Ny minerallov og forslag til forskrift sendt på høring

Videre har Nærings- og fiskeridepartementet sendt et forslag til forskrift om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser på høring, som presiserer og utdyper bestemmelsene i den nye mineralloven.

Vi har fulgt prosessen tett, og gjennomgår nedenfor de viktigste endringene i den nye mineralloven og innholdet i forskriftsforslaget.

Her er en oversikt over sentrale dokumenter:

• NOU 2022:8
• Prop. 71 L (2024-2025)

• Innst. 521 L (2024–2025)

• Høringsnotat - forslag til forskrift om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser

Vi har tidligere kommentert lovforslaget i dette nyhetsbrevet.

Hvilke sentrale endringer medfører den nye mineralloven?

Ny generell samordningsplikt og rekkefølgekrav

Den nye mineralloven inneholder en generell samordningsplikt, som vil gjelde for alle typer og i alle stadier av mineralvirksomhet. Samordningsplikten gjelder for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ("DMF") som dermed både skal saksbehandle relevante søknader etter mineralloven og være den overordnede og koordinerende myndigheten. I tillegg innføres et rekkefølgekrav i saksbehandlingen, som innebærer at utvinningsområdet skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon.

Det er videre inntatt en bestemmelse om at DMF skal kunne gi pålegg om utarbeidelse av plan for samordnet utvinning i tilfeller hvor flere rettighetshavere har rett til deler av den samme mineralforekomsten, og det av hensyn til god ressursforvaltning, kostnader eller miljøet klart er rasjonelt å samordne utvinningen av forekomsten.

DMF har tatt initiativ til etablering av et bestående av representanter fra industrien, sentrale myndigheter, representanter for samiske interesser og ulike NGOer, i tillegg til DMF selv. Formålet med dette er å sikre en kunnskapsbase, sikre felles forståelse og adressere flaskehalser i saksbehandlingen tidlig slik at en kan oppnå raskere saksbehandling. Innføring av en felles eksklusiv undersøkelsestillatelse

Dagens prioritetssystem erstattes med en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. Lovens nye ordning innebærer at én aktør får en eksklusiv undersøkelsestillatelse i et område, for å forhindre rettighetskonflikter og sikre bedre utnyttelse av mineralressursene. Undersøkelsestillatelsen skal gi utvinningsrett til statens mineraler dersom vilkåret om drivverdighet oppfylles, mens utvinningsrett for industrimineraler og lette metaller i tillegg krever avtale med grunneier. Loven inneholder en overgangsbestemmelse for undersøkelser av industrimineraler og lette metaller som er påbegynt eller planlagt før lovens ikrafttredelse, som innebærer at grunneieren, eller den som har avtale med grunneieren, kan undersøke industrimineraler og lette metaller uten krav om undersøkelsestillatelse de første fem årene etter lovens ikrafttredelse.

Videreføring av skillet mellom grunneiers og statens mineraler

Mineralloven av 2009 bygger på et skille mellom statens og grunneiers mineraler. Statens mineraler er underlagt statens eiendomsrett, mens grunneiers mineraler er underlagt grunneiers eiendomsrett. I den nye mineralloven er skillet mellom statens og grunneiers mineraler i hovedsak videreført uten endringer.

Statens og grunneiers mineraler kan være sammenblandet på en måte som gjør at de først kan skilles fra hverandre etter at de er tatt ut. Mineralloven av 2009 § 32 fastsetter at den som har utvinningsrett til statens mineraler, som hovedregel kan ta ut forekomster av grunneiers mineraler så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler. Denne hovedregelen videreføres i den nye mineralloven.

Utnyttelse av grunneiers mineraler - avgrenset til ikke-drivverdige forekomster

Ved uttak av sammensatte forekomster oppstår spørsmålet om hvem som har rett til å utnytte forekomsten av grunneiers mineral. I mineralloven av 2009 er dette spørsmålet løst ved at det i § 32 er inntatt en bestemmelse om at den som har utvinningsrett til statens mineraler, kan nyttiggjøre seg av forekomster av grunneiers mineraler med mindre mineralforekomstene "åpenbart kan utnyttes selvstendig". I den nye mineralloven er denne formuleringen noe endret. I den nye mineralloven er retten til nyttiggjørelse av grunneiers mineraler avgrenset til ikke-drivverdige forekomster. Hvilken praktisk konsekvens denne endringen vil få er ikke nødvendigvis helt enkelt å overskue, men fra et rettslig perspektiv er det i alle fall utvilsomt viktige nyanseforskjeller her.

