ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Regjeringen fremmer lovforslag om skjerping av reglene for innleie

Kontorlobby

I april 2022 gikk høringsfristen ut for regjeringens høringsnotat om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak. Nå har Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdert høringsinnspillene og kommet med sitt forslag om endringer i reglene om inn- og utleie fra bemanningsforetak. Her kan du lese mer om de foreslåtte endringene og vår vurdering av disse.

Endringer i reglene for inn- og utleie

Den 17. juni 2022 foreslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet endringer i arbeidsmiljølovens regler om inn- og utleie fra bemanningsforetak. Forslaget er begrunnet i regjeringens mål om å sikre hele og faste stillinger som bygger opp om topartsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I lovproposisjonen foreslås følgende endringer i reglene om inn- og utleie fra bemanningsforetak:

  • En generell innstramming i reglene om innleie fra bemanningsforetak ved at adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak ved "arbeid av midlertidig karakter" i arbeidsmiljøloven § 14-12 fjernes. Forslaget innebærer at innleie fra bemanningsforetak først og fremst vil være aktuelt ved reelle vikariater. I tillegg tillates innleie etter avtale med tillitsvalgte dersom virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Departementet foreslår to snevre unntak fra hovedregelen, ved at de foreslår å innta en forskriftshjemmel som åpner for at departementet kan fastsette nærmere regler for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og for tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse. Unntaket for innleie av spesialkompetanse skal muliggjøre at virksomheter kan benytte seg av rådgivere og konsulenter i både privat og offentlig sektor for å hente inn tidsubegrenset ekspertise og spisskompetanse, for eksempel til gjennomføring av innovasjons- og utviklingsprosjekter, herunder innenfor IKT.
  • En følge av at adgangen til innleie fra bemanningsforetak ved "arbeid av midlertidig karakter" blir opphevet blir at retten til fast ansettelse etter fire år i arbeidsmiljøloven § 14-12 (4) ikke lenger er aktuell. Departementet foreslår på denne bakgrunn at lovens eksisterende treårsregel skal gjelde generelt ved innleie fra bemanningsforetak. Departementet har gått bort i fra sitt forslag om å sette en grense på to år for fast ansettelse under henvisning til at dette bør konsekvensutredes.
  • For å tydeliggjøre at det er opp til den innleide arbeidstaker selv å gjøre gjeldende krav om fast ansettelse etter tre år, har departementet foreslått å endre ordlyden i bestemmelsen til at arbeidstaker "har rett til fast ansettelse" hos innleier, i stedet for at arbeidstaker "skal ansettes fast" etter tre år.
  • Det foreslås å lovfeste grensen mellom innleie og entreprise som i dag følger av rettspraksis og lovforarbeider. Departementet foreslår at det ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie "særlig skal legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet". Videre foreslår departementet at andre relevante momenter i helhetsvurderingen blant annet skal være om det i "hovedsak skal leveres arbeidskraft", "om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet", "om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftsbehov hos oppdragsgiver" og "om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet".
  • Innføring av godkjenningsordning for bemanningsforetak.
  • Forbud mot innleie fra bemanningsforetak i byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
  • Departementet foreslår gjennomgående å gi Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med de nye reglene om innleie fra bemanningsforetak. Eventuelle brudd på de foreslåtte reglene vil kunne sanksjoneres av Arbeidstilsynet i form av pålegg og overtredelsesgebyr, jf. arbeidsmiljøloven § 18-10.

Ikrafttredelse

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at nye regler om innleie fra bemanningsforetak skal tre i kraft fra 2023. De skriver samtidig at de ser at flere av forslagene vil kunne få konsekvenser for virksomheters organisering og bemanning, og at det kan være behov for å innrette bemanningen på en ny måte. På denne bakgrunn vurderer departementet at det for enkelte av forslagene kan være behov for overgangsregler og/eller at forslagene i proposisjonen settes i kraft i forskjellig tid.

Når det gjelder opphevelsen av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter, viser departementet til at det vil være behov for overgangsregler for allerede bindende kontrakter som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet.

Vår vurdering

Lovforslaget viser at det sannsynligvis vil bli vedtatt nye regler om innleie fra bemanningsforetak som kan få virkning fra 2023. De nye reglene vil innebære at virksomheter ikke lenger vil kunne leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter. Innleie fra bemannings­foretak vil være begrenset til reelle vikariater og der det foreligger avtale med tillitsvalgte i fagforeninger med innstillingsrett. Sistnevnte vil kunne bidra til økt utbredelse av fagorganisering og tariffavtaler, noe departementet har fremhevet som en ønsket virkning av lovforslaget.

Det vil i tillegg til overnevnte fortsatt være mulig å leie inn arbeidstakere fra andre produksjonsbedrifter, jf. arbeidsmiljøloven § 14-13. Det vil også være adgang til å ansette direkte midlertidig, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav a, der lovens vilkår for dette er oppfylt.

De nye reglene vil få konsekvenser for virksomheters organisering og bemanning, all den tid mange virksomheter vil måtte nedjustere sin bruk av innleie fra bemanningsbyråer. Dette vil sannsynligvis påvirke bemanningsbyråene direkte ved at mange av disse mest sannsynlig må omlegge sin virksomhet til å gjelde innleie ved vikariater og der det foreligger avtale med tillitsvalgte i fagforeninger med innstillingsrett. Departementets uttalte mål med regelendringene er at virksomheter skal øke sin grunnbemanning og det er sannsynlig at regelendringene vil ha en slik effekt. Det er også sannsynlig at regelendringene vil føre til økt bruk av midlertidige ansettelser i Norge. Departementet har for øvrig uttalt at de vil følge nøye med på en eventuell utvikling i økt bruk av ulovlige midlertidige ansettelser.

Departementet har sett at det er behov for overgangsregler for å unngå for store økonomiske konsekvenser for virksomheter ved omlegging av sin organisering og bemanning. Konkret hva disse overgangsreglene vil være er ikke fastsatt enda og vi følger utviklingen på området for å kunne rådgi våre klienter på best mulig måte.

Kontaktpersoner