Konkurranselovutvalget ble oppnevnt i 2024 for å foreta en helhetlig gjennomgang av konkurranseloven. 1. desember 2025 la utvalget frem sin utredning.
Utvalget konkluderer i hovedsak med at nåværende konkurranselov fungerer godt, og utvalget mener at de materielle bestemmelsene i loven bør videreføres. Utvalgets forslag til prosessuelle endringer, legger samlet sett til rette for mer effektiv håndheving, raskere saksbehandling, og styrking av foretakenes rettssikkerhet.
I denne artikkelen gjennomgår vi noen av de sentrale temaene og endringsforslagene som fremgår av utredningen. Vi bemerker at dette kun er en gjengivelse av forslagene, og ikke våre vurderinger av dem.
Lovens formål – videreføres med språklige justeringer
Det har de senere årene vært en internasjonal diskusjon om konkurranserettens formål bør utvides til eksplisitt å nevne andre samfunnsmessige hensyn, som grønn omstilling, bærekraft, sikkerhet og beredskap.
Etter utvalgets vurdering bør markedssvikt som ikke skyldes svak konkurranse fortrinnsvis løses gjennom andre virkemidler enn gjennom konkurranselovgivningen. Slike virkemidler er eksempelvis sektorlovgivning, avgifter og subsidier. Disse vil generelt være mer effektive og presise til å ivareta andre hensyn.
Utvalget understreker videre at Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda er spesialiserte på konkurranserettslige vurderinger. Det vil prinsipielt kunne være problematisk at avgjørelser som innebærer avveining av ulike politiske hensyn, overlates til et uavhengig forvaltningsorgan som i utgangspunktet er innrettet for kun å ivareta konkurransefaglige spørsmål.
Dette er en viktig begrunnelse: Utvalget mener at konkurransemyndighetene skal fokusere på det de er eksperter på – konkurransefaglige vurderinger – mens andre samfunnshensyn skal ivaretas gjennom andre, mer målrettede virkemidler.
Vedtakskompetanse i overtredelsessaker – tre ulike syn
Et av de mest prinsipielle spørsmålene utvalget har vurdert, er hvem som skal ha kompetanse til å treffe vedtak om overtredelsesgebyr. Dette er et spørsmål om rettssikkerhet, objektivitet og effektivitet.
Utvalget har delt seg i tre, men hvor flertallet anbefaler å beholde dagens ordning. Etter flertallets syn sikrer ordningen fagkompetanse, har innebygde mekanismer for intern kvalitetssikring og gir god mulighet for administrativ klagebehandling. Flertallet mener også dagens ordning har vist seg å fungere tilfredsstillende, og at mulige innvendinger som gjelder objektivitet kan imøtekommes med endringer i saksbehandlingsreglene, og slik styrke rettssikkerheten og legitimiteten til tilsynets vedtak. Dette til fordel over en styreordning, eller at vedtakskompetansen flyttes til Konkurranseklagenemda.
Styrket rettssikkerhet gjennom prosessuelle forbedringer i saker om overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11.
Beslutning om videre saksgang – forutsigbarhet og rettssikkerhet
Et flertall foreslår å lovfeste at Konkurransetilsynet skal treffe en formell beslutning om videre saksgang der foreløpige funn i gjennomgangen av bevis gir grunnlag for videre utredning. Flertallet mener at en formell beslutning vil styrke partenes rettssikkerhet og bør lovfestes som et trinn i saksbehandlingen. Konkurransetilsynet bør så snart som mulig, og senest innen tolv måneder etter åpning av beslaget, ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre med saken til videre utredning eller om saken skal avsluttes. Hvis sakens omfang eller kompleksitet krever det, kan fristen forlenges til maksimalt 18 måneder.
Dette gir foretak forutsigbarhet om når de kan forvente en avklaring på om saken vil bli fulgt opp eller ikke.
Muntlige høringer – en ny rettighet
Et flertall foreslår å innføre en rett til muntlig høring i saker om overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, der Konkurransetilsynet har sendt varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr. Disse sakstypene er gjennomgående langt mer omfangsrike og komplekse enn andre gebyrsaker som tilsynet behandler, og behovet for muntlige høringer er derfor størst i disse sakene.
Utvalget mener at muntlig høring bør gjennomføres etter at partene har sendt skriftlige tilsvar til varselet, som en del av Konkurransetilsynets prosess. Utvalget legger til grunn at det som klar hovedregel bør være tilstrekkelig å sette av én dag til muntlig høring, og at dette gjelder både saker om overtredelse av §§ 10 og 11 og uavhengig av antall parter i sakene. Bestemmelsen bør åpne for at den muntlige høringen unntaksvis kan være av noe lengre varighet, men ikke mer enn maksimalt ytterligere to dager.
