Regjeringen varsler tiltak – Statnett innfører midlertidig stans og varsler endrede funksjonskrav for datasentre

Samtidig har Statnett varslet at de vil utarbeide endrede funksjonskrav for datasentre, og i påvente av disse kravene innføres midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, og i behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet. Stansen forventes opphevet senest 1. august 2027.

Regjeringens uttalte mål er en kontrollert vekst av datasenterbransjen i Norge. Gitt presset på nettkapasiteten var det i stor grad ventet at tiltak ville komme.

Hva konsekvensene av tiltakene blir for datasenteraktører som allerede er etablert eller som har prosjekter under planlegging, utvikling eller utbygging, vil avhenge av den endelige utformingen av varslede regelendringer og Statnetts funksjonskrav.

Fra et juridisk perspektiv er det verdt å understreke at Statnetts stans og regjeringens varslede tiltak, både hver for seg og samlet, vil måtte utformes under tilstrekkelig hensyn til aktører som har investert i tillit til det någjeldende regime. Aktørene må således kunne forvente at regjeringens regelverksutvikling, og Statnetts praktisering av midlertidig stans i reservasjoner og godkjenninger av anleggsfunksjonalitet, skjer på en måte som sikrer at etablerte prosjekter kan driftes videre og prosjekter under utvikling og utbygging kan gjennomføres og ferdigstilles som planlagt.

Nedenfor gir vi en oversikt over de ulike tiltakene med våre kommentarer. Ta gjerne kontakt med Thommessen dersom dere har spørsmål om tiltakene eller hva de betyr for deres virksomhet.

• Statnett: Midlertidige tiltak for fortsatt forsvarlig systemdrift
• Regjeringen vil ha en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge

Regjeringens tiltak

Hvilke tiltak har regjeringen presentert?

• Konsesjonsordning: Regjeringen vil utrede og tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for å etablere og drive datasenter i Norge. Krav og vilkår som understøtter digital sikkerhet og beredskap, samt bidrar til nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert. Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige. Regjeringen vil sikre overgangsordninger som skaper forutsigbarhet for eksisterende og framtidig datasenterindustri i Norge.
  • Vilkår for forsvarlig tilknytning til nettet: Energidepartementet vil utarbeide forskriftsendringer, slik at Statnett kan stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre.
  • Prioritere samfunnskritisk forbruk: Regjeringen vil prioritere forbruk som er nødvendig for samfunnsutvikling og for at samfunnet skal fungere foran annet forbruk. Den vil derfor se på endringer i kravene om hvilket forbruk nettselskapene skal holde av kapasitet til. Det tas sikte på å omfatte lagrings- og prosesseringskapasitet i mindre skala som er avgjørende for å understøtte samfunnskritiske funksjoner.
  • Modernisere tilknytningsplikten: Regjeringen vil modernisere regelverket som gir nettselskapene plikt til å knytte forbruk til strømnettet, slik at det er bedre tilpasset den faktiske situasjonen der nettkøen langt overgår det som er mulig å håndtere.
  • Kostnadsdekning: Regjeringen vil at stort nytt kraftforbruk skal bidra mer til å dekke kostnader ved utbygging av nytt nett og kostnader som påføres systemdriften. Det skal vurderes hvorvidt det kan skilles mellom nytt stort forbruk og stor utvidelse av eksisterende forbruk.
  • Nye bidrag til kraftproduksjon: Regjeringen vil gå i dialog med datasenternæringen om hvordan industrien selv på kommersielt grunnlag kan bidra til å bygge ut nødvendig kraftproduksjon for å muliggjøre større datasenteranlegg raskere, herunder gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, og havvind.
  • Vurdere statlig eierskap: Regjeringen vil utrede ulike modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter.

Statnett sin stans i nye revervasjoner av nettkapasitet og utarbeidelse av nye funksjonskrav

Hva omfatter den midlertidige stansen?

Statnett innfører midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Stansen skyldes at Statnett ønsker å få på plass regler for nye funksjonskrav til datasentre (se nedenfor), og forventes opphevet senest 1. august 2027. Det innføres i tillegg stans i behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift for systemansvaret § 14, samt behandling av mottatte søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet som skal tilknyttes direkte i 420 kV-nettet (transmisjonsnettet).

Statnett understreker at den midlertidige stansen ikke innebærer en generell stans i tilknytning av datasentre. Stansen berører ikke eksisterende tilknytninger, og anlegg som har fått nødvendige funksjonskrav godkjent vil fremdeles kunne tilknyttes. Statnett har videre uttalt at tilgjengelig kapasitet ikke vil tildeles andre kunder om dette går utover datasentre som står foran i køen.

I tillegg har Statnett uttalt at stansen heller ikke skal ramme mottatte søknader om fos § 14-godkjenning av anlegg med planlagt idriftsettelse i nær fremtid som er til behandling for tilknytning i regionalnettet. Statnett vil også vurdere å behandle enkelte søknader knyttet til mindre anlegg med planlagt tilknytning i perioden frem til 1. august 2027.

Nye funksjonskrav

Utover dette har Statnett varslet at de ønsker å utvikle egne funksjonskrav til datasentre. Eksempler Statnett peker på, er krav til når datasentre ikke skal koble seg fra nettet ved driftsforstyrrelser, krav til hvor raskt forbruket skal kunne endres og tekniske krav som skal redusere risikoen for at datasentre forårsaker pendlinger i nettet

Veien videre

Funksjonskravene Statnett utarbeider, vil bli sendt på høring og må godkjennes av RME. Den midlertidige stansen er begrunnet med behovet for å få på plass slike krav og rammeverk, og forventes som nevnt opphevet senest 1. august 2027. Statnett har varslet at de i tiden framover vil informere berørte aktører om beslutningen, og ha dialog med kunder, nettselskaper og andre interessenter.

