Hva betyr utfallet av stortingsvalget for arbeidsgivere i privat sektor?

På arbeidslivsområdet har stortingsperioden som nå går mot slutten vært preget av innstramminger i arbeidslivspolitikken og styrking av rettighetene til arbeidstakere. Dette gjelder blant annet skjerping av innleiereglene, styrking av retten til heltidsarbeid, flere virkemidler og sanksjoner til Arbeidstilsynet og tydeligere krav til arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø.

Det har også kommet flere nye regler for virksomheter som er i konsern, en tydeligere grensedragning mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, og styrking av arbeidstakerorganisasjonenes stilling.

Resultatet av stortingsvalget viser at regjeringen, som er utgått av Arbeiderpartiet, fortsetter med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Det betyr at utviklingen i retning mer arbeidstakervennlig regulering av arbeidslivet vil fortsette.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva vi forventer av utviklingen den neste fireårsperioden. Det kan naturligvis komme andre endringer enn dem vi trekker frem her. Dette er våre spådommer, og ikke en oversikt over tiltak regjeringen har annonsert.

Ingen oppmykning i innleiereglene

Virksomheter som har håpet på oppmykninger i innleiereglene, må belage seg på enten status quo eller ytterligere skjerpelser i regelverket.

For selvstendige konsulenter og rådgivere, som driver enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, er det ventet en tydeliggjøring av regelverket. Dette gjelder blant annet IKT-konsulenter som har opplevd å miste oppdrag fordi de ikke omfattes av innleiereglene i arbeidsmiljøloven, og dermed ikke blir godkjent i bemanningsforetaksregisteret. Innen 1. april 2026 skal en arbeidsgruppe legge frem sine anbefalinger for hvordan disse aktørene skal kunne levere tjenester, og hvordan virksomhetene deres skal reguleres.

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Akershus, Vestfold, Buskerud og Østfold vil videreføres, og det er ikke usannsynlig med utvidelser. Dette kan innebære en geografisk utvidelse av forbudet til å gjelde byggeplasser i større byer utenfor dagens område, eller en utvidelse til andre bransjer med høy andel innleide arbeidstakere, som eksempelvis luftfarten og ISO-fagene.

Plattformøkonomi og det digitale arbeidslivet

Digitaliseringen av arbeidslivet har ført til nye måter å både utføre og organisere arbeid på. Et sentralt utviklingstrekk er at stadig flere arbeidsoppgaver kan utføres digitalt, noe som utfordrer skillet mellom arbeid og fritid. Det er ventet at regjeringen vil fortsette arbeidet med å regulere nye tilknytningsformer og styrke rettighetene til personer som utfører arbeid innen plattformøkonomien.

I forbindelse med behandlingen av en sak om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven, vedtok Stortinget før sommeren å be regjeringen vurdere behovet for endringer i reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Formålet er å sikre at arbeidstakeres interesser og styrkeforhold ivaretas på en god måte ved avtaler om slik beregning. En aktuell endring kan være at adgangen til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning strammes inn, slik at det i flere tilfeller enn i dag kreves avtale med fagforening med innstillingsrett.

Regjeringen har også bestilt en utredning fra FAFO for å samle kunnskap om arbeidstakeres rett til å koble fra. Initiativet er et resultat av pågående diskusjoner i EU, og gjelder arbeidstakeres mulighet til å avstå fra arbeidsrelatert elektronisk kommunikasjon utenfor arbeidstiden. Det gjenstår å se om, og eventuelt hvordan, dette vil bli fulgt opp av regjeringen.

Heltid og midlertidighet

De siste årene har regjeringen tatt flere grep for å styrke arbeidstakeres rett til hele, faste stillinger. Denne utviklingen er ventet å fortsette, blant annet gjennom krav i offentlige anbud og ytterligere lovendringer.

Regjeringen har tidligere foreslått å tydeliggjøre regelverket for praksisarbeid, med sikte på å styrke rettighetene til dem som har praksis som en del av opplæringen og forebygge misbruk av ordningen. Forslaget har vært på høring, men er foreløpig ikke fulgt opp med lovproposisjon til Stortinget.

Revisjon av reglene om arbeidsmiljø til sjøs

I juni 2025 satte regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå og komme med forslag til endringer i det maritime regelverket. Dette innebærer en helhetlig revisjon av skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven og deler av sjøloven. Fra mandatet fremgår det at utvalget blant annet skal vurdere om sjøfolks rettigheter er likeverdige med arbeidstakere underlagt arbeidsmiljøloven.

Utvalget skal levere sin utredning senest 1. september 2027. Etter høringsrunde og behandling i departementet kan et lovforslag fremmes for Stortinget. Eventuelle endringer i regelverket vil sannsynligvis ikke tre i kraft før nærmere 2029.

Flere skader kan bli yrkesskader

Regjeringen har sendt et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet på høring. Forslaget innebærer en utvidelse av ordningen til også å omfatte skader som oppstår under krevende, men ordinære arbeidsoppgaver. Hensikten er å sikre dekning i flere tilfeller der yrkesrisikoen materialiserer seg i skade.

Forslagene er ventet å bli fremmet for Stortinget i 2026, og mye tyder på at det vil være flertall for endringene.