Logg inn
Fagstoff

Siste nytt innen forbruker og marked | Oktober 2026

GETTYIMAGES 1284435908

I denne utgaven kan du blant annet lese om regjeringens Forbrukeragenda 2030, nye uttalelser fra Næringslivets konkurranseutvalg om produktdesign og markedsføringspåstander, og gruppesøksmålet mot Nordea om renter på depositumskontoer. Vi omtaler også Rivertys anke i gruppesøksmålet om parkeringsgebyrer og Forbrukerrådets forslag til en ny ordning for sunnhetsmerking av mat.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hver måned sender våre eksperter ut et nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste nyhetene og trendene på området, slik at du enkelt kan holde deg oppdatert.

Ønsker du å få neste utgave rett i innboksen?

Regjeringen legger frem Forbrukeragenda 2030

I starten av oktober la regjeringen frem Forbrukeragenda 2030, som presenterer retningen og innsatsområdene for regjeringens forbrukerpolitikk frem mot 2030. Målet er en tryggere forbrukerhverdag i det moderne markedet med blant annet økt netthandel, målrettet reklame, økt forbruk, svindel og digitale plattformer.

Selve dokumentet er på bare 16 sider og inneholder ingen overraskelser, men understreker de siste årenes økte fokus på forbrukerrettigheter og sirkulær økonomi.

Forbrukeragenda 2030 kan leses her.

NKU om porteføljedesign og udokumenterte markedsføringspåstander

Denne måneden kom det to nye uttalelser fra Næringslivets konkurranseutvalg (NKU):

I sak 01-2026 kom utvalgets flertall til at Aass brøt kravet til god forretningsskikk i markedsføringsloven § 25 etter en samlet redesign av flere ølprodukter som la seg for nær Ringnes' designuttrykk. Bruddet ble konstatert selv om produktene ikke ble vurdert hver for seg etter etterligningsvernet i § 30.

Uttalelsen kan fremstå noe streng sammenlignet med tidligere praksis, der terskelen for å konstatere ulovlig etterligning av design for mat- og drikkevarer tradisjonelt har vært høy. Uttalelsen viser at når en hel produktserie flyttes nærmere konkurrentens uttrykk, og det kan påvises en systematikk i dette, kan summen være i strid med god forretningsskikk selv om enkeltproduktene ikke nødvendigvis ville vært ulovlige hver for seg. Ved redesign av en hel portefølje bør avstanden til konkurrentene derfor vurderes samlet. Designprosessen bør også dokumenteres underveis, siden forklaringer som lages i etterkant, får mindre vekt.

I sak 02-2026 kom utvalget til at fire udokumenterte påstander om en lege hos Volvat var villedende i strid med markedsføringsloven § 26. Det var ikke fremlagt dokumentasjon for påstandene "over 40.000 laseroperasjoner", "25 års erfaring", "aldri skadet et øye" og "Norges ledende laserkirurg". Volvat kunne ikke slippe dokumentasjonsplikten ved å vise til at dokumentasjonen inneholdt forretningshemmeligheter. Påstander om erfaring, kompetanse og sikkerhet må altså kunne dokumenteres før de publiseres, særlig innen helsetjenester. Påstandene utgjorde derimot ikke samlet et brudd på § 25, fordi de ikke hadde et systematisk preg.

Les uttalelsene her og her.

Gruppesøksmål mot Nordea

Forbrukerrådet og Leieboerforeningen har tatt ut gruppesøksmål mot Nordea fordi de mener banken i flere år har gitt ulovlig lav rente på depositumskontoer. Etter deres syn innebærer husleielovens krav om "vanlige rentevilkår" at renten må være på nivå med en ordinær sparekonto. Forbrukertilsynet sa seg enig i denne tolkningen i et veiledningsbrev til bankene i februar i år.

Søksmålet gjelder leietakere som har eller har hatt depositumskonto i Nordea etter september 2021, og det samlede kravet er anslått til opp mot 40 millioner kroner. Søksmålet er anlagt som et utmeldingssøksmål, noe som innebærer at alle berørte kunder er med, med mindre de aktivt melder seg ut.

Dette søksmålet kommer ikke lenge etter gruppesøksmålet mot Riverty (som omtalt nedenfor), og tyder på at gruppesøksmål har blitt et verktøy som nå brukes mer aktivt for å håndheve mange små forbrukerkrav.

Forbrukerrådet vil ha ny sunnhetsmerking av mat

Forbrukerrådet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede en ny merkeordning for mat som går lenger enn dagens Nøkkelhull-ordning. Nøkkelhullet er frivillig og viser bare om et produkt er sunnere enn lignende produkter. Derfor kan for eksempel pølser med mindre salt og fett få merket på emballasjen.

Forbrukerrådet vil i stedet at all mat skal ha et merke foran på pakken som viser hvor sunn den er, slik at det blir lettere å sammenligne for eksempel to ferdigpizzaer i frysedisken. Aktuelle løsninger som nevnes er Nutri-Score, som allerede brukes i flere land, trafikklysmerking eller et videreutviklet Nøkkelhull.

NHO Mat og Drikke har allerede uttalt at de mener det er bedre å styrke dagens Nøkkelhull-ordning, så det blir spennende å se om departementet følger opp forslaget.

Du kan lese brevet her.

Riverty anker dommen i gruppesøksmålet

Forrige måned skrev vi om tingrettens dom i det mye omtalte gruppesøksmålet fra Forbrukerrådet (les mer her). Tidligere denne måneden meldte motor.no at Riverty anker dommen. Artikkelen kan leses her. Vi holder dere naturligvis oppdatert!

Kontaktpersoner