Forslag til endringer i lover og forskrifter på finansmarkedsområdet

I Finansdepartementets brev av 23. juni 2022 ble Finanstilsynet bedt om å vurdere nærmere angitte problemstillinger på finansmarkedsområdet, men la også opp til at Finanstilsynet kunne inkludere andre identifiserte problemstillinger. På bakgrunn av dette utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat med ulike forslag til lov- og forskriftsendringer på finansmarkedsområdet (datert 6. februar 2023). I dag har Finansdepartementet sendt forslaget på høring. Høringsfristen er satt til 1. juni 2023.

Forslagene kan oppsummeres i følgende bolker:

Finansforetakslovens anvendelse for datterforetak av utenlandske finansforetak

Finansforetaksloven angir en del lempelige regler for datterforetak i finanskonsern, men det har til nå ikke vært klart om disse også gjelder for datterforetak av utenlandske morselskap. Så langt følger det kun uttrykkelig av finansforetaksloven at reglene i §§ 18-3 til 18-5 gjelder tilsvarende for slike datterforetak, jf. finansforetaksloven § 5-1 annet ledd. Finanstilsynet viser til at en eventuell forskjellsbehandling må begrunnes i hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelse. Dette vurderes konkret opp mot de ulike bestemmelsene i finansforetaksloven som angir slike lempeligere regler for datterforetak av norske morselskap:

• Organisering: Bank eller forsikringsforetak skal som utgangspunkt organiseres som allmennaksjeselskap eller bank/gjensidig forsikringsforetak. Dersom bank eller forsikringsforetak er datterforetak i finanskonsern kan disse imidlertid organiseres som aksjeselskap, jf. finansforetaksloven §§ 7-1 annet ledd og 7-1 annet ledd første punktum. Finanstilsynet mener at de ovennevnte hensyn ikke begrunner en forskjellsbehandling på dette området. Det foreslås derfor å utvide finansforetaksloven § 5-1 annet ledd med henvisning til de nevnte bestemmelsene i lovens kapittel 7.
• Styresammensetning: Unntak fra krav til styrets sammensetning for datterforetak i finanskonsern følger av finansforetaksloven § 8-5, jf. § 8-4. Finanstilsynet mener at de ovennevnte hensyn som utgangspunkt ikke begrunner en forskjellsbehandling for datterforetak av utenlandsk morselskap. Det foreslås derfor å utvide finansforetaksloven § 5-1 annet ledd med henvisning til § 8-5. Det anses imidlertid behov for å kunne stille strengere krav til styrets sammensetning i den grad størrelse, forretningsprofil, kompleksitet og risikoprofil til datterforetak av både norske og utenlandske morselskap tilsier det. Det foreslås derfor en påleggshjemmel som adresserer slike forhold i finansforetaksloven § 8-5. Finanstilsynet understreker at dette kan være nødvendig for å styrke uavhengigheten og bidra til god håndtering av eventuelle interessekonflikter mellom det aktuelle morselskapet og datterforetaket.
• Risikoutvalg: Plikten til å ha risikoutvalg gjelder ikke for finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et risikoutvalg, jf. finansforetaksforskriften § 13-1 annet ledd bokstav a). Finanstilsynet mener at de ovennevnte hensyn ikke begrunner en forskjellsbehandling for datterforetak av utenlandsk morselskap. Det foreslås derfor at også heleide datterforetak av utenlandsk datterforetak omfattes av unntaket, jf. forslag til nytt tredje ledd i forskriften § 13-1. Pålegg om at finansforetak som er unntatt, likevel skal ha risikoutvalg vil ved dette gjelde datterforetak med både norsk og utenlandsk morselskap.
  
• Revisjonsutvalg: Plikten til å ha revisjonsutvalg gjelder heller ikke for finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et revisjonsutvalg, jf. finansforetaksloven § 8-18 annet ledd bokstav a). Finanstilsynet mener også her at de ovennevnte hensyn ikke begrunner en forskjellsbehandling for datterforetak av utenlandsk morselskap. Det foreslås derfor å utvide finansforetaksloven § 5-1 annet ledd med henvisning til finansforetaksloven § 8-18 annet ledd bokstav a). Pålegg om at finansforetak som er unntatt, likevel skal ha revisjonsutvalg, vil ved dette gjelde datterforetak med både norsk og utenlandsk morselskap.
  