Dette er en viktig endring som gir foretak mulighet til å fremføre sitt syn muntlig før vedtak fattes, og kan gi bedre mulighet til å forklare komplekse forhold.
Bevissikring – tilpasset digital virkelighet
Utvalget foreslår presiseringer i lovteksten, som følge av den teknologiske utviklingen og hensynet til effektiv gjennomføring av bevissikringer. Økt digitalisering har ført til at stadig flere foretak benytter seg av eksterne servere og/eller lagrer sine data i skylagringstjenester. Bevis vil også kunne finnes på ansattes mobiltelefoner, herunder i ulike chatteprogrammer og i sosiale medier. En mer presis lovtekst vil sikre forutberegnelighet, redusere tvister og gi bedre rettskildemessig forankring for tilsynets beslag.
Advokatprivilegiet – delt syn
Flertallet i utvalget ser ikke grunn til å gjøre endringer i omfanget av advokatprivilegiet, slik at internadvokatkorrespondanse fremdeles skal omfattes av privilegiet. Flertallet viser til at advokaters taushetsplikt er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som er vernet både av Grunnloven §§ 95 og 102, av EMK artikkel 6 og 8, at de norske reglene på dette punktet ikke er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen med grunnlag i effektivitetsprinsippet.
Et mindretall i utvalget mener derimot at internadvokatkorrespondanse ikke skal omfattes av advokatprivilegiet i norsk rett. Mindretallet begrunner dette hovedsakelig i behovet for effektiv håndheving av konkurransereglene, likebehandling med tilsvarende håndhevingsnivå i EU/EØS, samt utviklingen i internadvokatrollen i næringslivet.
Sanksjoner – utvidet forliksordning og beskyttelse ved lempning
Utvidet forliksordning til § 11-saker
En effektiv og velfungerende forliksordning kan bidra til at overtredelser av konkurranseloven avsluttes og sanksjoneres raskere, og dermed øke håndhevingskapasiteten. Forlik kan bidra til raskere prosesser og redusert ressursbruk for både Konkurransetilsynet og partene. Ressursbesparelser hos tilsynet i enkeltsaker kan benyttes til å avdekke, etterforske og sanksjonere andre, og dermed flere, overtredelser, noe som igjen kan styrke den preventive effekten av håndhevingen. Utvalget foreslår derfor at forliksordningen utvides til § 11-saker.
I dag gjelder forliksordningen kun for kartellsaker etter § 10. Utvidelsen til § 11-saker (misbruk av dominerende stilling) vil gjøre forlik tilgjengelig i flere typer saker.
Høyere gebyrreduksjon ved forlik
Utvalget har kommet til at det bør være mulig å gi høyere reduksjon av overtredelsesgebyret enn ti prosent. En større reduksjon av overtredelsesgebyret øker insentivene for partene til å følge en forliksprosedyre. Utvalget foreslår at det kan gis inntil 20 prosent reduksjon av overtredelsesgebyret ved kartellovertredelser, men uansett minst ti prosent som nå, mens det kan gis inntil 40 prosent reduksjon av overtredelsesgebyret ved andre overtredelser av konkurranseloven § 10 og § 11.
Forlik som inngås før det sendes varsel bør kunne gis større reduksjon enn forlik etter at varsel er sendt, ettersom dette i større utstrekning bidrar til ressursbesparelse. Dersom forlik inngås før varsel sendes, kan det gis fradrag inntil de maksimale fradrag (inntil 20 prosent for kartellovertredelser, og 40 prosent for andre overtredelser). Dersom forliket inngås etter at varsel er sendt, foreslår utvalget at reduksjon for kartellovertredelser bør forbli ti prosent som i dag, mens reduksjonen for andre overtredelser ikke bør overstige 25 prosent.
Dette skaper insentiver til å inngå forlik tidlig i prosessen, noe som sparer ressurser for både tilsynet og partene.
Beskyttelse mot personlig straffansvar ved lempning
Lempningsordningen skal sammen med trusselen om gebyrer, bidra til å hindre overtredelser av § 10. Utvalget foreslår regler om lempning og personlig straffeansvar ved overtredelser av konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53. Dette vil kunne redusere disinsentivene til foretakene til å melde ifra om konkurransebegrensende samarbeid der ledere er involvert. For utvalget er det på konkurranserettens område viktigst at flest mulig lovbrudd avdekkes, og at man finner løsninger som forsterker insentivene som kan bidra til dette.
