Havbruksmeldingen: Forslag til veien videre

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden. Meldingen slår fast at akvakultur er en viktig næring for Norge, og peker på målet om å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette er en målformulering vi stiller oss bak. Vi er også enige i at dagens system ikke bidrar til måloppnåelse, og at det er behov for nye tiltak og virkemidler.

Vi slutter oss dermed til Havbruksmeldingens innledning:

"Akvakultur er en viktig næring for Norge. Den gir verdiskaping, aktivitet og matproduksjon langs kysten. Næringen gir et viktig bidrag til norsk matsikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer, og ser et stort potensial for utvikling av norsk akvakultur.

Akvakulturnæringen har i dag betydelige utfordringer knyttet til miljøpåvirkning, biosikkerhet og dyrevelferd. Miljømessig bærekraft er avgjørende for å sikre langsiktig verdiskaping i akvakulturnæringen. I tillegg krever klimaendringer, som gir varmere sjøvann og mer ekstremvær, tilpasning gjennom innovative løsninger og nye produksjonsmetoder. Reguleringer, økonomiske insentiver og arealplanlegging må bidra til en nødvendig omstilling av næringen." (Havbruksmeldingen, side 9).

Vi støtter også meldingens vektlegging av behovet for tiltak knyttet til helhetlig arealforvaltning og økt digitalisering. Derimot representerer forslagene til regulatoriske endringer i meldingen (del IV) en omfattende systemendring som etter vårt syn ikke er tilstrekkelig utredet, eller grunngitt, og som ikke er modne for behandling i Stortinget.

Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å stille seg bak regjeringens påstand om at:

"Forslagene i denne meldingen legger til rette for en fremtidsrettet akvakulturnæring, som kan fortsette å være en bærebjelke i norske kystsamfunn." (Havbruksmeldingen, side 10).

De vidtrekkende endringsforslagene og behovet for utredninger vil føre til en langvarig periode med usikkerhet og mangel på forutsigbare rammer for akvakulturnæringen. For å opprettholde innovasjonstakten og adressere utfordringer og muligheter uten ytterligere forsinkelse, bør det legges opp til en strukturert oppfølging av de ulike forslagene i Havbruksmeldingen. Hvorvidt de foreslåtte endringene på sikt vil legge til rette for en fremtidsrettet akvakulturnæring med bærekraftig vekst er høyst uklart, og krever ytterligere utredninger før det foreligger et tilstrekkelig og forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Det må utvises stor varsomhet når myndighetene vurderer å gripe inn i akvakulturtillatelsene, som har vært et fundament for utviklingen av havbruksnæringen i flere tiår. Tillatelsen er et viktig verktøy for å regulere produksjon og er et formuesgode som gir en beskyttet rett til næringsutøvelse. Finansiering og investeringer tilgjengeliggjøres for næringen med utgangspunkt i disse tillatelsene. Ut fra Havbruksmeldingen er det uklart hva innholdet i den nye, variable produksjonsrettigheten skal være, og hvilke konsekvenser dette vil få for forutsigbar produksjon, finansiering og pantstillelse.

Forslag til behandlingen av Havbruksmeldingen i Stortinget

1. Del opp vurderingene

Forslagene knyttet til alternativ 1 (endringer innenfor eksisterende rammeverk) og alternativ 2 (ny virkemiddelbruk i nytt system), inkludert forslaget om å avvikle tillatelses-MBT, bør deles opp og vurderes separat – både med tanke på behovet for ytterligere utredning og behovet for lovprosesser. Naturligvis må nye reguleringer også ses i sammenheng når arbeidet er ferdigstilt.

2. Sørg for fullstendige utredninger

Havbruksmeldingen og de to sentrale dokumentene den bygger på; Arbeidsgruppens rapport fra 2024 (Myklebust et al., 2024) og Etatsgruppens rapport offentliggjort 10. april 2025 (Mattilsynet et al., 2025), inneholder forslag som ikke er utredet enten fordi departementet har tatt bevisste valg (for eksempel at avvikling av tillatelses-MTB ikke skulle utredes utover påvirkning på lakselusreguleringen) eller av tidsmessige hensyn (for eksempel mer aktiv bruk av eksisterende virkemidler som allerede finnes i Akvakulturloven med forskrifter). Det som er utredet av Etatsgruppen er av tidsmessige hensyn gjort som forenklede utredninger etter Utredningsinstruksen – ikke som fullstendige utredninger som kreves hvor tiltak berører viktige prinsipielle spørsmål, som i tillegg er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

Full utredning er eneste farbare vei, og her må havbrukskompetanse involveres fra starten. Næringen tåler ikke flere teoretiske, byråkratstyrte utspill. Viktige materielle endringsforslag må sendes på høring etter at spørsmålene er ferdig utredet. Transparens og reell adgang til å gi innspill er avgjørende for å sikre tillit til og oppslutning om fremtidig regulering.