• Valgkomité: Finansforetak som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital høyere enn 20 mrd. kroner, skal ha valgkomité, jf. finansforetaksforskriften § 8-5. Plikten gjelder imidlertid ikke for finansforetak som er datterforetak i finanskonsern. Finanstilsynet mener at de ovennevnte hensyn ikke begrunner en forskjellsbehandling for datterforetak av utenlandsk morselskap. Det foreslås derfor å utvide finansforetaksforskriften § 8-5 om bestemmelsen gjelder tilsvarende for datterforetak av utenlandske finansforetak.
  

Finansforetakslovens regler om styresammensetning, internrevisjonsfunksjon og visse etableringskrav

• Styrets samlede kompetanse: Finanstilsynet viser til viktigheten av styrets samlede kompetanse opp mot den virksomheten som drives i foretaket, jf. finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd. Dette bør godtgjøres både før tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak gis, men også som et løpende krav. Det foreslås derfor å utvide finansforetaksloven § 8-4 første ledd første punktum med et slikt krav, og at dette også – i konsesjonssammenheng – reflekteres med henvisning i loven § 3-2 andre ledd bokstav c). For øvrig må kompetansekravet sees i sammenheng med kravet til et allsidig sammensatt styre (§ 8-4 første ledd), styrets oppgaver og tilsynsansvar (§ 8-6) og kravene til forsvarlig virksomhet og vurdering av risiko og samlet kapitalbehov (§§ 13-5 og 13-6). Finanstilsynet viser også til at det ved endringer må foretas dokumenterbare vurderinger av egnethet og kompetanse, samt at EBA – som ledd i revisjonsarbeidet knyttet til CRD (Banking Package 2021 eller Bankpakken II) - vil utferdige retningslinjer hvor forventningene til den enkeltes egnethet samt styrets kollektive kunnskap, ferdigheter og erfaring, utdypes.
• Antall styreverv: I finansforetaksforskriften § 9-2 annet ledd er det gitt regler om hvor mange verv et styremedlem i et finansforetak kan ha. Ved beregning av verv, skal verv i flere foretak innen samme finansielle gruppe regnes som ett verv, jf. forskriften § 9-2 tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører bare delvis CRD artikkel 91. Det foreslås derfor å innta et nytt punktum i tredje ledd, hvor det fremgår at det samme gjelder for verv i foretak som er medlem av samme institusjonelle beskyttelsesordning (institutional protection scheme – IPS) som nevnt i kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 7, og verv i virksomheter der finansforetaket har en kvalifisert eierandel, jf. CRD artikkel 91 nr. 4 bokstav b) punkt i) og ii).
  
• Kravet til internrevisjonsfunksjon: Unntak for kravet til internrevisjon gjelder for finansforetak (med unntak av forsikrings- og pensjonsforetak) som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 mrd. kroner eller inngår i finanskonsern med tilsvarende forvaltningskapitalstørrelse, jf. finansforetaksforskriften § 8-3 første ledd. Finanstilsynet viser til at det er store variasjoner når det gjelder oppmerksomheten om og kvaliteten på virksomhets- og risikostyring i slike foretak. Med henvisning til dette, og at internrevisjonsfunksjonen er ansett å bidra til en mer effektiv virksomhets- og risikostyring som kan forebygge tap på engasjementer, omdømmetap og ressursbruk på oppryddingstiltak, foreslås det at også små banker og kredittforetak skal ha internrevisjonsfunksjon, uavhengig av størrelse. Når det gjelder betalings- og e-pengeforetak har ikke unntaksreguleringen vært konsistent, jf. finansforetaksloven § 8-16 og § 13-5 annet ledd. Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD 2) stiller ikke krav om internrevisjon, men EBA har i en rapport fra 11. januar 2023 påpekt viktigheten av internkontrollmekanismer i slike foretak. På bakgrunn av dette foreslås det at slike foretak unntas fra finansforetaksloven § 8-16, men at Finanstilsynet gis myndighet til å pålegge at slike foretak har uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon og risikostyring dersom virksomhetens art, omfang og kompleksitet tilsier det (forslag til endringer i finansforetaksforskriften §§ 2-1 og 2-7). Etter dette vil unntaket i finansforetaksforskriften § 8-3 første ledd kun gjelde finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern.
  
