EUs anti-hvitvaskingspakke skal gjennomføres i Norge – fortrinnsvis med ikrafttredelse sommeren 2027. Pakken medfører betydelige endringer både i hvilke foretak som er underlagt anti-hvitvaskingsregelverket samt hvilke plikter som gjelder.
En arbeidsgruppe har forberedt gjennomføringen og har levert en 500-siders rapport som nå er på høring frem til 30. april 2026. I dette nyhetsbrevet går vi gjennom enkelte sentrale foreslåtte endringer.
Overordnet
- Fullharmonisert hvitvaskingsforordning: De nye EU-reglene er hovedsakelig nedfelt i en forordning, i stedet for i et direktiv som i dag. Dette betyr at det blir mindre rom for skjønn og nasjonale valg, et mer detaljert regelverk og større grad av harmonisering på tvers av land. Forordningen inneholder reglene om intern organisering, kundetiltak, løpende oppfølging, reelle rettighetshavere, risikovurderinger og internkontroll med videre.
- Ny lov om anti-hvitvasking og terrorfinansiering: Arbeidsgruppen foreslår en ny lov om anti-hvitvasking. Det sentrale i loven er å gjennomføre den nye hvitvaskingsforordningen.
- Nytt tilsyn på EU-nivå: Det etableres et nytt tilsyn på EU-nivå som skal føre tilsyn med enkelte foretak – Anti Money Laundering Authority (AMLA), basert i Frankfurt. I Norge er det antatt at AMLA kun påvirker og fører direkte tilsyn med én eller en håndfull aktører. Praksis i AMLA vil imidlertid påvirke hvordan nasjonale tilsyn utfører sine oppgaver.
- Mulig nytt tilsyn i Norge: I dag er tilsynsansvaret i Norge fordelt mellom Finanstilsynet, Advokattilsynet og Lotteritilsynet. Arbeidsgruppen anbefaler å opprette et nytt tilsynsorgan som får ansvar på tvers av sektorer, slik at nytt organ speiler AMLA. Ulike andre modeller drøftes også, og arbeidsgruppen foreslår subsidiært at alt tilsynsansvar flyttes til Finanstilsynet.
- Ikrafttredelse: Hvitvaskingspakken vil gjelde i EU i hovedsak fra juli 2027. Det er ikke bestemt når regelverket trer i kraft i Norge, men det er grunn til å håpe på samme tidspunkt.
Virkeområde - nye aktører omfattes og noen eksisterende pliktsubjekter får unntak
I hovedsak vil ny anti-hvitvaskingslov gjelde for de samme aktørene som i dag, men i tråd med forordningen foreslås en del justeringer i virkeområdet. Terminologien endres slik at de som omfattes ikke lenger kalles "rapporteringspliktige", men i stedet "forpliktede enheter".
Her er noen eksempler på foretak som ikke er underlagt i dag, men som foreslås omfattet:
- Morselskaper i finanskonsern blir underlagt hvitvaskingsregelverket. Selv om holdingforetak ikke er omfattet i dag, er det likevel krav om rutiner på konsernnivå. Arbeidsgruppen antar derfor at den praktiske forskjellen ikke blir så stor.
- Såkalte "financial holding companies", som i tillegg til morselskap i finanskonsern kan omfatte visse typer foretak som eier andre regulerte enheter i Norge, herunder muligens ulike typer investeringsselskaper/familieselskaper. Investeringsselskaper som f.eks. indirekte eier over 50 % av en bank eller forsikringsselskap, vil selv kunne bli en forpliktet enhet.
- Såkalte "non-financial mixed activity holding companies". Dette omfatter i praksis holdingselskaper som eier visse spesifiserte enheter underlagt hvitvaskingsloven (blant annet holdingselskap for regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og advokater mv).
- Folkefinanseringsforetak.
- Låneformidlere dersom de oppbevarer kundemidler.
- Verdipapirsentraler.
- En rekke nye virksomhetstyper og tjenesteytere, herunder f.eks. forhandlere av særlig verdifulle gjenstander (inkludert kunst og edle metaller), visse fotballagenter og fotballklubber, visse skatterådgivere mv.
Et interessant punkt for holdingselskaper er at enkelte av reglene i forordningen også gjelder "group-wide", dvs. at nye AML-regler også kan få påvirkning for andre datterselskaper i konsernet som ikke selv er underlagt AML-reglene.
Her er noen eksempler på foretak som p.t. er omfattet, men som er foreslått unntatt fremover:
- Skadeforsikringsforetak – med mindre foretaket driver virksomhet som anses å være livsforsikring (noe skadeforsikringsselskaper unntaksvis kan drive med).
- Forsikringsformidlere som kun formidler skadeforsikring.
