Regjeringen foreslår endringer i prisreguleringen av fjernvarme

Det er også foreslått at næringskunder kan avregnes med timespriser, at det skal være adgang til å inngå prisavtaler som avviker fra prisreguleringen, og at det innføres nye regler for å sikre fortsatt fjernvarmeleveranse ved konkurs hos fjernvarmekonsesjonær. Forslaget bygger på NVEs anbefaling fra 2024 og NVEs videre arbeid med saken, som departementet mottok våren 2026.

Hovedpunkter i endringsforslagene

Maksimalprisen videreføres med ny beregningsmetode

Maksimal tillatt fjernvarmepris skal fortsatt ta utgangspunkt i prisen for elektrisk oppvarming, det vil si den totale kostnaden strømkundene betaler i form av strømpris, påslag, nettleie og avgifter. Metoden foreslås forskriftsfestet i en ny § 5-5 i energilovforskriften, der maksimalprisen systematiseres som summen av en strømprisdel, en administrasjonsdel på 3,5 øre/kWh, en nettleiedel og en avgiftsdel. For kunder med husholdningsforbruk skal nettleiedelen etter ny § 5-7 beregnes og publiseres årlig av NVE for hvert nettselskap, som 80 prosent av nettselskapets inntekt fra husholdningskunder delt på strømmengden levert til de samme kundene. Metoden skiller seg dermed fra modellen NVE skisserte i 2024, med et fast konstantledd og øvre og nedre knekkpunkter, og bygger i stedet på NVEs oppdaterte forslag fra våren 2026.

Adgang til å inngå prisavtaler som avviker fra prisreguleringen

Det foreslås ny § 5-8 i energilovforskriften som slår fast at partene kan inngå skriftlige og tidsbegrensede prisavtaler, for eksempel fastprisavtaler, som avviker fra maksimalprisen. For kunder med husholdningsforbruk kan slike avtaler inngås for maksimalt ett år av gangen. I avtaleperioden gjelder verken prisregulert pris, kundens klagerett eller konsesjonsmyndighetens (NVEs) påleggskompetanse, og fjernvarmeselskapet plikter å informere kunden skriftlig om dette før avtalen inngås. Fjernvarmeleveranse til prisregulert pris må imidlertid alltid tilbys som et alternativ. Etter vår vurdering vil forslaget legge til rette for økt kommersiell fleksibilitet, noe flere aktører har etterspurt. Det er likevel verdt å merke seg at det kun er gyldige avtaler inngått i tråd med bestemmelsen som setter prisreguleringen til side, slik at selskapene bør gjennomgå egne avtalemaler i god tid før ikrafttredelse.

Mulighet for timespriser for næringskunder

Forslaget innebærer at fjernvarmeselskapene kan velge å benytte timespriser overfor kunder uten husholdningsforbruk, noe som har vært etterspurt av bransjen. Dette forutsetter at forbruket måles time for time, og at fjernvarmeselskapet på forespørsel kostnadsfritt gjør data om kundens timesforbruk tilgjengelig, se forslag til ny § 5-6 i energilovforskriften. Basert på forbruksdata for 2025 har NVE anslått at dette samlet sett kunne gitt selskapene en økt inntjeningsmulighet fra næringskunder i størrelsesorden 140 millioner kroner det året, forutsatt at kundene ikke tilpasser forbruket til prisbildet.

Tydeligere virkeområde og utvidet klagerett

Departementet foreslår å tydeliggjøre i energiloven § 5-5 andre ledd at prisreguleringen gjelder all leveranse fra fjernvarmeselskap med konsesjon, uavhengig av om kunden er omfattet av tilknytningsplikt. Dette viderefører dagens praksis og innebærer at også kunder som har tilknyttet seg frivillig, skal tilbys regulert pris. Samtidig utvides klageretten i § 5-5 femte ledd til å gjelde alle kunder som er omfattet av prisreguleringen, ikke bare kunder med tilknytningsplikt. Fjernvarmeanlegg uten konsesjon foreslås derimot fortsatt holdt utenfor prisreguleringen, i motsetning til det NVE har anbefalt. Departementet foreslår likevel en ny forskriftshjemmel i energiloven § 5-9 som åpner for å regulere slike anlegg, og ber særskilt om høringsinstansenes innspill på om nærvarme bør prisreguleres.

Tydeligere regler for tilknytningskostnad og faktura

Det foreslås i en ny § 5-4 i energilovforskriften at tilknytningskostnaden ikke skal overstige de direkte kostnadene ved å knytte den aktuelle kunden til fjernvarmenettet, og at fjernvarmeselskapet skal kunne dokumentere disse kostnadene ved forespørsel. Videre foreslås det å fjerne adgangen i energiloven § 5-5 til å kreve fast årlig avgift fra kunder med tilknytningsplikt. Fjernvarmeselskapene pålegges også å synliggjøre maksimal tillatt fjernvarmepris for den aktuelle måneden på kundens faktura, slik at kundene enkelt kan se om prisen ligger innenfor regelverket, se forslag til ny § 5-9 i energilovforskriften.

Midlertidig drift ved konkurs

Energiloven har i dag ingen særregler for konkurs hos fjernvarmeselskap. Departementet foreslår i en ny § 5-10 i energiloven at konkursboet ved melding til departementet kan drive et konsesjonsgitt anlegg midlertidig videre i inntil seks måneder, og at departementet i visse tilfeller kan pålegge fortsatt drift i inntil tolv uker for å sikre varmeleveransen til kundene. Kostnadene ved pålagt drift vil regnes som nødvendige boomkostninger under legalpanteregelen i panteloven § 6-4, og kan dermed opp til et visst beløp bli dekket foran panthavernes krav. For å dempe denne virkningen kan departementet bestemme at leveransene i perioden prises til dokumenterbare direkte kostnader. Vi antar derfor at forslaget vil være relevant for långivere og investorer i vurderingen av sikkerhetsstrukturer og finansieringsvilkår for fjernvarmeselskaper.

Hva skjer videre?

Høringsfristen er satt til 8. desember 2026. Departementet tar sikte på at lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2028. Høringsnotatet kan leses her.

Ta gjerne kontakt med oss ved spørsmål om de foreslåtte endringene eller for en diskusjon dersom din virksomhet vurderer å inngi høringssvar.