Utvalgets flertall foreslår at det kun stilles krav om at foretaket har søkt om hel lempning, og oppfyller vilkårene i konkurranseloven § 30 første ledd bokstav a, for at nåværende og tidligere ansatte og styremedlemmer skal beskyttes mot personlig straffeansvar. Det bør ikke stilles krav til at Konkurransetilsynet har godkjent søknaden om lempning i vedtaket. Flertallets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å knytte straffevilkåret til hvorvidt foretaket oppfyller de øvrige vilkårene for hel lempning etter at søknaden er inngitt, det vil si at foretaket aktivt samarbeider med tilsynet under saksbehandlingen og avslutter overtredelsen. Dette er handlinger eller unnlatelser som personen ikke nødvendigvis har kontroll eller innflytelse over. Dette er en viktig endring som skal styrke insentivene til å søke om lempning. Ansatte og ledelse vil være beskyttet mot personlig straffansvar allerede når foretaket søker om lempning, ikke først når lempning er innvilget.
Et mindretall i utvalget foreslår at de som kan holdes strafferettslig ansvarlig for en overtredelse av § 10, ikke kan straffeforfølges hvis foretaket de er eller var tilknyttet på tidspunktet overtredelsen pågikk er innvilget hel lempning. Et krav om at foretaket har fått hel lempning, skaper etter mindretallets oppfatning sterkere insentiver for foretaket til å oppfylle alle vilkårene for lempning, og styrker også alle nåværende og tidligere styremedlemmer, ledere og ansattes insentiver til å bistå under etterforskningen for å sikre at foretaket faktisk oppnår lempning, slik at samtlige av disse personene fritas fra straffeansvar.
Beskyttelse mot erstatningsansvar ved lempning – delt syn
Utvalget er delt i synet på om lemping også skal gi beskyttelse mot erstatningsansvar. Flertallet mener at de kryssende hensyn kan ivaretas ved å innføre begrensninger i erstatningsansvaret. Hensynet til å effektivisere lempningsordningen, og samtidig sikre skadelidtes mulighet til å få dekning for lidt tap som følge av et ulovlig samarbeid, vil etter utvalgets syn best ivaretas av regler som legger til rette for at skadelidte kan oppnå dekning fra øvrige deltakere i samarbeidet. Dette kan kombineres med en mulighet til å kreve dekning fra lempningsmottakeren, men kun hvis dekning ikke kan oppnås hos de øvrige kartelldeltakerne. Flertallet foreslår derfor at det innføres en regel der et foretak som har fått innvilget lempning i samsvar med konkurranseloven § 30 beskyttes mot erstatningsansvar for sin deltakelse i et ulovlig samarbeid etter § 10. Det avgjørende for flertallet er at skadelidtes erstatningsmulighet fortsatt er ivaretatt gjennom å kunne kreve erstatning fra de andre deltakerne i det ulovlige samarbeidet.
Klageordningen – opprettholdes med justeringer
Utvalgets overordnete oppfatning er at modellen med en konkurranseklagenemnd i all hovedsak har fungert godt og effektivt. Nemnda har truffet vedtak innen seks måneder i samtlige overtredelsessaker. Saksbehandlingstiden i øvrige saker fremstår også som forsvarlig. Få av nemndas vedtak er blitt prøvd for domstolene, og enda færre har endt med et annet resultat etter rettslig prøving.
Dette er en klar konklusjon fra utvalget som avviser tidligere forslag om å avvikle Konkurranseklagenemnda.
Klagefristen foreslås redusert fra seks til tre måneder for vedtak om overtredelsesgebyr. Etter utvalgets vurdering bør klagefristen være på tre måneder, tilsvarende søksmålsfristen. Dette krever raskere beslutninger fra foretak som vurderer å klage, men harmoniserer klagefristen med søksmålsfristen.
Saksbehandlingsfristen for Konkurranseklagenemnda foreslås utvidet fra seks til ni måneder. Dette gir nemnda bedre tid til å behandle komplekse saker grundig, og øker sannsynligheten for at nemndmedlemmene kan sette seg inn i klagesakens problemstillinger.
Flertallet foreslår tvungent verneting ved domstolsprøving av Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemndas vedtak, med Oslo tingrett som førsteinstans. Dette skal sikre at sakene behandles av domstoler med særlig kompetanse på konkurranserett.
