Statsbudsjettet 2027: Dette er de viktigste forslagene

Regjeringen Støre la i dag frem forslaget til statsbudsjettet for 2027. Som forventet byr budsjettet på få overraskelser i påvente av at regjeringen tidlig neste år vil legge frem en stortingsmelding om skattereform som skal danne grunnlaget for et bredt skatteforlik. Det har vært spenning knyttet til reglene om skattemessig innbetalt kapital, men forslag til endringer er fortsatt til vurdering i departementet. Departementet foreslår noen endringer på andre områder og vi oppsummerer i dette nyhetsbrevet de mest sentrale forslagene.

For havbruksnæringen er det verdt å merke seg at regjeringen, til tross for Stortingets anmodning om avvikling, vil videreføre Prisrådet for havbruk for inntektsåret 2027. Dette omtaler vi nærmere i et eget nyhetsbrev.

Formuesskatten

Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten for 2027, men bunnfradraget foreslås økt fra 1 900 000 til 1 990 000 kroner (3 980 000 for ektepar).

Utvidelse av aksjesparekontoen

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som Euronext Growth:

• Etter dagens regler kan midler på aksjesparekonto bare investeres i aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS som er notert på børs eller annet regulert marked, og i andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS.
• Regjeringen foreslår at også aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på MHF, skal kunne eies gjennom aksjesparekonto. Kravet om at selskapet må være hjemmehørende i EØS videreføres. Regjeringen vurderer også å utvide ordningen ytterligere, blant annet til rentefond. Departementet tar sikte på å sende et slikt forslag på høring i løpet av 2026.
• Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2027. Det foreslås ingen overgangsregel som gjør det mulig å overføre aksjer eller egenkapitalbevis på MHF som allerede eies utenfor aksjesparekonto, til aksjesparekonto uten realisasjonsbeskatning.

Regjeringen skjerper Skattefunn-ordningen

Regjeringen foreslår endringer for å motvirke uønskede skattetilpasninger og -unndragelser gjennom Skattefunn-ordningen:

• Fradrag gis kun for kostnader som er pådratt etter at Forskningsrådet har godkjent prosjektet. Samtidig oppheves garantifristen for søknader mottatt før 1. september.
• For konsern innføres en samlet fradragsramme på 25 mill. kroner.
• Ingen fradrag for FoU-kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Endringer i suppleringsskatteloven og suppleringsskatteforskriften

Finansdepartementet foreslår å gjennomføre side-by-side-pakken i de norske suppleringsskattereglene og holder i hovedsak fast ved høringsforslaget.

• Inclusive Framework vedtok 5. januar 2026 en administrativ veiledning, ofte omtalt som "side-by-side-pakken", med fire nye Safe Harbour-regler. Den midlertidige Safe Harbour-regelen for land-for-land-rapportering ble også forlenget med ett år. Pakken er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev 13. januar 2026.
• Finansdepartementet sendte 4. juni 2026 på høring et forslag om å gjennomføre januar-veiledningen og en veiledning av 18. mai 2026 i norsk rett, se vårt nyhetsbrev 16. juni 2026. Høringsnotatet inneholdt også utkast til forskriftsbestemmelser.
• Departementet fremmer lovforslag slik det ble sendt på høring. Forslaget går ut på at hver Safe Harbour-regel får sin egen forskriftshjemmel i et nytt kapittel 8 i suppleringsskatteloven, og at den generelle hjemmelen i § 5-7 oppheves. Det nærmere innholdet i reglene skal fastsettes i forskrift.
• Endringene foreslås i hovedsak å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Opphevelsen av § 5-7 foreslås å tre i kraft 4. januar 2027.

Departementet kommenterer også høringsinnspill om at forholdet mellom suppleringsskattereglene og andre regler i skatteloven ikke er tilstrekkelig avklart. Departementet viser blant annet til en tolkningsuttalelse 20. august 2026 om at endret lavskattlandstatus ikke utløser uttaksskatt for NOKUS-selskaper. Utover dette påpeker Departementet at de fremover vil vurdere behovet for endringer i øvrige tilstøtende regler i skatteloven.

