Julie Rasmussen Solli
Helt siden Moderniseringsdirektivet ble vedtatt i 2019, har det vært mye omtalt. Og det er ikke så rart. Direktivet medfører flere viktige endringer i ulike lover som gjelder for hvordan annonsører og andre næringsdrivende kan og må opptre overfor forbrukere. 1. oktober 2023 trådte Moderniseringsdirektivet omsider i kraft i Norge. Nedenfor oppsummeres noen av de viktigste endringene.
Regler for det moderne markedet
Forbrukere er i dag utvilsomt mer integrert i markedet enn for bare noen år siden, særlig på det digitale området. De streamer lydbøker og TV-serier, laster ned apper omtrent daglig, lagrer bilder av sine mest dyrebare stunder digitalt og handler alt fra matvarer og bøker til feriereiser og biler på nett. Moderniseringsdirektivet er et resultat av EUs økte fokus på forbrukervern og forbrukerrettigheter i det moderne markedet – «A new deal for consumers». Målet med Moderniseringsdirektivet er å oppdatere og forbedre lovene som gjelder ved levering av varer og tjenester til forbrukere. Moderniseringsdirektivet medfører strengere og mer omfattende forpliktelser for næringsdrivende, særlig for aktører innen netthandel, og det innebærer at risikoen fremover vil være større.
Høyere bøter – mye høyere
Moderniseringsdirektivet innebærer ikke bare endringer i regelverket, men også i sanksjonene som kan brukes ved brudd på reglene. Annonsører og andre næringsrivende risikerer nå overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årsomsetningen eller inntil 25 millioner kroner, avhengig av hvilket beløp som er høyest . Brudd på markedsføringsloven og angrerettloven kan dermed resultere i bøter på samme nivå som brudd på GDPR- regelverket. Denne regelen trådte i kraft allerede 14. februar i år.
Det skal nok en god del til før maksimalbeløpet vil bli anvendt, men det er verdt å merke seg at det er et uttalt mål å øke størrelsen på overtredelsesgebyrene. Det er derfor god grunn til å sette seg inn i de nye reglene som trer i kraft 1. oktober 2023, i tillegg til de reglene som allerede gjelder.
Ny førpris-bestemmelse
En endring som har fått stor oppmerksomhet, er den såkalte «førpris-bestemmelsen». Den omtales av mange som en ny regel for salgsmarkedsføring, men det er ikke helt riktig. Bestemmelsen gjelder kun ved prisreduksjoner, altså der det gis inntrykk av at prisen på en vare er nedsatt sammenlignet med egen førpris i en tidsbegrenset periode. Ved markedsføring av slike «rene» prisreduksjoner, må varens førpris oppgis.
Dette er en ingen ny regel i Norge, men måten førprisen skal beregnes på er ny. I stedet for en fleksibel regel, vil det nå gjelde en mer firkantet regel som sier at førprisen er den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt de siste 30 dagene før prisreduksjonen. Det betyr at også korte prisreduksjoner, som 25% avslag på hele butikken en helg, vil påvirke førprisen. Fra 1. oktober 2023 er det ikke lenger et krav om faktiske salg for å etablere førprisen. Det er tilstrekkelig at kundene har hatt mulighet til å kjøpe varen til førprisen.
En endring som vil ha stor betydning i praksis, er at tilbud til større grupper forbrukere som er medlemmer av lojalitetsprogrammer og kundeklubber må tas med i beregningen av førprisen. Dersom medlemmene av kundeklubben er gitt et ekstra godt kundeklubb-tilbud på en vare de siste 30 dagene, er det dermed den prisen som er varens førpris.
Angrerett på «gratis» digitale ytelser
Angrerettloven vil nå gjelde også for tjenester som mottar personopplysninger utover det som er nødvendig for å levere tjenesten eller for å overholde krav som følger av loven. Dermed vil en rekke tjenester som tidligere nok ble ansett som gratistjenester, som sosiale medier, e-posttjenester og spill som samler inn og bruker forbrukerens personopplysninger for eksempel i markedsføringshensikt, omfattes av regelverket.
Det vil nå gjelde 14 dagers angrerett også for digitale ytelser der det er betalt med personopplysninger. Videre vil en forbruker som avslutter avtalen ha krav på å få tilbake innholdet som er lastet opp, uten å måtte betale for dette. Forbrukeren må også gis mer informasjon før avtalen inngås enn det som nok er praksis i dag.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester
Med innføringen av Moderniseringskravet stilles det strengere krav til hvilken informasjon nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester må gi.
Nettbaserte markedsplasser er nettsteder eller apper som drives av eller for næringsdrivende, der forbrukere kan inngå avtaler med andre næringsdrivende eller forbrukere, slik som finn.no, Tise og Airbnb. Nettbaserte markedsplasser må nå opplyse om selger er næringsdrivende eller ikke. Selv om denne regelen er ny, følger i praksis det samme kravet i dag av forbudet mot skjult reklame.
Helt nytt er det at nettbaserte markedsplasser også må opplyse om hvilke plikter de ulike involverte har der det er relevant, og at forbrukerrettigheter ikke gjelder dersom selger ikke er næringsdrivende. Sistnevnte kan gjøres helt kort, og det er ikke nødvendig å liste opp hvilke rettigheter som ikke gjelder. Til slutt må nettbaserte markedsplasser fra 1. oktober 2023 opplyse om de viktigste kriteriene for rangeringen av de ulike tilbudene i søkeresultatet.
Prissammenligningstjenester er, som navnet tilsier, tjenester som gir informasjon om og sammenligner priser på produkter på forskjellige nettsteder, som for eksempel prisjakt.no. Prissammenligningstjenester vil fra 1. oktober 2023 ha plikt til å opplyse om de viktigste faktorene som påvirker hvordan produktene blir rangert og vist for forbrukere som har søkt på siden. Dersom en næringsdrivende har betalt for å få en høyere rangering i søkeresultatene enn den ellers ville fått, må tjenesten dermed opplyse om at denne plasseringen er kjøpt.
Brukeromtaler
I Norge har det lenge vært nokså detaljerte regler for bruk av brukeromtaler basert på Forbrukertilsynets veiledning om bruk av kundeanmeldelser i markedsføring. Fra og med 1. oktober 2023 blir næringsdrivende som bruker brukeromtaler pålagt en ny plikt til å opplyse hvordan det sikres at brukeromtalene stammer fra forbrukere som faktisk har brukt eller kjøpt produktet eller tjenesten omtalen gjelder. Regelen gjelder for alle næringsdrivende.
Næringsdrivende som benytter brukeromtaler i markedsføringen må dermed ha rutiner for å sikre at brukeromtalene er reelle, i tillegg til å gi informasjon om disse rutinene til forbrukerne.
Denne artikkelen ble først publisert på anfo.no