- Finansieringsforetak som kun driver kjøp av porteføljer av forfalte lån ("NPL")
At skadeforsikringsforetak og NPL-aktører har vært underlagt hvitvaskingsloven har vært relativt særnorsk. Disse endringene vil derfor bringe norsk praksis mer i tråd med resten av EU.
For forpliktende enheter - endringer i internkontroll, kundetiltak mv.
For forpliktede enheter innebærer innføringen av hvitvaskingspakken at de materielle reglene vil følge av hvitvaskingsforordningen og delegerte rettsakter fra EU. Vi gir ingen fullstendig omtale av de materielle reglene her. Noen endringer å merke seg er følgende:
- Krav om «compliance manager» og «compliance officer»: Kravet om å ha en hvitvaskingsansvarlig i foretaket endres til et krav om å ha en «compliance manager» og en «compliance officer». Compliance manager har et overordnet ansvar for rutiner og risikovurderinger, mens compliance officer skal bidra til etterlevelse av disse i den operasjonelle virksomheten.
- Integritetsvurdering av ansatte: Ansatte som jobber med anti-hvitvasking skal egnethetsvurderes. De må ha tilstrekkelige kvalifikasjoner og tilstrekkelig god vandel for sin rolle.
- Konsernfunksjoner: Det skal være en egen hvitvaskingsfunksjon på konsernnivå for konsern med selskaper som er underlagt hvitvaskingsregelverket.
- Partnerskap for informasjonsdeling: Hvitvaskingsforordningen åpner for at det kan etableres fora for informasjonsutveksling om høyrisikokunder og kunder der det foreligger mistanke. Det er imidlertid strenge vilkår.
- Når det gjelder kundetiltak skjer det en rekke endringer.
– Definisjonen av PEP utvides slik at flere politikere omfattes og flere ledere i flere statsforetak.
– Når det gjelder reelle rettighetshavere, vil disse definisjonene også fremgå av forordningen. Beregningsmetoden for å avgjøre hvem som er reell rettighetshaver endres slik at det for mange foretak er nødvendig å vurdere på nytt hvem som anses som reell rettighetshaver. - Sanksjonsrisiko: Det stilles tydeligere krav om at sanksjonsrisiko skal inkluderes både i foretakets risikovurdering og rutiner. Vurderinger av sanksjonsbrudd og risikoen for omgåelse skal også være en integrert del av kundetiltakene. Dette innebærer også en tydeligere forventning om at det sendes melding om mistenkelig forhold til enheten for finansiell etterretning ved mistanke om brudd på sanksjonsregler.
Det vil også vedtas et detaljert nivå-2 regelverk i EU om organisering, risikovurderinger og gjennomføring av kundetiltak, i tillegg til at det vil komme veiledninger fra AMLA. Forpliktede enheter må altså foreta en fullstendig gjennomgang av egen organisering, rutineverk samt operative kundetiltak for å sikre etterlevelse av hvitvaskingsforordningen.
Oppdaterte regler for samtlige norske foretak - Reelle rettighetshavere
I dag finnes en egen lov om reelle rettighetshavere, som pålegger de fleste norske foretak å identifisere egne reelle rettighetshavere, og rapportere dette til registeret om reelle rettighetshavere (Brønnøysund). En reell rettighetshaver er kort forklart den fysiske personen som til syvende og sist eier eller kontrollerer et selskap.
Et problem har vært at definisjonen av hvem som er en reell rettighetshaver, er ulik i hhv. lov om reelle rettighetshavere (som gjelder for alle foretak) og i hvitvaskingslovgivningen (som gjelder for forpliktede enheter). Uavhengig av hva som står i registeret om reelle rettighetshavere, må forpliktede enheter derfor uansett gjøre en selvstendig vurdering basert på en noe avvikende definisjon.
Innføring av hvitvaskingspakken og AML-forordningen, innebærer at
- Den norske loven om reelle rettighetshavere vil oppheves/endres.
- Definisjonen av hvem som er reell rettighetshaver harmoniseres.
- Samtlige norske foretak må fremover
– forholde seg til AML-forordningen for så vidt gjelder definisjonen av hvem som er reell rettighetshaver og de nærmere pliktene knyttet til når og hvordan det skal rapporteres til Brønnøysund.
– innhente og lagre mer informasjon om sine reelle rettighetshaver
– ad hoc og minst årlig oppdatere/bekrefte at informasjonen som er registrert er korrekt.
Ikrafttredelse
Arbeidsgruppens rapport er på høring til 30. april 2026.
Hvitvaskingsforordningen skal tre i kraft i juli 2027 i EU. Myndighetene har generelt en ambisjon om at EU-regelverk trer i kraft i EU og i Norge samtidig. Det er imidlertid en rekke EØS-rettslige tilpasninger som må vurderes ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, blant annet i reguleringen av AMLAs rolle overfor norske foretak. Dette vil kunne medføre forsinkelser. Det er foreløpig ikke fastsatt nøyaktig dato for ikrafttredelse i Norge.