Merverdiavgift, særavgifter og toll

Det er få nyheter på merverdiavgiftsområdet. Den viktigste endringen er at fritaket for elbiler fases videre ut, ved at beløpsgrensen halveres fra kr 300 000 til kr 150 000. Særavgiftene foreslås i hovedsak bare prisjustert med 2,7 pst. Unntaket er klimaavgiftene, som økes videre i tråd med opptrappingsplanen. Veibruksavgiften på drivstoff reduseres samtidig, slik at de samlede avgiftene på bensin og diesel forutsettes uendret. På tollområdet foreslås tollavgiften på klær og tekstiler redusert og forenklet, og regjeringen vil videre utrede spørsmålet om toll på lavverdivarer. Nevnte endringer mv. kan punktvis oppsummeres som følger:

Merverdiavgift

• Beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler etter merverdiavgiftsloven § 6-8 foreslås redusert fra kr 300 000 til kr 150 000 med virkning fra 1. januar 2027. Fritaket er varslet avviklet i sin helhet fra 2028. Endringen gjelder også innførsel og leasing. For leasingkontrakter der bilen er levert til kunden før 1. januar 2027, foreslås en overgangsregel som innebærer at beløpsgrensen på kr 300 000 fortsatt gjelder.
  • Fritaket for merverdiavgift ved transport av postsendinger til utlandet foreslås utvidet.

Klima- og miljøavgifter

• Den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter og HFK/PFK og SF6 foreslås økt fra kr 1 639 til kr 1 900 per tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer en økning på 13 pst. utover prisjustering. Regjeringen viderefører opptrappingsplanen mot om lag 2 400 2025-kroner i 2030 og 3 400 2025-kroner i 2035.
  • For å skjerme veitrafikken mot økningen foreslås veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel redusert fra kr 2,28 til kr 1,84 per liter. Veibruksavgiften på bensin foreslås redusert fra kr 3,77 til kr 3,37 per liter. Regjeringen forutsetter at den totale avgiftsbelastningen på bensin og diesel vil videreføres nøytralt.
  • Det foreslås innført CO2-avgift på naturgass og LPG som brukes i kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser i virksomheter som ikke er kvotepliktige. Satsen skal tilsvare 25 pst. av det generelle avgiftsnivået, dvs. kr 0,95 per Sm3 naturgass og kr 1,43 per kg LPG. Regjeringen begrunner forslaget blant annet med at et fortsatt fritak kan utgjøre ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen.
  • Den reduserte satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart foreslås økt fra kr 797 til kr 972 per tonn CO2. Satsen foreslås også å gjelde offshorefartøy på 5 000 bruttotonn eller mer, som blir kvotepliktige fra 1. januar 2027.
  • Regjeringen tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030 og vil forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for 2028–2029. En videreføring av avgiftsfritaket utover 2027 forutsetter godkjenning fra ESA.

Øvrige særavgifter

• Særavgiftene foreslås i hovedsak prisjustert med 2,7 pst. Den nye særavgiftsloven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027. Hovedreglene om blant annet avgiftsplikt og beregning, som i dag i stor grad står i forskrift, vil da følge av loven.
  • Fritaket for trafikkforsikringsavgift foreslås utvidet fra lette elektriske varebiler til alle elektriske varebiler. Endringen gjelder forsikringer som tegnes eller fornyes etter 1. mars 2027.
  • CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten overføres fra 1. januar 2027 til særavgiftsloven, og forvaltningen overføres til Skatteetaten. Avgiften for perioden 1. juli til 31. desember 2026 skal likevel rapporteres og betales til Sokkeldirektoratet innen 1. april 2027.

Toll

• Tollavgiften på klær og tekstiler varierer i dag mellom 5,6 og 10,7 pst. av tollverdien. Den foreslås redusert til én felles sats på 5 pst. Dette gir en avgiftslettelse på om lag 675 millioner kroner. Forslaget begrunnes med at det vil redusere forskjellsbehandlingen mellom norske importører og utenlandske selgere som er registrert i VOEC-ordningen.
  • Stortinget har bedt regjeringen utrede toll og eventuelt kontrollgebyr på lavverdipakker. Regjeringen har ikke fremmet noe forslag, men vil komme tilbake til spørsmålet.

Endringer i skattesatser mv.

• Den alminnelige skattesatsen på 22 prosent beholdes.
• Departementet foreslår at personfradraget økes til NOK 120 180, mens øvre grense for minstefradragene for lønn/trygd og pensjon økes til henholdsvis NOK 99 550 og NOK 77 950.
• Satsene under trinnskatten beholdes uendret, men innslagspunktet for trinnskatt økes med forventet lønnsvekst.
• Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentpoeng, til henholdsvis 7,4 prosent på lønns- og trygdeinntekt og 10,6 prosent på næringsinntekt.

Diverse andre skatteendringer

Firmabilbeskatning

Fordelen ved privat bruk av firmabil settes til 20 prosent av listeprisen som ny, pluss et fast beløp for kostnader som varierer etter motortype (fra 16 200 kroner for elbil til 39 700 kroner for bensinbil).

Arv og gave av bolig og fritidseiendom

Når en bolig eller fritidsbolig mottas ved arv eller gave, settes inngangsverdien til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. Dette gjelder der arvelater eller giver kunne ha solgt eiendommen skattefritt. Ved et senere salg beregnes gevinst eller tap ut fra denne verdien.