• Nasjonalitets- og bostedskrav for stiftere: Som følge av EFTA-domstolens sak E-9/20, EFTAs overvåkingsorgan mot Kongeriket Norge, foreslår Finanstilsynet at finansforetaksloven § 7-5 annet og tredje ledd om nasjonalitets- og bostedskrav for stiftere av sparebanker, gjensidige forsikringsforetak og samvirkeforetak oppheves.
• Innhold i melding ved filialetablering i Norge: Finansforetaksloven § 5-2 første ledd bokstavene d) og e) krever at det i melding ved filialetablering i Norge skal fremgå at lederen av filialen og ledelsen oppfyller egnethetskravene. Dette kreves ikke etter kommisjonsforordning (EU) nr. 1151/2014, og det foreslås derfor at disse bestemmelsene oppheves. Den særskilte bestemmelsen i finansforetaksforskriften § 5-8 første ledd andre punktum for filial av betalings- og e-pengeforetak er med dette ikke lenger nødvendig, og denne presiseringen foreslås også opphevet.

Gjennomføring av CRR-forordningen i norsk rett - tilfeller av dobbeltregulering

• Kapital- og soliditetskrav: Finanstilsynet viser til at finansforetaksloven §§ 14-1 (minstekrav til ansvarlig kapital), 14-2 (beregningsgrunnlag) og 14-5 (informasjonsplikt) er overlappende med CRR-forordningen. Disse foreslås derfor opphevet, og inkorporeringsbestemmelsen i CRR/CRD IV-forskriften § 2 foreslås flyttet til finansforetaksloven § 14-1, samt at det der også inntas hjemmel til å inkorporere kommisjonsforordninger ved henvisning i forskrift. At finansieringsforetak ikke er omfattet av forordningen, foreslås også uttrykkelig reflektert i bestemmelsen.
• Konsolidering: For finansforetak er det gitt regler om konsolidering i finansforetaksloven §§ 17-13 og 18-2, samt også i CRR/CRD IV-forskriften §§ 20 til 22. Finanstilsynet viser til at bestemmelsene er overlappende med CRR-forordningen artikkel 18 og at regelverket på dette området er uoversiktlig. Det foreslås derfor å oppheve slike overlappende bestemmelser, samt foreta endringer for å reflektere at hoveddelen av reglene om konsolidering fremgår av CRR-forordningen.
• Reduksjon av ansvarlig kapital og MREL-tellende gjeld: CRR-forordningen artikkel 77 til 78a krever forhåndssamtykke ved reduksjon av ansvarlig kapital eller ved reduksjon av MREL-tellende gjeld. Finansforetaksloven § 11-11 tredje ledd om reduksjon av ansvarlig kapital er i strid med dette. Det foreslås derfor å oppheve denne bestemmelsen. Krav til samtykke vil følge av loven § 11-2 og utfylles av CRR-forordningen artikler 77 og 78, samt utfyllende kommisjonsforordninger. For MREL-tellende gjeld har ikke dette vært reflektert i lov eller forskrift tidligere, men dette vil følge direkte av CRR-forordningen artikkel 77 nr. 2 og 78a (som inkorporert i norsk rett).
  

