Tina Leikvoll Flaglien
November er fortsatt årets største salgsmåned med salgsdager som Singles Day, Black Friday, Cyber Monday og Black Week. Førprisregelen er i hovedsak den samme som da den kom i 2023, men Forbrukertilsynet har skjerpet veilederen og Markedsrådet har slått fast at næringsdrivende ikke har krav på individuell veiledning før det ilegges gebyr. For deg som planlegger kampanjer starter ikke Black Friday 27. november, fordi det er prisene i september og oktober som avgjør hvilke rabatter du lovlig kan markedsføre.
Vi har tidligere skrevet en oversikt over reglene, som du finner her. Denne gangen ser vi på hva som er nytt, og hva det betyr for årets kampanjer.
Kort om hovedregelen
Når prisen på en vare markedsføres som nedsatt, må førprisen oppgis. Førprisen er den laveste prisen virksomheten har brukt de siste 30 dagene før markedsføringen startet, og rabatten skal beregnes ut fra denne. Kundeklubbpriser teller med, mens individuelle priser som bursdagsrabatter og prisavslag etter reklamasjoner kan holdes utenfor. Det samme gjelder priser som tilbys en avgrenset kundegruppe, slik som medlemmer av en lokal forening. Det er laveste pris i den enkelte salgskanalen som gjelder, så førprisen kan være forskjellig i fysisk butikk og nettbutikk.
For varer med kort holdbarhet, som ferske matvarer og blomster, er førprisen fra 1. januar 2025 den laveste prisen som ble brukt umiddelbart før markedsføringen startet.
Kampanjekalenderen kan begynne allerede i september
Etter forskriften er førprisen den laveste prisen de siste 30 dagene før salget starter.
Men et salg som varer for lenge eller gjentas for ofte, kan likevel gi et villedende inntrykk av en prisfordel. For å unngå dette, foreslår Forbrukertilsynet å bruke en førpris som er den laveste prisen i en periode som er dobbelt så lang som salget: 30 dager ved salg på inntil 14 dager, seks uker ved tre ukers salg og åtte uker ved fire ukers salg. Det avgjørende er likevel om førprisen er brukt i et slikt omfang at prisfordelen du markedsfører, er reell.
For årets kampanjer betyr det blant annet:
- Starter Black Week 23. november, er det prisene fra slutten av oktober som bestemmer førprisen.
- Singles Day 11. november ligger innenfor 30-dagersperioden før Black Week. Salgsdagene i november regnes ikke som én sammenhengende kampanje med mindre tilbudet faktisk gjelder hele perioden. Den laveste prisen på Singles Day kan dermed bli førprisen under Black Week.
- Planlegger du "Black November" i fire uker, peker tilsynets eksempel helt tilbake til begynnelsen av september. Prisene fra de siste ukene er altså allerede en del av grunnlaget.
Tre fallgruver
- Flere priser i markedsføringen: Det stilles ingen krav til hvilke ord du bruker om prisene, og det er ikke forbudt å vise ordinær pris i tillegg til førprisen. Det avgjørende er om helhetsinntrykket er egnet til å villede om prisfordelen og at kunden forstår hvilke priser som er hva. Velger du å bruke flere priser, er det fire ting som må være på plass: rabatten må regnes ut fra førprisen, førprisen må være den tydeligste, hver pris må merkes slik at kunden forstår hva den er, og den ordinære prisen må være reell.
- Betingede tilbud: "3 for 2", "2 for 1" og pakketilbud utløser ikke krav om førpris fordi prisen på den enkelte varen ikke settes ned. Prisfordelen må likevel være reell. Pass også på kombinasjonstilbud som "Kjøp for 1 000 kroner og få 50 % rabatt". Her er varer til 1 000 kroner eller mer automatisk nedsatt, og du må derfor opplyse om førpris, og tilbudsprisen påvirker førprisen de neste 30 dagene.
- Dynamisk prising: Alle priser som er tilgjengelige for allmennheten, teller med, også priser satt av prisverktøy, som Google Automated Discounts. For å beholde kontrollen bør du ha systemer som lar deg hente ut prishistorikken per vare per salgskanal. Vet du ikke hvilke priser som faktisk har vært vist, må du bruke den laveste prisen i spennet som førpris eller vente 30 dager før neste salg.
Kan du dokumentere besparelsen?
Prispåstander må kunne dokumenteres, og dokumentasjonen må gis til Forbrukertilsynet på forespørsel. Tilsynet kan blant annet be om prisene på de enkelte varene i månedene før kampanjen, dokumentasjon som viser hva varene er solgt for i de forutgående månedene, kopi av markedsføringen før og under kampanjen og en beskrivelse av rutinene som skal sikre reelle priser.
Fra veiledning til gebyr
Under Black Week i 2024 kontrollerte Forbrukertilsynet 13 kjente klesbutikker på nett. Hos Floyd.no fant ikke tilsynet ett eneste eksempel på korrekt førpris, fordi nettbutikkens system automatisk brukte veiledende pris som førpris. Selskapet fikk et overtredelsesgebyr på to millioner kroner. To poenger som er verdt å ta med seg: Floyd fikk ikke individuell veiledning før gebyret, og Markedsrådet mente selskapet heller ikke hadde krav på det. Det hjalp ikke at feilen lå i systemet fordi manglende rutiner for å sikre riktig førpris i seg selv er alvorlig. Gebyret kan bli på inntil fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet gjelder.
En felleseuropeisk Black Friday-aksjon fra 2025 viser samtidig at mange fortsatt trår feil. Av 314 nettbutikker i EU/EØS markedsførte 82 prosent salg, og minst 30 prosent gjorde det i strid med reglene. Aksjonen avdekket også forhåndsvalgte varer i handlekurven, villedende nedtellingsklokker og gebyrer som dukker opp sent i kjøpsprosessen. Forbrukertilsynet varslet nye orienteringsbrev etter aksjonen, og at også disse vil bli lagt til grunn ved senere kontroller. Det er likevel ingen grunn til å vente på veiledningsbrev. Floyd-saken viser at den veiledningen bransjen alt har fått, kan være nok.
Ta kontakt med oss om du har spørsmål om salgsmarkedsføring!
