Den 18. november 2022 foreslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet flere lovendringer for å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Flere av forslagene kan få stor betydning for mange virksomheter. Under gis en oversikt over de mest sentrale lovforslagene.
De foreslåtte endringene
Et av hovedformålene i proposisjonen er å styrke arbeidstakers rettigheter ved omstruktureringer i konsernforhold. Dette formålet har resultert i flere lovforslag:
- Drøfting på konsernnivå
For det første pålegges morselskapet i konsern med virksomheter som til sammen jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere en plikt til å etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom foretakene i konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Morselskapet pålegges også en drøftelsesplikt ved planer om utvidelser, innskrenkninger eller omleggelser som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet. Det åpnes imidlertid for at disse pliktene kan fravikes ved tariffavtale.
- Annet passende arbeid i konsernet
For det andre utvides arbeidsgivers plikt til å tilby arbeidstakeren annet passende arbeid ved oppsigelser som er begrunnet i arbeidsgivers forhold jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2). Regjeringen foreslår at oppsigelser gitt på dette grunnlaget bare skal være saklig begrunnet dersom det ikke er annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren i konsernet.
- Fortrinnsrett i konsernet
For det tredje utvides fortrinnsretten til ny ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-2, slik at arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold også gis fortrinnsrett til ny ansettelse i konsernets andre virksomheter.
Når det gjelder utenlandske konsern vil de være omfattet av de foreslåtte reglene dersom et eller flere av foretakene i konsernet er plassert i Norge. Drøftingsplikten, plikten til å tilby annet passende arbeid og fortrinnsretten vil imidlertid være begrenset til å gjelde i de foretakene som er plassert i Norge.
Et annet sentralt formål i proposisjonen er å fremme et mer organisert arbeidsliv. Regjeringen har derfor foreslått flere mindre lovendringer som er ment å styrke de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø:
- For det første utvides verneombudets oppgaver etter arbeidsmiljøloven § 6-2 til også å omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Utvidelsen innebærer at verneombudet har en plikt til å ivareta disse gruppenes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
- For det andre utvides plikten til å opprette arbeidsmiljøutvalg etter arbeidsmiljøloven § 7-1 til å omfatte alle virksomheter hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere. Det kan også fremsettes krav om opprettelse av arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med mer enn 10 arbeidstakere.
- For det tredje utvides kravene til drøfting om bruk av deltid slik at arbeidsgiver og de tillitsvalgte også må drøfte bruken av midlertidig ansettelse, innleie, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen. Drøftingen skal skje minst en gang i året, eller når en av partene krever det.
Regjeringen ønsker også å gjøre lovverket mer brukervennlig. Av denne grunn foreslås det å lovfeste flere av de mest sentrale momentene for grensedragningen mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Regjeringen foreslår også å innføre en presumsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det "overveiende sannsynlig" at det foreligger et oppdragsforhold.
Endelig foreslår regjeringen utvide midlertidige arbeidstakeres rett til fast ansettelse ved å gi arbeidstakere som har vært sammenhengende ansatt i mer enn tre år rett på fast ansettelse uavhengig av ansettelsens grunnlag.
Vår vurdering
De nye lovforslagene medfører at mange konserner må gjøre justeringer eller etablere nye ordninger knyttet til konsultasjoner med representanter for de ansatte. Slike virksomheter må også håndtere nedbemanningsprosesser på en ny måte, der det må tenkes mer helhetlig på konsernet under ett. Det samme gjelder ved nyansettelser etter nedbemanning.
Videre må flere virksomheter enn tidligere etablere arbeidsmiljøutvalg, og for øvrig i større utstrekning drøfte ulike tilknytningsformer for arbeidskraft med representanter for ansatte. Avslutningsvis antar vi at det eksisterende fokuset hos fagforeninger, media og domstolene knyttet til bruken av ulike former for konsulenter og selvstendige oppdragstakere vil bli forsterket som følge de varslede endringene.
Vi bistår for tiden mange klienter med rådgivning knyttet til de nye reglene som er varslet på arbeidslivsområdet – både de som er omtalt her og begrensninger i adgangen til innleie fra bemanningsforetak.
