ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Rekkevidden av bevisforbudet for advokater

Henrik Hagberg og Henrik Møinichen

I en artikkel publisert i Lov og Rett nr. 1 2023 behandler partner Henrik Hagberg og senioradvokat Henrik Møinichen bevisforbudet for advokater i tilfeller der dokumenter en advokat har medvirket til eller mottatt blir fremlagt eller begjært fremlagt som bevis.

Bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 innebærer at flere dokumenter en advokat medvirker til eller mottar, ikke kan føres som bevis med mindre klienten samtykker til det. Samtykket kan gis eksplisitt eller ved konkludent adferd ved at et dokument undergitt bevisforbud tilbys som bevis (implisitt samtykke). Men hva skal til for at slike dokumenter anses omfattet av bevisforbudet og at en fremleggelse derfor kan anses som et (implisitt) samtykke til å oppheve advokatens taushetsplikt, slik at også øvrige dokumentbevis om det samme temaet kan kreves fremlagt?

I artikkelen "Tvisteloven § 22-5 – Rekkevidden av bevisforbudet for advokater" behandler partner Henrik Hagberg og senioradvokat Henrik Møinichen bevisforbudet for advokater i saker der dokumenter en advokat har medvirket til eller motatt blir fremlagt eller begjært fremlagt som bevis. Temaet blir belyst ved skriftlige vitneforklaringer, ekspertrapporter, kommersielle avtaler og e-poster med advokat som kopiadressat.

Artikkelens fire hovedproblemstillinger

  1. Hva skal til for at dokumenter som advokater har medvirket til utarbeidelsen av eller har mottatt, er omfattet av bevisforbudet i tvl. § 22-5 første ledd og derved unntatt fra en parts bevistilgangsplikt?
  2. Kan fremleggelse av et dokument som er underlagt bevisforbud, anses som et "samtykke" fra klienten etter tvl. § 22-5 tredje ledd til å oppheve advokatens taushetsplikt, slik at øvrige dokumentbevis om det samme temaet også må legges frem?
  3. Kan en part legge frem et dokumentbevis med forbehold om at taushetsplikten skal være i behold, eller med en presisering om at samtykket ikke omfatter øvrige dokumentbevis, slik at det på den måten også klargjøres at parten ikke har ment å gi et implisitt samtykke som omfatter flere bevis? Hva blir i så fall den prosessuelle konsekvensen av at rekkevidden av et samtykke innenfor et tema er avgrenset?
  4. Kan en part trekke tilbake et samtykke til å føre bevis underlagt bevisforbud, og hva blir i så fall den prosessuelle konsekvensen av at partens samtykke blir tilbakekalt?

Dokumenter kan endre karakter

Hagberg og Møinichens artikkel i Lov og Rett belyser at et dokument kan gå over fra å være underlagt bevisforbud til å ikke lenger være det, med den konsekvens at det i utgangspunktet også må legges frem i henhold til en parts bevistilgangsplikt. Skriftlige vitneforklaringer og ekspertrapporter er typiske eksempler på det. Slike dokumenter kan endre karakter fra å fremstå som advokatens egne notater eller utkast som inngår som en naturlig del av advokatens arbeid for klienten, til å fremstå som et ferdig dokument som avgis av andre enn advokaten og som er ment å gjøres tilgjengelig for andre enn klienten og klientens advokater.

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av at Hagberg og Møinichen bistod i rederisiden i Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse HR-2019-2168-U. Saken gjaldt spørsmålet om et rederi måtte fremlegge sine egne advokaters notater fra intervjuer med mannskapet etter et havari og advokatens utkast til forklaringer fra mannskapet, av den grunn at mannskapets endelige avgitte vitneforklaringer hadde blitt lagt frem som bevis. Ankeutvalget kom frem til at dette underlagsmaterialet ikke kunne kreves fremlagt. Fremleggelsen av mannskapets endelige vitneforklaringer hadde ingen betydning for plikten til å gi motparten tilgang til slikt underlagsmateriale.

Kontaktpersoner