Foreløpige merknader til tiltakene

Samlet sett innebærer Statnetts stans og regjeringens varslede tiltak et klart skifte i reguleringen av datasenternæringen i Norge: Myndighetene skal i større grad skal styre hvilke datasentre som etableres og på hvilke vilkår. Det gjenstår naturlig nok å se hvordan regelverket samlet sett blir utformet og praktisert, herunder hvordan konsesjonsordningen, de nye tilknytningsvilkårene, Statnetts funksjonskrav og endringene i tilknytningsplikten og kostnadsdekningen skal henge sammen. Dette blir avgjørende for hvor inngripende tiltakene i realiteten blir.

Vi tror det vil være krevende å utarbeide transparente, saklig begrunnede og ikke-diskriminerende kriterier for hvilke former for datasenteraktivitet som skal kunne tillates under en konsesjonsordning. Tilsvarende kan det bli krevende å utarbeide slike kriterier for hva slags forbruk som skal ta en økt andel av kostnadene ved nettutbygging og systemdrift, og hvilket forbruk som ikke skal det.

Når det gjelder tilknytningsplikten, oppfatter vi at myndighetene mener at plikten i sin nåværende form har blitt satt under press, og det er forståelig at det varsles endringer. En tilknytningsplikt som skiller mellom ulike typer forbruk vil imidlertid bryte med grunnleggende nøytralitetsprinsipper som ligger til grunn for dagens energilovgivning.

For prosjekter under utvikling og utbygging er det viktig å få klarhet i hvordan forskriftsendringene som skal gi Statnett adgang til å stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre, skal henge sammen med funksjonskravene Statnett skal utarbeide.

Uansett hvordan dette til slutt utformes, mener vi det finnes rettslige rammer for hvordan tiltakene kan innrettes overfor eksisterende prosjekter under utvikling og utbygging. Dette gjelder særlig spørsmålet om Statnetts praktisering av godkjenninger av anleggsfunksjonalitet etter forskrift for systemansvaret § 14. Godkjenningen er i utgangspunktet en ordinær del av tilknytningsprosessen for noen typer prosjekter (men NB: ikke for alle), og Statnett sin rolle som systemansvarlig er å vurdere om anleggets funksjonalitet oppfyller gjeldende krav. Det må her tas hensyn til at prosjekter under utbygging er basert på forutsetninger om drift som allerede har vært kjent for Statnett i forbindelse med vurdering av driftsmessig forsvarlighet og modenhet.

Aktører som har prosjekter under utvikling og utbygging vil som regel ha innrettet seg etter de krav som er forutsatt i utgangspunktet, og kan ha brukt betydelige ressurser på å oppfylle dem. Statnett har naturligvis hjemmel til å vurdere om et anlegg oppfyller de forutsetninger som begrunnet at anlegget kunne vurderes som driftsmessig forsvarlig i begynnelsen. Forskriften gir imidlertid ikke hjemmel til å bruke funksjonsgodkjenningen som et middel for å utsette tilknytningsprosessen i påvente av nye krav. Forskriften gir heller ikke hjemmel til på det senere tidspunktet i tilknytningsprosessen (altså når godkjenningen av anleggsfunksjonalitet gjøres kort tid før idriftsettelse) å innføre strengere funksjonskrav for å anse tilknytning av et anlegg som driftsmessig forsvarlig. Selv om forskriften skulle endres, kan derfor ikke nye krav uten videre gjøres gjeldende overfor aktører som allerede har investert i tillitt til någjeldende krav. Vi konstaterer i den forbindelse at regjeringen også selv legger til grunn at det er nødvendig med forskriftsendringer for at Statnett i det hele tatt skal kunne stille vilkår for tilknytning av datasentre, noe som indikerer at et slikt hjemmelsgrunnlag ikke eksisterer i dag. Det som imidlertid fremgår av forskriften allerede i dag, er at Statnett ved innføring av nye krav i retningslinjene for såkalte fos § 14-godkjenninger, skal varsle berørte aktører og gi en rimelig frist for å tilpasse seg nye retningslinjer, jf fos § 28a.

Statnett har som nevnt også uttalt at tilgjengelig kapasitet ikke vil bli tildelt andre kunder dersom dette går ut over datasentre som står foran i køen. Slik vi forstår uttalelsen, skal datasentre som allerede står i kø, beholde køplassen sin i stansperioden, selv om de ikke kan få reservert kapasitet før stansen er opphevet. Prosjekter lengre bak i køen vil likevel kunne tildeles kapasitet så lenge dette ikke reduserer kapasiteten som er tiltenkt datasentrene foran. Med andre ord forstår vi uttalelsen slik at datasentrene ikke mister køplassen sin, men de blokkerer heller ikke prosjekter bak seg i køen der det er tilstrekkelig kapasitet til begge.

Etter vårt syn må verken Statnetts praktisering av stansen eller regjeringens kommende forslag til forskriftsendringer utformes slik at investeringer som allerede er foretatt i tillit til gjeldende regelverk, blir skadelidende. Regjeringen har også selv varslet at den vil sikre overgangsordninger som skaper forutsigbarhet for eksisterende og fremtidig datasenterindustri. Vi forventer derfor at både Statnetts praktisering av unntakene fra stansen og utformingen av forskriftsendringene og overgangsordningene skjer på en måte som sikrer at etablerte prosjekter og prosjekter under utvikling og utbygging kan gjennomføres som planlagt.