Logg inn
Fagstoff

De viktigste rettskildene innen avgiftsrett 2025

VIA-eksteriør

Hvilke avgjørelser har hatt størst betydning for avgiftsretten i 2025? Her får du en oversikt over og innsikt i sentrale dommer og uttalelser fra lagmannsretten, tingretten og Skattedirektoratet, og vedtatte endringer i merverdiavgiftsregelverket.

TINGRETTSDOM OM MERVERDIAVGIFT PÅ KANTINEBIDRAG (ISS) OG SKATTEDIREKTORATETS PRINSIPPUTTALELSE

Oslo tingrett avsa 11. juni 2025 dom i saken mellom ISS Facility Services AS og Skatteetaten om den avgiftsmessige behandlingen av kantinebidrag. Tingretten kom til at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på kantinebidrag i henholdsvis "management risk"- og "management fee"- kantinemodeller.

Tingretten la avgjørende vekt på at Skatteetatens egen praksis i perioden tilsa at gjeldende rett var at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på slike kantinebidrag. Retten viste særlig til tre bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet i perioden 2002–2008, samt et betydelig antall uttalelser fra øvrige skattemyndigheter og tidligere kontroller hvor det var akseptert at det på nærmere vilkår ikke skulle beregnes merverdiavgift på kantinebidrag. Dommen er rettskraftig.

I prinsipputtalelsen av 16. desember 2025 gir Skattedirektoratet føringer for den avgiftsmessige behandlingen av kantinebidrag, i lys av Oslo tingretts dom.

For såkalte "management risk"- kantinemodeller uttaler Skattedirektoratet at tidligere uttalelser fra skattemyndighetene som har forsøkt å stramme inn avgiftsfritaket for kantinebidrag, ikke skal tillegges vekt. Det presiseres at kantinebidraget anses som avgiftsfritt uavhengig av om betaling for mat og drikke skjer direkte fra brukerne av kantinen, eller ved lønnstrekk hos de ansatte. Forutsetningen er at kantineoperatøren selv har risikoen for innkjøp av mat og drikke, og at kantinebidraget ikke overstiger det som er nødvendig for å dekke kantineoperatørens faste kostnader.

For såkalte "management fee"- kantinemodeller mener Skattedirektoratet at kantinebidraget utgjør levering av tjenester mot vederlag, og at det derfor skal beregnes merverdiavgift.

Tingretten – dom om tilbakeføring av tidligere innberettet utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 4-7 (Seadrill)

I Sør-Rogaland tingretts dom av 30. januar 2025 kom retten til at Seadrill Europe Management AS ikke hadde adgang til å tilbakeføre tidligere innberettet utgående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 4-7. Tingretten la til grunn at inngåelsen av en forliksavtale mellom partene måtte anses som en endringsavtale som endret forpliktelsens innhold, slik at vilkåret om at det må foreligge en "utestående fordring", som er et av vilkårene for å korrigere beregningsgrunnlaget etter merverdiavgiftsloven § 4-7 ikke lenger var oppfylt.

Tingretten tok ikke saksøkers anførsel om at forliksavtalen kun innebar delvis dekning av kravet, og at det derfor fortsatt forelå utestående fordringer, til følge.

Dommen er anket, og dom fra Gulating lagmannsrett er ventet i løpet av våren 2026.

Kjølvann

TINGRETTEN - DOM OM AVGIFTSMESSIG BEHANDLING AV INTERNASJONALE CRUISE (HURTIGRUTEN)

I Oslo tingretts dom av 20. mai 2025 kom tingretten til at Hurtigruten Global Sales AS sine såkalte "rundtur-cruise" utløser merverdiavgiftsplikt for den delen av transporten som skjer innenfor norsk territorialfarvann.

Det foreligger en prinsipputtalelse fra Finansdepartementet fra 2004, som Skatteetaten har forstått slik at internasjonale cruise generelt er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Spørsmålet for tingretten var om denne praksisen har en slik karakter at den må anses som bindende, og dermed bare kan endres ved lov. Tingretten konkluderte med at praksisen ikke var av en slik bindende karakter og opprettholdt Skatteetatens vedtak. Avgjørende for konklusjonen var at praksisen i stor grad hadde vært passiv, i den forstand at skattemyndighetenes aksept hovedsakelig hadde bestått i manglende håndheving.

Dommen er anket, og dom fra Borgarting lagmannsrett er ventet i løpet av høsten 2026.