3. Unngå å sette utviklingen på vent

Næringen har ventet på Havbruksmeldingen i mange år og i påvente av denne har alle andre regeltiltak stort sett blitt satt på hold. Det er imidlertid en rekke tiltak som kan gjennomføres uten lovendringer og som kan bidra til bærekraftig utvikling i næringen. Regjeringen bør snarlig utrede disse ferdig. Næringen kan ikke vente til alle de dyptgripende forslagene er ferdig utredet og lovgivningsprosessene er fullført før noe gjøres. Nødvendige tiltak må implementeres også på kort sikt.

4. Iverksett følgende kortsiktige tiltak i løpet av 2025

Følgende tiltak krever ikke lovendring og vil kunne gi effekt allerede fra neste år:

• Innføre teknologinøytral miljøteknologiordning for null- og lavutslipp for hele landet, der også de som har nedjustert kapasitet kan bruke denne i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra 2024. Det bør ikke være en helt vilkårlig adgang for Fiskeridirektoratet (eller andre) til å vende tommelen ned for gode innovasjonsprosjekter – slik Regjeringen la opp til i det svært begrensede forslaget om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår (det såkalte "miljøfleksibilitetsforslaget") som kom i desember 2024.
• Intensivere arbeidet med effektivisering i arealplanleggingen slik at man nå får iverksatt endring av lokalitetsstrukturen i røde og gule områder som virkemiddel for å redusere lusepåvirkningen. Havbruksutvalget og Etatsgruppen påpeker at dette kan ha stor betydning (se Etatsgruppen side 42-43 (punkt 7.2)). Uforpliktende intensjoner om å gjennomføre "prosesser" med sikte på å stille areal til disposisjon for akvakultur en gang i fremtiden bør avløses av at det gis tillatelse til nye lokaliteter. Løsningen ligger på bordet.
• Oppheve stansen i tildeling av akvakulturtillatelser på land for blant annet å sikre produksjon av stor smolt – et viktig tiltak for mer robust fisk og redusert miljøpåvirkning gjennom kortere tid i sjø.
• Sende forslaget om å senke grensen mellom gult og rødt lys fra 30 % til 20 % fremsatt av Arbeidsgruppen på høring, med tilgang til relevant grunnlag, og få innspill på modeller og tallestimater som gruppens konklusjon bygger på, samt kvalitetssikre disse ved bruk av ekstern kompetanse.
• Sende forslaget om å fjerne alle særordninger og unntak for å sikre effektiv reduksjon av trafikklyset på høring.
• Utrede forslaget om å nedjustere lusegrensene i røde og gule områder, som Fiskeridirektoratet mener kan være et godt virkemiddel, sammen med de øvrige virkemidler – og deretter sende det på høring.
• Håndheve eksisterende regelverk for å ivareta fiskehelse, redusere dødelighet og rømming. Alternative tiltak, slik som den foreslåtte avgiften på tapt fisk, må eventuelt utredes ordentlig før den foreslås innført.

5. Utred lusekvoter som mulig fremtidig virkemiddel

Parallelt med de kortsiktige tiltakene bør forslaget om lusekvoter utredes som alternativ til dagens regulering. Dette innebærer også at i tillegg til modellene og tallestimatene for fastsettelse av kvote, må det utredes og konkluderes på hvordan og når man kan oppfylle forutsetningen om et godt og objektivt datagrunnlag for (automatisk) lusetelling. En eventuell overgang må baseres på en forsvarlig beslutningsprosess med ordinær lovbehandling. Det bør fremlegges kvalitetssikrede prognoser som viser hvordan et slikt nytt regime vil se ut i praksis.

6. Utred avvikling av tillatelses-MTB med nødvendige forutsetninger

Parallelt med de kortsiktige tiltakene bør forslaget om å avvikle tillatelses-MTB utredes. Det er ikke riktig å beskrive dette som simpelthen å "fjerne mengdebegrensning" i akvakulturtillatelsen. Man foreslår i realiteten å fjerne fundamentet for dagens akvakulturnæring. Et sentralt spørsmål er om slik avvikling – som utgjør et alvorlig inngrep – virkelig er nødvendig. Det må uansett være en forutsetning for en eventuell avvikling at substituttet er tilstrekkelig utredet og at det kommer på plass en ny finansierings- og panteordning som kan erstatte den eksisterende ordningen både mht. bevaring av rettigheter og forutsigbarhet for næringsaktørene og for finansinstitusjonene. En eventuell avvikling må baseres på en forsvarlig beslutningsprosess med ordinær lovbehandling.

Mye står på spill når Stortinget skal behandle Havbruksmeldingen. Den gode nyheten er at det fortsatt er mulig å ta grep som sikrer både bærekraftig vekst og mat til verden.