Revisjon av EUs klimakvotedirektiv på høring

I forbindelse med "Fit for 55"-pakken ble klimakvotedirektivet (Directive 2003/87/EC) revidert i 2023, og flere endringer i regelverket trådte i kraft 1. januar 2024. Revisjonen som EU-kommisjonen nå tar initiativ til skal sikre at markedet forblir effektivt og skaper et insentiv for investeringer i avkarbonisering i et globalt perspektiv. Det er også et ønske om å adressere spesifikke utfordringer som de dekkede sektorene står overfor, for å legge til rette for opptak av tilgjengelige løsninger. Samtidig som alle sektorer skal bidra til EUs klimainnsats, er det et mål at økonomien vokser og konkurranseevnen bevares – og at det harmoniserer med internasjonal utvikling der det er hensiktsmessig. Høringen omfatter ikke ETS2.

Aspekter i konsekvensvurderingen

En sammenhengende evaluering og konsekvensvurdering vil bli gjennomført for å støtte forberedelsen av revisjonsinitiativet. Konsekvensvurderingen vil utforske et bredt spekter av alternativer sammenliknet med basislinjen (videreføring av nåværende ETS-regelverk) for de aspektene som er gjenstand for revisjon. Dette inkluderer:

• Karbonlekkasje: Konsekvensvurderingen vil vurdere alternativer for beskyttelse mot karbonlekkasje for utslipp som ikke dekkes av Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Dette er fordi full implementering og utfasing av tildeling av gratiskvoter til sektorene som ikke er omfattet av CBAM først vil starte i 2026.
• Karbonfjerning: Konsekvensvurderingen vil se på å inkludere innenlands permanent karbonfjerning i EU ETS. Mer spesifikt vurderes:
  • hvordan EU ETS kan ta hensyn til negative utslipp som følge av klimagasser som fjernes fra atmosfæren og trygt og permanent lagres under jorden (slik som biogene utslipp med karbonfangst og lagring (BECCS) eller direkte luftfangst med karbonlagring (DACCS) eller som permanent lagres i produkter);
  • hvordan disse negative utslippene, hvis hensiktsmessig, kan dekkes av 'utslippshandel' eller andre retningslinjer med klare rammer og strenge kriterier; og
  • innføring av sikkerhetsmekanismer for å sikre at slike fjerninger ikke motvirker nødvendige utslippsreduksjoner.
• Kommunal avfallsforbrenning: Det skal ses på muligheten for å inkludere slike forbrenningsanlegg i EU ETS fra 2028. Kommisjonen må også vurdere muligheten for å inkludere andre avfallshåndteringsprosesser i EU ETS, spesielt deponering, som skaper metan- og lystgassutslipp.
• Ikke-permanent karbonfangst og -bruk (CCU): Mer spesifikt vil konsekvensvurderingen se på om alle klimagassutslipp som dekkes av EU ETS blir effektivt regnet med, og om dobbeltelling unngås, spesielt med hensyn til klimagassutslipp som anses å ha blitt fanget og utnyttet i et produkt på en ikke-permanent måte.
• Termiske inngangsterskler: Det skal ses på muligheten for å senke terskelen for total nominell termisk inngang på 20 MW for aktivitetene i vedlegg I fra 2031 (minimumsterskel for inkludering i ETS for flere aktiviteter), med tanke på at anlegg under 20 MW stort sett allerede vil være dekket av ETS2, samtidig som muligheten for å ekskludere små utslippere fra ETS1 vurderes.
• Kobling med andre karbonmarkeder: Konsekvensvurderingen vil se på hvordan man kan etablere koblinger mellom EU ETS og andre karbonmarkeder, for å oppnå potensielle fordeler (f.eks. redusere kostnadene ved å kutte utslipp, øke markedslikviditeten, redusere risikoen for karbonlekkasje) uten å hindre oppnåelsen av klimanøytralitetsmålet og EUs klimamål.
• Maritime utslipp: EU-kommisjonen må vurdere:
  • klimagassprissystemet og markedsbaserte tiltak som muligens vil bli vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) i 2025 og revidere ETS deretter;
  • om EU ETS skal utvides til å også dekke utslipp fra mindre offshore- og lasteskip (dvs. skip mellom 400 og 5000 bruttotonn), og eventuelt hvilke skip som skal omfattes;
  • overvåke implementeringen av den nylige utvidelsen av EU ETS til maritim transport, inkludert å vurdere omgåelser av regelverket ved nærliggende containerhavner; og
  • å forenkle og forbedre systemet der det er mulig (f.eks. samsvar med andre EU-lovgivningsakter med hensyn til behandling av biomasse og spesielt nulltelling for førstegenerasjons biomasse som er i samsvar med fornybardirektivet, fremme bruken av fornybare og lavkarbon maritime drivstoff på livssyklusbasis, og strømlinjeforme overvåkings-, rapporterings- og verifikasjonsregler).
• Luftfartsutslipp: Selv om ETS i prinsippet dekker utslipp fra alle flyvninger som lander i og letter fra EØS, har EU midlertidig begrenset omfanget til intra-EØS-flyvninger. Dette er gjort for å oppmuntre til utviklingen av et effektivt globalt karbonprisingssystem i regi av Den internasjonale sivile luftsfarsorganisasjonen (ICOA). Innen midten av 2026 bør derfor EU-kommisjonen lage en rapport om deres Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA).