I samsvar med høringsnotatet foreslår departementet en endring i reglene om realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave. Forslaget innebærer at dersom eiendommen realiseres innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet, skal verken gevinst være skattepliktig eller tap gi fradragsrett.

Omtalesaker

Skattemessig innbetalt kapital

I høringsnotatet av 15. oktober 2025 la Finansdepartementet opp til at reglene for skattemessig innbetalt kapital skulle endres med virkning fra 1. januar 2027. I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslås det likevel ingen endringer, og dagens regler gjelder dermed inntil videre.

Dokumentavgift - riving og rehabilitering av eksisterende bygninger

Ved førstegangsoverføring av nyoppførte bygg og bygg under arbeid beregnes dokumentavgiften bare av tomteverdien. Skattekommisjonen har pekt på at dette kan gjøre det gunstigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Departementet har vurdert å oppheve særregelen eller å utvide den til rehabiliterte bygg, men foreslår ingen endringer.

Havbruk og grunnrenteskatt

Det var ikke ventet store endringer i grunnrenteskatten på havbruk i årets budsjett, og regjeringen foreslår bare én avgrenset lovendring. Det mest overraskende er likevel omtalen av Prisrådet for havbruk. Stortinget vedtok i juni 2026 å be regjeringen legge frem forslag om å avvikle både ordningen med normpris og Prisrådet fra og med inntektsåret 2027. Til tross for dette går regjeringen ikke inn for en avvikling, men vil videreføre ordningen også for inntektsåret 2027.

Forslag om videreføring av prisrådet for havbruk for 2027

• Stortinget ba 5. juni 2026 regjeringen om å legge frem forslag om å avvikle normprisordningen og Prisrådet for havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2027.
• Regjeringen følger ikke opp Stortingets anmodning fra 2026. Etter regjeringens syn er det nødvendig å videreføre prisrådet for inntektsåret 2027 for å unngå at grunnrenteskatten uthules, at etterlevelseskostnadene øker og at forutsigbarheten svekkes.
• Departementet utreder to hovedspor. Det ene er at prisrådet avvikles og at selskapene selv fastsetter markedsverdien ved merdkanten. Det andre er at bindende normpriser videreføres, men med justeringer i dagens modell:
  1. Med egenfastsetting vurderes blant annet utvidet opplysningsplikt til Skatteetaten, lovfestede rammer for prisfastsettingen, standardiserte justeringer ved tilbakeregning til merdkanten og et senere skatteavregningspunkt, for eksempel etter slakt.
  2. Med normpriser vurderes forenklet rapportering, unntak for de minste aktørene, normpriser bare for salg mellom parter i interessefellesskap og normpris knyttet til en prisindeks.
• Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på høring våren 2027. En nærmere vurdering og et forslag skal etter planen legges frem i statsbudsjettet for 2028.

Fratrekk for avgift på oppdrettsfisk avgrenses

• I dag kan avgift på oppdrettsfisk trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Det gjelder også avgift på tillatelser til særlige formål (forskning, utvikling, visning, undervisning og stamfisk), selv om disse tillatelsene ikke er grunnrenteskattepliktige.
• Regjeringen foreslår at fratrekksretten etter skatteloven § 19-9 bare skal gjelde for de samme tillatelsene som er grunnrenteskattepliktige, altså de ordinære matfisktillatelsene. Avgift på tillatelser til særlige formål kan i stedet føres til fradrag i alminnelig inntekt etter de vanlige reglene.
• Departementet begrunner forslaget med at dagens regler gir en utilsiktet asymmetri som uthuler grunnrenteskatten. De mener også at reglene gir insentiv til å plassere tillatelser til særlige formål i samme selskap som matfisktillatelsene.
• Ifølge proposisjonen har 16 av de 91 grunnrenteskattepliktige selskapene også tillatelser til særlige formål. Selskaper som har både slike tillatelser og ordinære tillatelser, men som ikke betaler grunnrenteskatt på grunn av bunnfradraget, vil etter forslaget få fradrag i alminnelig inntekt for avgiften på tillatelsene til særlige formål.
• Endringen foreslås gitt virkning fra og med inntektsåret 2027. Provenyøkningen anslås til om lag 30 mill. kroner.
• I tillegg foreslås språklige rettelser i skatteloven §§ 19-4 og 19-9, slik at "produksjonsavgift" erstattes med dagens betegnelse "avgift på oppdrettsfisk". Rettelsene foreslås å tre i kraft straks.

Produktkrav i fiskerinæringen

• Næringsdepartementet anbefaler å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene fra 1,6 til 1,2 prosent av førstehåndsverdien i 2027.