 3/2022 - beslutte en høyere andel ren kjernekapital dersom det er "nødvendig på grunn av særlige, foretaksspesifikke forhold".

Overgangsregelen vil om kort fastsettes i forskrift. Av betydningen for standardmetodebankene understreker Finansdepartementet at disse bankene "i gjennomsnitt [vil] få redusert kravet til ren kjernekapital med omtrent 1 prosentpoeng som følge av endringen, som tilsvarer 2/3 av økningen i systemrisikobufferkravet fra kommende årsskifte."

Kapitalkrav for landbrukseiendomslån

Finansdepartementet har tidligere bedt Finanstilsynet vurdere enkelte aspekter ved bankenes kapitalkrav for landbrukseiendomslån. Finanstilsynet mener at EØS-regelverket krever at hver eiendom anses enten som en bolig- eller næringseiendom, som har betydning for hvor høyt bankens kapitalkrav blir. I den forbindelse har Finanstilsynet uttalt at konsesjonsgrensen fortsatt bør være utgangspunktet for om en landbrukseiendom skal anses som bolig- eller næringseiendom, men åpnet også for at bankene i det enkelte tilfellet, både for eiendommer over og under konsesjonsgrensen, kan vurdere hva som er landbruks­eiendommens dominerende bruksformål ut fra de konkrete omstendigheter. Dette er antatt å gi bankene fleksibilitet til å behandle landbrukseiendomslån ut fra eiendommens faktiske bruksformål.

Finanstilsynet har videre vist til at regelverket åpner for at nasjonale myndigheter kan differensiere risikovekter for ulike segmenter innen næringseiendomslån, dersom tapshistorikken og fremtidsutsiktene tilsier det. Lavere risikovekter innebærer lavere kapitalkrav for banken. Selv om tilsynets foreløpige gjennomgang indikerer at risikoen er lav, er det Finanstilsynet oppfatning at det tilgjengelige tallgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne fastsette lavere risikovekter for landbrukseiendomslån på nåværende tidspunkt.

Av disse grunner har Finansdepartementet også i dag bedt tilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for å kunne konstatere om det er grunnlag for å redusere risikovektene for landbrukseiendomslån. Finanstilsynet har fått frist til 29. februar 2024 til å besvare dette oppdraget. Det vil i tilfelle bety at risikovektene for landbrukseiendomslån kan reduseres fra 100 til 50 prosent, og Finansdepartementet uttaler at det vil følge opp svaret fra tilsynet så raskt det foreligger.