Ikke krav om grunneiers samtykke for undersøkelsestillatelse til statens mineraler

Regjeringen foreslo opprinnelig at DMF skulle kunne tildele undersøkelsestillatelse til statens mineraler uten samtykke fra grunneier. Næringskomiteen foreslo i sin innstilling et krav om samtykke fra grunneier for tildeling av undersøkelsestillatelse til statens mineraler. Dette var blant forslagene som fikk mest medieoppmerksomhet. Forslaget ble sterkt kritisert, da det ville gjøre det svært krevende å få gjennomført undersøkelser. Forslaget ble ikke fulgt opp av Stortinget. Den nye mineralloven inneholder derfor ingen krav om samtykke fra grunneier for tildeling av undersøkelsestillatelse til statens mineraler. Den som har undersøkelsestillatelse til statens mineraler må likevel ha tilgang til grunnen, og dette kan oppnås enten gjennom avtale med grunneieren eller ved ekspropriasjon.

Redusert varighet av tillatelser

Etter mineralloven av 2009 har undersøkelsestillatelser en varighet på syv år, men dette strammes inn i den nye mineralloven. I den nye mineralloven gis undersøkelsestillatelser for tre år, med adgang til forlengelse i treårsperioder opp til maksimalt 15 år. Innstrammingen ble foreslått av Minerallovutvalget, og fikk tilslutning av næringskomiteen. Formålet er å få i gang flere mineralprosjekter i Norge. Forslaget skal stimulere til raskere fremdrift og effektiv gjennomføring av undersøkelser. Unnlatt eller mangelfull gjennomføring av undersøkelser skal ikke forhindre andre fra å gjennomføre undersøkelser.

økt fokus på bærekraft, nasjonal sikkerhet og samiske rettigheter

Den nye mineralloven styrker hensynet til effektiv og bærekraftig ressursforvaltning. For å sikre bedre oversikt og ressursutnyttelse er et sentralt tiltak å innføre en rapporteringsplikt for uttak av mineraler som i hovedsak skjer som ledd i å tilrettelegge for annen bruk av grunnområdet.

Mineralers økende strategiske og geopolitiske rolle – blant annet innenfor fornybar energi, digitalisering og forsvar – begrunner lovens nye hjemmel til å fastsette forskriftsregler om nasjonal sikkerhet knyttet til mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Bestemmelser om nasjonal sikkerhet er ikke inkludert i forskriftsforslaget som er sendt på høring.

Loven sikrer videre at saksbehandling og øvrige myndighetsprosesser etter mineralloven skjer i samsvar med folkerettslige forpliktelser, og inneholder tiltak for å klargjøre hvordan disse forpliktelsene skal oppfylles. Samtidig styrkes vernet for samiske rettighetshavere, blant annet ved å utvide anvendelsesområdet for minerallovens særregler om samiske forhold fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

Forslag til forskrift sendt på høring

Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet et forslag til forskrift om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser. Forskriftsforslaget er gitt med hjemmel i bestemmelser i den nye mineralloven. Forskriftsforslaget inneholder bestemmelser som er nødvendig for at den nye mineralloven skal kunne tre effektivt i kraft. Dette inkluderer flere viktige presiseringer og utdypninger, blant annet om den nye minerallovens krav til undersøkelser, prøveuttak, utvinningsrett og drift. Forskriftsforslaget inneholder også blant annet nye regler om vederlag og gebyr.

19. desember 2025 ble forskriftsforslaget sendt på høring. Høringsfristen var 19. mars 2026. Departementet vurderer nå høringssvarene, og tar etter hva vi er kjent med sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. juli 2026, som er samme tidspunkt som den nye mineralloven trer i kraft.

Forskriftsforslaget som er sendt på høring inneholder bestemmelser som presiserer og utdyper en rekke av lovens krav:

