Regjeringens tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett

Etter vår vurdering er tiltakene et skritt i riktig retning, men de endrer ikke de underliggende årsakene til at nettkøene er lange og utbyggingen av ny kraftproduksjon har stoppet fullstendig opp – nemlig at forsyningssikkerhet og økt tilgang på fornybar energi ikke er forankret som egne hensyn i regelverket. Dette i motsetning til en lang rekke konkurrerende hensyn som er sikret slik forankring.

Regjeringen vil blant annet:

• Endre kravene til konsekvensutredninger for å legge til rette for raskere prosesser. Dette skal blant annet gjøres ved å kutte krav om konsekvensutredninger for visse samfunnskritiske prosjekter som haster. I tillegg vil regjeringen utvikle en enklere metodikk for utredning av kraft- og nettiltak. Vi anser dette som et viktig tiltak for å få reversere trenden de siste årene med at omfanget av utredninger har est voldsomt ut i omfang og varighet.
• Fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker og i søknader om nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang skal imidlertid opprettholdes. Vi vurderer dette som et første viktig skritt i riktig retning, men det uklart om statlige myndigheter skal beholde innsigelsesadgangen i andre energisaker (som vind- og solkraft). Pressemeldingen er avgrenset til vannkraft og nett, men under pressekonferansen svarte statsministeren ja på spørsmål om endringen også gjaldt vindkraft. Spørsmålet blir så hvilken vekt konsesjonsmyndighetene da vil legge på negative høringsuttalelser fra slike myndigheter og hvordan disse vil utøve sin myndighet etter annen relevant sektorlovgivning.
• Innføre en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker og for ny kraftproduksjon. Fristen skal gjelde fra komplett søknad er mottatt. Vi anser dette som et godt tiltak for å sikre fortgang i konsesjonsprosessene, men tiden som medgår til klagebehandling vil komme i tillegg.
• Sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart. Slik forskuttering vil komme i tillegg til eiendomsskatt som også vil påløpe i byggetiden, og vi vurderer dette som et godt tiltak.
• Forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land. Blant annet skal kravet om reguleringsplan fjernes og prosessen endres mer eller mindre tilbake til slik den var før. Vi antar dette vil bety at kommunene igjen vil kunne gi nødvendig planavklaring gjennom dispensasjon fra gjeldende plan. I flere energiprosjekter har vi imidlertid erfart at behandlingen av dispensasjonssaker i kommunene har fått form av parallelle konsesjonsbehandlinger med både overlappende og motstridende vilkår. Regjeringen bør gjøre noe med denne praksisen dersom de først skal gjøre endringer her.
• Lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egen kommune i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunenes samtykke skal innhentes før NVE fatter konsesjonsvedtak om vindkraft. Etter vår oppfatning blir imidlertid nøkkelspørsmålet når kommunen må ha besluttet et slikt samtykke og hvordan NVE vil prioritere konsesjonsbehandlingen av søknader hvor det er uklart om samtykke vil bli gitt. Tiltaket løser i noen grad det betente spørsmålet om utredningsplikt for kommunen før den sier ja eller nei fordi prosjektet vil være utredet under konsesjonsprosessen, men forutsetter at NVE samtidig pålegges en plikt til å behandle konsesjonssøknader i påvente av kommunalt samtykke. Så blir spørsmålet hvordan NVE i den sammenheng vil praktisere hjemmelen til tidlig avslag på konsesjonssøknader som NVE har uttalt gir dem vid adgang til å avslå søknader de mener ikke vil få konsesjon.
• Endre de statlige planretningslinjene, slik at kommunene i større grad skal legge til rette for mer fornybar energiproduksjon. Dette skal blant annet skje på større utbyggingsområder til industri, næring og når det legges til rette for nytt stort strømforbruk. Det gjenstår å se hva dette vil bety i praksis.
• Be Statnett og NVE prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet. Vi bemerker at dette er en prioritering som forhåpentligvis allerede ligger til grunn for NVEs og Statnetts arbeid, men at tiltaket vil fungere som en nyttig påminnelse.

Ifølge regjeringen ventes tiltakene å få full effekt mot slutten av inneværende stortingsperiode og videre inn i 2030-årene. Tiltakene kan leses i sin helhet her.