Fusjonskontroll – prosessuelle forbedringer
Inngrepsterskelen og omsetningsterskler videreføres
Utvalget ser ikke behov for å endre inngrepsterskelen i fusjonskontrollen. Dagens ordning synes å være fleksibel nok til også å håndtere nye utfordringer som har oppstått i kjølvannet av den digitale utviklingen. En fortsatt harmonisering av inngrepsterskelen med EU er i seg selv viktig for å skape forutberegnelighet. Dette betyr at SIEC-testen (Significant Impediment to Effective Competition) videreføres som inngrepsterskel.
Utvalgets flertall finner at det heller ikke er behov for å øke de gjeldende omsetningstersklene. Tersklene er såpass høye at antall meldinger i året er på håndterbart nivå for tilsynet.
Utvidede krav til meldingens innhold
Etter flertallets syn bør kravene til meldingens innhold utvides til å omfatte informasjon som normalt vil være nødvendig for å ta stilling til anførslene fra partene i meldingen. Det innebærer at partene i noe større grad enn i dag må utdype, begrunne og dokumentere informasjon som inngis. Dette vil kunne lette tilsynets saksbehandling og samtidig øke sannsynligheten for tidligere klarering av disse sakene.
Kravene til meldingens innhold bør derfor utvides til å omfatte blant annet en redegjørelse for den strategiske og økonomiske begrunnelsen for transaksjonen, tidsplan for gjennomføringen, en beskrivelse av foretakenes juridiske og organisatoriske struktur og virksomhetsområder, eierinteresser de involverte foretakene har utenfor konsernet og som berøres av foretakssammenslutningen, en begrunnelse for hvorfor de opplistede fem konkurrentene anses som de viktigste og en angivelse av markedsandeler for disse.
Endringer i fristregler for pålegg om meldeplikt
Risikoen for at problematiske transaksjoner holdes skjult og/eller går under Konkurransetilsynets radar reduseres av at tilsynet har mulighet til å pålegge opplysningsplikt overfor aktører som tilsynet er spesielt oppmerksomme på. Flertallet foreslår at det gjøres endringer i § 18 andre ledd andre setning som innebærer at fristen etter hovedregelen på tre måneder likevel ikke utløper før 30 virkedager etter at opplysninger om transaksjonen ble offentlig tilgjengelig, eller 15 virkedager etter at opplysninger om transaksjonen ble gjort kjent for Konkurransetilsynet direkte av partene.
Midlertidige vedtak – senket terskel
Utvalget foreslår at vilkåret «varig og uopprettelig» skade endres til «alvorlig» skade. Dette vilkåret tilsvarer vilkåret for midlertidige vedtak i Danmark, der terskelen fremstår som noe lavere enn i Norge. Endringen innebærer at terskelen for midlertidig vedtak senkes både med hensyn til alvorlighetsgrad og omfang, samtidig som den åpner for at midlertidig vedtak også kan fattes ved kortvarige og forbigående konkurransebegrensninger som likevel er alvorlige.
Videre foreslår utvalget at partene gis mulighet til å klage til Konkurranseklagenemnda gjennom en hurtigere prosess. Klagefristen bør følge hovedregelen i forvaltningsloven, som er tre uker fra partene mottok underretning om vedtaket. Konkurranseklagenemnda skal behandle saken etter en forsert prosess, og avsluttes senest innen tre måneder etter at klagen ble mottatt.
Markedsetterforskningsverktøyet
Utvalget skulle vurdere hvilke konsekvenser deres forslag til endringer i konkurranseloven får for forslaget til markedsetterforskning, men ikke vurdere reglene om markedsetterforskning for øvrig.
Utvalget mener at henvisningen til lovens formål bør fjernes også fra §§ 41 og 42, i tråd med forslaget om å fjerne tilsvarende henvisning i § 14. Klagefristen på tre måneder bør også gjelde for vedtak i markedsetterforskningssaker. Utvalget foreslår at samme karanteneperiode som gjelder for foretakssammenslutninger godkjent av Konkurransetilsynet, også skal gjelde for minoritetserverv der Konkurransetilsynet har pålagt melding og fattet vedtak i saken.
Hva betyr dette?
Konkurranselovsutvalgets forslag representerer den mest omfattende gjennomgangen av konkurranseloven siden revisjonen i 2012-2013. Ved forslagene søker utvalget å legge til rette for mer effektiv håndheving, raskere saksbehandling, og styrking av foretakenes rettssikkerhet.
Neste steg
NOU-en er sendt på høring med høringsfrist 27. mars. Foretak og organisasjoner som berøres av forslagene, bør vurdere å avgi høringsuttalelse.
Thommessens konkurranserettsteam vil om kort tid invitere til en diskusjon av forslagene i januar for alle som er interesserte.