SKATTEDIREKTORATET - PRINSIPPUTTALELSE OM TENKT VEDLIKEHOLD OG KAPITALVAREBEGREPET I MERVERDIAVGIFTSLOVEN

I prinsipputtalelsen av 20. januar 2025 presiserer Skattedirektoratet at den skatterettslige grensen mellom påkostninger og reparasjon/vedlikehold også er avgjørende for hva som omfattes av kapitalvarebegrepet i merverdiavgiftsloven ved byggetiltak. Videre uttaler Skattedirektoratet at den skatterettslige regelen om "tenkt vedlikehold" også får anvendelse for kapitalvarer. Dette innebærer i praksis at det gis fradrag i kapitalvarens verdi for den delen som kan henføres til tenkt vedlikehold. For denne delen kommer justeringsreglene ikke til anvendelse, og fradragsretten blir endelig fastlagt basert på forholdene på anskaffelsestidspunktet.

SKATTEDIREKTORATET - UTTALELSE OM MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON VED FUSJON

I Skattedirektoratets uttalelse av 11. november 2025 presiseres det at det ikke gjelder et generelt kontinuitetsprinsipp på merverdiavgifts- og kompensasjonsområdet. Samtidig understrekes det at overtakende selskap i en fusjon kan kreve kompensasjon på eget organisasjonsnummer for fakturaer utstedt i det overdragende selskapets navn, når anskaffelsen er foretatt før fusjonen men overdragende selskap er slettet i Enhetsregisteret på tidspunktet kompensasjon skal kreves. Fristen for å kreve kompensasjon er den samme som gjelder for overtakende selskaps ordinære kompensasjonskrav, det vil si fristen for å sende inn kompensasjonsmelding for sjette periode påfølgende år.

ENDRINGER I MERVERDIAVGIFTSLOVEN

Merverdiavgiftsloven § 4-7 om tap på utestående fordring mellom nærstående

Med virkning fra 1. januar 2026, er merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd med tilhørende forskrift endret for kundefordringer mellom nærstående. Endringen innebærer at kundefordringer mellom nærstående parter kun kan stå uoppgjort i 24 måneder. Etter dette tidspunktet skal fordringen anses som et ordinært lån. Følgen er at det etter utløpet av 24-månedersperioden ikke lenger er adgang til å korrigere beregningsgrunnlaget for merverdiavgift og følgelig heller ikke til å kreve tilbakebetaling fra staten.

ENDRINGER I MERVERDIAVGIFTSLOVEN

Merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester

Med virkning fra 1. juli 2026 endres merverdiavgiftsreglene for grenseoverskridende handel og bruk av fjernleverbare tjenester innen såkalte Multi-Location Entities ("MLE"), det vil si enheter med etableringer i to eller flere land.

Forslaget innebærer blant annet en endring i mval. § 3-30 ved at avgiftsplikten utvides for fjernleverbare tjenester som MLE-er kjøper utenfor merverdiavgiftsområdet og som er til bruk i MLE-enes virksomhet i merverdiavgiftsområdet. Dagens regler innebærer at avgiftsplikten bortfaller dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet. Etter forslaget må virksomheten, i tillegg til å dokumentere at merverdiavgift er beregnet i utlandet, også sannsynliggjøre at denne avgiften ikke kan fradragsføres. Avgiftsplikten etter de nye reglene gjelder med mindre etableringen i Norge har utelukkende avgiftspliktig virksomhet. For å hindre avgiftskostnader for de etableringene som har delvis avgiftspliktige virksomheter i Norge, utvides retten til fradragsrett/refusjon for disse etableringene forutsatt at visse vilkår er oppfylt, se de nye bestemmelsene i mval. § 8-9 og 10-5.

Formålet med endringen er å forhindre den utilsiktede ikke‑beskatning som dagens bestemmelse resulterer i.

Thommessen Tracker Avgift: Hold deg oppdatert på avgiftsrett

Mange virksomheter opplever økende behov for rådgivning om avgiftsrett, ettersom regelverket stadig endres. Feil kan føre til store krav, sanksjoner og tvister med skattemyndighetene, mens god kjennskap til reglene kan bidra til å minimere avgiftsbelastningen. For å gjøre det enklere for næringslivet å holde seg oppdatert, har vi etablert ThommessenTracker Avgift – en nyhetstjeneste som gir deg oversikt over de viktigste endringene og avgjørelsene innen avgiftsrett.

Kontaktpersoner