Jørgen Keiserud
Marius Scheen
Regelverket for forsikringsselskaper og pensjonskasser er i endring. Med revidert Solvency II-regelverk, et nytt europeisk regime for krisehåndtering og flere viktige endringer i pensjonsregelverket, står bransjen overfor nye krav og muligheter. Hva betyr endringene i praksis, og hva bør foretakene begynne å forberede seg på? Under årets finansregulatoriske uke tok Jørgen Keiserud og Marius Scheen for seg de viktigste utviklingstrekkene for forsikringsselskaper og pensjonskasser, med særlig vekt på livsforsikring og pensjon.
Solvens II: Nye kapitalkrav og større vekt på langsiktige investeringer
Revisjonen av Solvens II-regelverket skal blant annet styrke forsikringsforetakenes risikostyring, legge bedre til rette for langsiktige investeringer og gi mer forholdsmessige krav til mindre foretak.
Blant de viktigste endringene er justeringer i beregningen av solvenskapitalkravet. Risikomarginen reduseres, og reglene for langsiktige aksjeinvesteringer blir mer fleksible. Det kan gjøre investeringer i blant annet infrastruktur, private equity og venturekapital mer attraktive for forsikringsforetakene. Også investeringer gjennom offentlig støttede programmer, for eksempel innen forsvar, kan få gunstigere kapitalkrav.
Samtidig skjerpes kravene til hvordan foretakene identifiserer og håndterer risiko. Bærekraftsrisiko og makroøkonomiske forhold skal i større grad inngå i investeringsstrategien, og foretakene må utarbeide en egen plan for styring av likviditetsrisiko.
Et sentralt spørsmål i den norske gjennomføringen er kapitalkravet for renterisiko. Finans Norge mener at dagens foreslåtte kalibrering er for streng for norske kroner, blant annet fordi den i stor grad bygger på europeiske rentedata fra en periode med negative styringsrenter og kvantitative lettelser. Bransjen ønsker derfor en egen kalibrering for norske kroner. Finanstilsynet foreslår foreløpig ikke å gå inn for dette. Spørsmålet blir dermed viktig å følge i den videre regelverksprosessen.
Begrensede lettelser for mindre foretak
Revisjonen innfører også en ny kategori for små og ikke-komplekse forsikringsforetak. Disse kan få forenklede krav på enkelte områder, blant annet knyttet til rapportering, risikostyring og beregninger.
Det er likevel relativt strenge kriterier for å komme inn under kategorien. Finanstilsynets foreløpige vurdering er at bare 8 av 46 skadeforsikringsforetak og 2 av 11 livsforsikringsforetak oppfyller vilkårene basert på dagens virksomhet.
For de fleste foretak vil det derfor være nødvendig å søke om tillatelse til å benytte de enkelte forholdsmessighetstiltakene, der regelverket åpner for det. Foretakene bør allerede nå vurdere om de oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som små og ikke-komplekse, og hvilke muligheter som ellers finnes for å benytte forenklede krav.
IRRD: Nytt krisetiltaksfond kan gi betydelige kostnader
IRRD er et nytt europeisk regelverk for gjenoppretting og krisehåndtering av forsikringsforetak. Formålet er å sikre en kontrollert håndtering av foretak i alvorlige økonomiske problemer, uten at staten og skattebetalerne må bære tapene.
Regelverket innfører blant annet krav om forebyggende gjenopprettingsplaner for utvalgte foretak. Finanstilsynet skal også utarbeide krisetiltaksplaner for foretak som utgjør en vesentlig del av markedet.
Et sentralt spørsmål i den norske gjennomføringen er finansieringen. Finanstilsynet foreslår et nytt krisetiltaksfond finansiert av forsikringsforetakene. Målet er å bygge opp 12,5 milliarder kroner over rundt ti år, med mulighet for å kreve inn ytterligere 12,5 milliarder ved behov. Den samlede finansieringsrammen blir dermed 25 milliarder kroner.
Finans Norge er kritisk til forslaget og mener behovet for et så omfattende fond ikke er tilstrekkelig dokumentert. Organisasjonen ønsker heller en behovsbasert modell, der bidrag kreves inn dersom en konkret krisesituasjon oppstår. Finansieringen blir dermed et viktig spørsmål frem mot den endelige norske gjennomføringen.
IRRD åpner også for såkalt bail-in, der forsikringskrav kan nedskrives eller konverteres som del av en krisehåndtering. Dette er ment som en siste utvei, etter at eierne og den ansvarlige kapitalen har tatt tap. Direkte forsikringskrav har fortsatt høy prioritet. Tiltaket gir myndighetene et nytt verktøy for å håndtere kriser uten at foretaket først må settes under offentlig administrasjon.