• Krav til forsvarlig mineralvirksomhet: Ny minerallov § 2-1 stiller et grunnleggende krav om at all mineralvirksomhet skal utøves på en forsvarlig måte. Forskriftsforslaget presiserer betydningen av forsvarlig ressursforvaltning og inneholder overordnede momenter som skal legges vekt på i vurderingen av økonomisk forholdsmessighet. Forskriftsforslaget stiller også krav om at tiltakshaver løpende skal vurdere, vedlikeholde og utvikle kompetansen i virksomheten, og fastsetter fire momenter som skal være med i virksomhetens dokumentasjon av kompetanse.
• Digital saksbehandling: DMF kan kreve bruk av digitale skjema og fastsette format for innsending. Det settes ikke detaljerte tekniske krav i forskriften, men DMFs løsninger må oppfylle krav til sikkerhet og elektronisk kommunikasjon.
• Utfyllende krav til innhold i søknader og driftsplan: Forslaget inneholder utfyllende krav til innhold og dokumentasjon ved søknad om undersøkelsestillatelse, utvinningsrett, driftskonsesjon, særskilt utlyst undersøkelsestillatelse, forlengelse av tillatelse til prøveuttak, og om overdragelse av tillatelser. Krav til innhold i driftsplan er også presisert.
• Særskilt utlysning av undersøkelsesområder: Etter ny lov kan DMF beslutte utlysning av områder hvor undersøkelsestillatelse opphører uten tildeling av utvinningsrett. Forskriftsforslaget fastsetter noen føringer for prosessen, herunder søknadsfrist på tre måneder, og at søknaden skal være komplett med undersøkelsesplan.
• Plikt til sikring, opprydding og istandsetting: Forslaget inneholder utfyllende bestemmelser om sikring, opprydning og istandsetting ved opphør av virksomheten. Det er også presisert at opprydning skal gjennomføres løpende og som hovedregel etter hver avsluttet fase av arbeidet. Forslaget klargjør form og omfang av sikkerhetstillelse og åpner for fleksible ordninger (f.eks. individuell avsetning til fond). Dette innebærer i hovedsak en kodifisering av DMFs praksis.
• Varslings- og meldeplikt: Forskriftsforslaget inneholder frister og minimumskrav til innhold i melding til DMF om oppstart av undersøkelser av statens mineraler, industrimineraler, samt til melding om meldepliktige etter mineralloven § 6-1.
• Forlengelse av tillatelse til prøveuttak: Det er foreslått å åpne for at DMF kan gi forlengelse av perioden for prøveuttak dersom uforutsette omstendigheter gjør at uttaket ikke kan fullføres innen fastsatt frist.
• Rapporteringsforpliktelser: Forskriftsforslaget inneholder flere bestemmelser som konkretiserer og utyper rapporteringsforpliktelsene som følger av kapittel 7 i ny minerallov, herunder krav til rapportering av målinger i grunnen, årlig rapportering og sluttrapport om undersøkelser, samt innhold i driftsrapport.
• Internkontroll og tilsyn: Forskriftsforslaget inneholder minimumskrav til internkontroll og dokumentasjonskrav knyttet til sikring, opprydding og istandsetting. Blant annet skal tiltakshaver etablere og gjennomføre internkontroll for å sikre at pliktene etter mineralloven § 2-5 oppfylles, og internkontrollen skal være tilpasset virksomhetens art, omfang og miljøpåvirkning. Det foreslås også å forskriftsfeste hvordan tiltakshaver skal dokumentere at kompetansekravet i mineralloven § 2-2 oppfylles.

Nye regler om vederlag og gebyr

Forskriftsforslaget inneholder nye og utvidede saksbehandlingsgebyr (for flere søknadstyper enn i 2009), med betydelig økte satser for å sikre full kostnadsdekning hos DMF. Det er også foreslått innføring av gebyr for behandling av søknad om overdragelse av tillatelser og vesentlig endring av undersøkelsesplan. Gebyrene kan også indeksreguleres.

Overgangsbestemmelser

• Sluttrapporteringsplikten etter mineralloven § 7-2 andre ledd gjelder også for undersøkelsestillatelser som opphører de tre første årene etter lovens ikrafttredelse, og krav til rapportering fra drift etter ny lov § 7-3 skal også gjelde tiltakshavere som etter ikrafttredelsen har driftskonsesjon etter 2009-loven eller eldre regelverk.
• Eksisterende undersøkelsesrettigheter og utvinningsretter omfattes av varslings- og meldeplikten fra ikrafttredelsen, og DMF skal i en overgangsperiode videreformidle meldinger til kommunen, fylkeskommunen og statsforvaltere
• Det foreslås at rapporteringsplikten etter § 7-4 for uttak som i hovedsak skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet først inntrer fem år etter lovens ikrafttredelse. Departementet ser behov for en mer omfattende utredning av hvordan rapporteringsplikten skal innrettes og økonomiske og administrative konsekvenser.
• Kravet til særskilt tillatelse for undersøkelsesarbeider i Finnmark i mineralloven av 2009 § 17 skal gjelde i en overgangsperiode på tre år fra ny lov trer i kraft.

Ikke omfattet av forskriftsforslaget

Forskriftsforslaget inneholder ikke bestemmelser om myndighetenes samordningsplikt, unntak fra konsesjonsplikt, urfolksvederlag, eller utdypende regler om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Departementet vil følge dette opp i egne prosesser, da dette er bestemmelser som krever nærmere utredning.

