EU-domstolen har endelig avsagt dom i de forente sakene mellom Asplund og Mio (Sverige) og USM mot konektra (Tyskland). Sakene gjelder spørsmål om terskelen for verkshøyde og inngrep i industriell design/brukskunst, og dommen vil være retningsgivende for fremtidig norsk rettspraksis i tvister om påstått kopiering av møbler og andre designobjekter.
Bakgrunnen for henvisningen er, som Generaladvokaten pekte på i sin uttalelse, at det opphavsrettslige vernet for industriell design har vært vurdert på forskjellig måte i forskjellige land. For eksempel kom franske domstoler til at to Hermès-vesker var opphavsrettslig beskyttet, mens tyske domstoler kom til at en Birkenstock-sandal ikke var det – mens en nederlandsk domstol kort tid etter falt ned på motsatt resultat. Etter EU-retten skal slike objekter vurderes på samme måte.
Vanskelighetene med å verne immaterielle rettigheter for slike gjenstander skyldes at de befinner seg mellom "rene" kunstverk og nyttegjenstander: De omfatter både kunstverk med nyttefunksjon og nyttegjenstander med et mer eller mindre kunstnerisk preg, og noe midt imellom, som smykker eller parfymeflasker.
Her er de mest sentrale punktene
- Det er ikke en høyere terskel for originalitet – og følgelig for opphavsrettslig vern – for industriell design enn for andre typer verk (avsnitt 56–58). Et design kan dermed også være et verk og beskyttet av opphavsrett, så lenge det er originalt.
- Det er ikke avgjørende at en utforming inneholder trekk fra tidligere formgivning, forutsatt at opphaverens utforming er preget kreative valg (avsnitt 78).
- En utforming som er inspirert av eksisterende design, eller variasjoner av eksisterende design, kan være original hvis nye elementer er lagt til. I slike tilfeller er det bare gjengivelsen av disse nye elementene som kan utgjøre et opphavsrettsinngrep (avsnitt 79).
- Alt i alt ligger avgjørelsen nært det originalitetskravet som allerede gjelder i norsk rett. Terskelen er ikke høyere for brukskunst enn for andre verk.
- De viktigste avklaringene for norsk rett kommer til slutt:
- EU-domstolen gjør det klart at kopiering av et enkelt element kan være tilstrekkelig for inngrep, selv om det gjelder en relativt liten del av verket, forutsatt at denne delen er vernet (med henvisning til Infopaq, C-5/08) (avsnitt 85).
- En "gjenkjennelig" gjengivelse av originale elementer i det angivelig krenkende designet vil være tilstrekkelig for å bevise at det er skjedd et inngrep (med henvisning til Pelham, C-476/17) (avsnitt 86).
- Det er ikke avgjørende at gjenstandene etterlater samme helhetsinntrykk, og graden av originalitet er ikke relevant (avsnitt 87 og 90).
På disse punktene representerer domstolens avgjørelse et brudd med norsk rettspraksis.
Antagelig betyr dette at designobjekter som er opphavsrettslig vernet får et videre beskyttelsesomfang, og at terskelen for inngrep er senket. Det kan også bety at en opphaver kan få et forbud mot omsetning av hele den påståtte inngrepsgjenstanden i tilfeller der det kan sannsynliggjøres at det er skjedd et inngrep i ett enkelt element. Det er i hvert fall klart at inngrepsvurderingen blir mer presis, og at helhetsinntrykket og graden av originalitet ikke lenger er avgjørende.