Karbonfjerning og eventuell innføring av "negative utslipp"

Et særlig interessant punkt er vurderingene knyttet til å inkludere karbonfjerning i klimakvotesystemet. Ved BECCS fjernes CO2 fra det naturlige karbonkretsløpet, som bidrar til at man fjerner CO2 fra atmosfæren – derav begrepet "negative utslipp". I dag kan ikke aktørene som er omfattet av regelverket rapportere inn CO2 som de fanger, lagrer og fjerner fra atmosfæren.

En eventuell innføring av negative utslipp under EU ETS er spådd å ha en rekke fordeler. En slik integrering kan tenkes å skape ytterligere markedslikviditet og avkarboniseringsalternativer for sektorer hvor det er vanskelig å kutte utslipp ("hard-to-abate"), hvor karbonkreditter kan integreres i eksisterende markedsinfrastruktur og handelsplattformer. Utviklere av og investorer i karbonfjerningsprosjekter kan få større tillit til etterspørselen etter slike kreditter, og prosjektene kan dra nytte av karbonprisen – men her vil prisdifferansen være en nøkkelfaktor. Utslipp i forbindelse med karbonfangst- og lagring (CCS) er allerede omfattet av EU ETS, så alle aktørene i verdikjeden kan være tjent med at karbonfjerning inkluderes. I forlengelsen av dette er det verdt å påpeke at ifølge FNs klimapanel er vi avhengig av karbonfjerning for å kunne nå målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, og helst 1,5 grader.

To større BECCS-prosjekter er allerede vedtatt utviklet i Skandinavia. Du kan lese mer om Ørsted sitt prosjekt her og Stockholm Exergi sitt prosjekt her.

EU-kommisjonen ønsker innspill

Generelt vil EU-kommisjonen vurdere samsvar med annen EU-lovgivning og mulige forenklingsalternativer, inkludert de administrative kostnadene ved implementeringen og overvåkings- og rapporteringsforpliktelser. Revisjonen vil også undersøke hvordan man kan maksimere klimafordelene ved bruk av inntektene fra EU ETS.

Konsultasjonen har som mål å sikre at alle interessenter kan gi sine synspunkter og innspill til revisjonen og vil søke innspill innen områder som:

• håndtering av risikoen for karbonlekkasje;
• den mulige utvidelsen av dekningen av EU ETS (slik som kommunal avfallsforbrenning, tillegg av flyvninger og luftfartsaktiviteter samt anlegg med termisk kapasitet under 20 MW);
• Markedsstabilitetsreserven;
• koblingen av ETS med andre internasjonale karbonmarkeder; og
• støttemekanismer for karbonfjerning og karbonfangst og -bruk (CCU).

Du finner EU-kommisjonens innspillside her.

Vår anbefaling

EUs klimakvotesystem har stor betydning for sektorene som dekkes. Vi vil derfor oppfordre aktørene som er omfattet av eller påvirkes av regelverket, samt aktører som risikerer å bli omfattet, til å komme med innspill før høringsfristen utløper.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om klimakvoteregelverket og hvordan vi kan bistå med ulike problemstillinger knyttet til dette regelverket.