Forholdet til EUs critical raw materials act

EUs Critical Raw Materials Act ("CRMA") ble lagt frem av EU-kommisjonen 16. mars 2023, og er nå formelt vedtatt og trådte i kraft i EU 23. mai 2024. CRMA stiller krav om effektivisering og strømlinjeforming av nasjonale prosesser for tildeling av tillatelser til strategiske prosjekter innen mineralutvinning. Forordningen inneholder også blant annet krav om gjennomføring av risikovurderinger for store selskaper som benytter kritiske råmaterialer i produksjon av varer, og krav om merking og resirkulering av permanente magneter.

CRMA inneholder krav om at nasjonale myndigheter skal opprette et felles kontaktpunkt ("single point of contact"), som skal ta imot søknader, besvare spørsmål fra involverte aktører, fatte vedtak mv. Prosesser for tildeling av tillatelser for strategiske prosjekter skal gjennomføres av myndighetene så raskt som mulig ("in the most rapid way as possible"). Forordningen oppstiller tidsfrister for behandlingen av tillatelser til strategiske prosjekter, som gjelder for hele prosessen, og for innhenting av alle nødvendige tillatelser – fra start til slutt. Tidsfristene er, så vidt vi kan se, i prinsippet forenlig med forslaget til ny minerallov, men det vil kreve betydelig omlegging og effektivisering for at tidsfristene skal bli møtt i praksis.

Flere av CRMAs bestemmelser er knyttet til status som strategisk prosjekt. For å få status som et strategisk prosjekt, må prosjektet gi et verdifullt bidrag til EUs forsyningssikkerhet av mineraler. Norge har forekomster av en rekke sjeldne mineraler, og vi antar at flere norske utvinningsprosjekter vil kunne bli klassifisert som strategiske prosjekter etter forordningen.

CRMA er ikke eksplisitt implementert med den nye mineralloven, og er for øyeblikket ikke gjeldende i Norge. For å bli gjeldende i Norge må forordningen innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett. Regjeringen har gitt uttrykk for at de vil jobbe for at CRMA skal bli gjeldende i Norge. En oversikt over relaterte dokumenter og siste nytt kan finnes her.

EUs taksonomi og mineralutvinning: status og praktiske konsekvenser

EU-taksonomien fastsetter tekniske screeningskriterier for å avgjøre om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som "miljømessig bærekraftig". Gruvedrift ble tidlig identifisert som en viktig sektor for den grønne omstillingen, men ble ikke inkludert i de første screeningkriteriene grunnet kompleksiteten i problemstillingene.

Den 1. april 2025 la "Platform on Sustainable Finance" frem sin endelige rapport med anbefalte screeningskriterier for blant annet gruvedrift og raffinering av kritiske mineraler som litium, nikkel og kobber. Inkludering av nye taksonomiaktiviteter er imidlertid identifisert som en separat arbeidsstrøm under plattformens tredje mandat (2026–2027). EU-kommisjonens pågående arbeid, herunder Omnibus I-pakken og utkastet til endringer i taksonomien publisert i mars 2026, fokuserer i første omgang på revisjon av kriteriene for eksisterende aktiviteter.

Den praktiske konsekvensen er at mineralutvinningsprosjekter ikke kan klassifiseres som taksonomi-kompatible ("taxonomy-aligned"), noe som betyr at prosjektutviklere ikke kan benytte taksonomi-baserte finansieringsmekanismer som EU Green Bond Standard for å finansiere utvinningsaktiviteter. En investering i mineralutvinning kan per i dag verken klassifiseres som miljømessig bærekraftig under taksonomien eller som en bærekraftig investering under SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation), selv om formålet er å produsere råmaterialer til grønne teknologier. Selskaper med aktiviteter som ikke faller inn under taksonomien, kan oppleve større vanskeligheter med å tiltrekke seg investeringer, ettersom investorer i økende grad prioriterer virksomheter som oppfyller bærekraftskriteriene.

En rekke alternative finansieringsmekanismer har imidlertid vokst frem. European Investment Bank har forpliktet seg til opptil EUR 2 milliarder i finansiering for prosjekter knyttet til kritiske råmaterialer. Videre forventer EU-kommisjonen å mobilisere rundt EUR 2 milliarder i ytterligere investeringer i perioden 2026–2027 gjennom InvestEU, og i 2026 vil minst EUR 700 millioner gjøres tilgjengelig fra Innovation Fund i en utlysning dedikert til ren teknologiproduksjon og kritiske råmaterialer.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om den nye mineralloven og hvordan vi kan bistå i prosjekter under utvikling.