Nye pensjonsregler: Større fleksibilitet i forvaltningen av garanterte produkter
På pensjonsområdet har det skjedd flere viktige endringer. Nye regler for garanterte pensjonsprodukter skal blant annet gi leverandørene større fleksibilitet i forvaltningen og bedre muligheter til å oppnå avkastning for kundene.
En av de mest sentrale endringene er innføringen av såkalt lånt egenkapital, eller betinget egenkapitalbidrag. Ordningen innebærer at leverandøren kan dekke et underskudd dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke den garanterte renten, og bufferfondet heller ikke strekker til.
Bidraget er imidlertid ikke en permanent tilførsel av kapital. Dersom avkastningen senere blir bedre, skal den først brukes til å tilbakebetale bidraget. Hensikten er å gi leverandørene større rom til å ta investeringsrisiko, og dermed legge til rette for høyere forventet avkastning. Effekten kan særlig være relevant for yngre fripoliseinnehavere med lav garanti.
Reglene gjelder for fripoliser fra 1. juli 2026, og utvides til kollektive private og kommunale pensjonsordninger fra 1. januar 2027.
Det er også innført nye krav til bufferfond. Pensjonsleverandørene skal ha retningslinjer for hvor store bufferfondene bør være, og hvordan overskytende buffer skal bygges ned. For fripoliser er den tidligere faste regelen for nedbygging erstattet av foretakenes egne retningslinjer.
Markedsverdi ved flytting fra 2027
Fra 1. januar 2027 kommer en endring som kan få stor betydning ved flytting av pensjonsavtaler. Da skal alle eiendeler verdsettes til markedsverdi ved flytting, også obligasjoner som i dag bokføres til amortisert kost.
Dette skal bidra til at verdien som tas med ved flytting, gjenspeiler den reelle markedsverdien. Når rentene har steget, kan bokført verdi på enkelte obligasjoner være høyere enn markedsverdien. Etter de nye reglene vil slike mindreverdier dermed redusere flytteverdien.
Også reglene for hva som skjer med bufferfondet når en fripoliseinnehaver dør, endres. Fra 1. januar 2027 skal gjenværende buffer tilfalle bufferfondene til de øvrige fripoliseinnehaverne, fremfor å inngå i risikoresultatet.
For pensjonskasser med mange fripoliser og høyt bufferfond kan endringene få konkrete konsekvenser. Det blir viktig å vurdere hvordan bufferfondene skal forvaltes og bygges ned, og hvordan flytting påvirker fordelingen mellom kunder som blir værende og kunder som flytter.
Forenkling på agendaen – men ikke nødvendigvis færre krav
Utviklingen i EU preges også av en bredere forenklingsagenda. Målet er å redusere rapporteringsbyrden og gjøre regelverket mer effektivt, blant annet gjennom Spare- og investeringsunionen (SIU).
For pensjonskassene er det særlig utviklingen av IORP III som er relevant. Forslaget legger opp til endringer i kravene til styring og organisering, med større vekt på virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Det kan gi mindre pensjonskasser med enkle porteføljer større fleksibilitet, samtidig som større og mer komplekse aktører kan møte strengere krav.
Forenkling betyr likevel ikke nødvendigvis deregulering. Målet er snarere et mer forholdsmessig og effektivt regelverk, der kravene i større grad står i forhold til risikoen og virksomheten i det enkelte foretak.
Hva bør foretakene gjøre nå?
Selv om den norske gjennomføringen av Solvens II og IRRD fortsatt avventer videre behandling, er det flere forhold foretakene bør begynne å forberede seg på.
Under Solvens II bør foretakene vurdere om de oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som små og ikke-komplekse, og om det er aktuelt å søke om forholdsmessighetstiltak. De bør også forberede nye planer for likviditetsrisikostyring og oppdatere ORSA.
Under IRRD blir arbeidet med forebyggende gjenopprettingsplaner sentralt. Foretakene bør også ta høyde for mulige årlige bidrag til det foreslåtte krisetiltaksfondet.
På pensjonsområdet bør særlig pensjonskasser og livsforsikringsforetak vurdere hvordan de nye reglene om bufferfond, lånt egenkapital og markedsverdi ved flytting påvirker eksisterende produkter og porteføljer.
Regelverksutviklingen har med andre ord gått fra overordnede EU-direktiver og utredninger til konkrete norske forslag og regler som allerede gjelder. De neste stegene blir avgjørende for hvordan endringene vil slå ut i praksis.
Vil du høre mer om regelverksendringene og hva de betyr for forsikringsselskaper og pensjonskasser? Lytt til webinaret med Jørgen Keiserud og Marius Scheen her.