Gjennomføring av CRD IV-direktivet i norsk rett - presisering av forskriftsbestemmelser som gjennomfører direktivbestemmelser

• Styring og kontroll med renterisiko: Ved endringer i CRD IV-direktivet (CRD V) ble artikkel 84 endret slik at det nå er presisert hvordan foretakene skal vurdere renterisikoen utenfor handelsporteføljen, samt at tilsynsmyndighetene kan pålegge foretak som benytter interne systemer eller den forenklede standardmetoden, å benytte standardmetoden for beregning av renterisiko i bankboken. Ettersom EBAs forslag til kommisjonsforordning om nærmere regulering av standardmetoden og den forenklede standardmetoden ennå ikke er formelt fastsatt, foreslås en ny bestemmelse i CRR/CRD IV-forskriften § 36a som presiserer kravene til foretakenes styring og kontroll på dette punkt, inkludert en påleggshjemmel som nevnt.
• Krav til kapital for å dekke ulike typer krav: Finanstilsynet mener at CRD IV-direktivet artikkel 128 nr. 2 og 3 er tilstrekkelig reflektert i finansforetaksloven § 14-3, hvor det er fastsatt at de ulike bufferkravene kommer i tillegg til minstekravene, og at det for hvert bufferkrav presiseres at disse kommer i tillegg til andre bufferkrav. Regelen fra direktivet artikkel 128 nr. 4 om at foretakene ikke kan benytte kapital som skal dekke bufferkravene til også å dekke det risikovektede MREL-kravet, fremgår imidlertid ikke klart nok. Selv om det i MREL-vedtak presiseres at ren kjernekapital som skal dekke bufferkrav, ikke kan dekke det risikovektede MREL-kravet, foreslås det at dette presiseres i finansforetaksforskriften § 20-4. Med dette vil de relevante bestemmelsene for risikovektet MREL være samlet på ett sted.
• Unntak fra krav til likviditetsreserve og stabil finansiering: Etter gjeldende rett gjelder ikke krav til likviditetsreserve for finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere, men dette er regulert på forskjellige steder i forskriftsregelverket. Det foreslås en redaksjonell omarbeiding av unntaksbestemmelsene for å klargjøre dette, også med tanke på gjennomføringen av kommisjonsforordning (EU) 2015/61 og IFR/IFD i norsk rett.

Utvidelse av adgangen til å gi lån mellom foretak

Finansforetaksloven § 2-1 annet ledd angir hva som er konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet. I tredje ledd er det gitt visse unntak. Dette omfatter blant annet unntaket for lån eller garanti som ytes mellom foretak i samme konsern (konsernunntaket). Finanstilsynet har - med henvisning til det aksjerettslige konsernbegrepet - tolket dette som et krav om at kredittgiver må ha en eierandel på mer enn 50 prosent i det låntakende foretaket. Det foreslås at konsernunntaket utvides med en ny bestemmelse som omhandler tilfeller hvor kredittgiver eller garantistiller har en eierandel som representerer mer enn en 1/3 av kapitalen eller stemmene i foretaket. Dette er en forhøyelse sammenliknet med arbeidsgruppens forslag om gjennomføring av EUs bankpakke av 9. oktober 2020 (25 prosent) og er hentet fra aksjelovgivningens regler om negativt flertall, for å understreke at det må være en nær tilknytning mellom foretakene og for øvrig spesifiserer hva som kan være å anse som en begrenset krets.

Finansieringen kan imidlertid kun skje så lenge kredittgiver/garantistiller ikke finansierer virksomheten ved å ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, det vil si at foretak som vil benytte det utvidede unntaket, ikke kan finansiere seg ved å utstede sertifikater eller obligasjoner eller på annen måte innhente finansiering fra allmenheten.

Det presiseres at någjeldende konsernunntak (som blir flyttet fra loven § 2-1 tredje ledd bokstav c) til d)) også omfatter konsern der kredittgiver er etablert i annen stat. Dette er for så vidt bare en presisering av den praksis Finanstilsynet har ført så langt, men som tilsynet mener bør fremgå direkte av lovteksten, jf. forslag til ny § 2-1 femte ledd. Selv om dette har vært regelen så langt for selgerkredittunntaket (det vil si hvor selger har vært etablert i utlandet), presiseres også dette i samme nye bestemmelse.

Korrigering av inkurier

Finanstilsynet har i tillegg foretatt opprettinger av en rekke inkurier i finansforetaksloven og andre lover på finans- og forsikringsområdet, samt også i finansforetaksforskriften og internkontrollforskriften.