ELTIF 2.0 på vei inn i norsk rett

Bakgrunn

ELTIF – "European Long Term Investment Fund" – er en merkelapp som kan gis til alternative investeringsfond som oppfyller kravene i ELTIF-forordningen. Formålet med merkelappen er å kanalisere egenkapital eller fremmedkapital til langsiktige investeringsprosjekter slik som infrastruktur, eiendom og små- og mellomstore bedrifter. Da den opprinnelige ELTIF-forordningen trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, var omfattende endringer allerede i ferd med å bli vedtatt i EU, hvor de opprinnelige reglene hadde vært i kraft siden 2015. Erfaringen viste at ELTIF-merkelappen ikke hadde slått an – i 2021 hadde kun 57 ELTIF-er blitt godkjent i EU, og den samlede netto eiendelsverdien i fondene var estimert til relativt lave EUR 2,4 milliarder. EU ønsket derfor å revidere forordningen for å gjøre ELTIF-merkelappen mer attraktiv, særlig blant retail-investorer, og dermed støtte formålet bak ELTIF-ordningen om å øke langsiktig finansiering. Det førte til ELTIF 2.0, som trådte i kraft i EU 10. januar 2024, og siden da har EU-baserte AIF-forvaltere kunnet markedsføre ELTIF 2.0-fond i Norge på grunnlag av forordningens passporting-ordning. ELTIF 2.0 fond er underlagt lempeligere regulatoriske krav enn ELTIF 1.0-fond, blant annet i form av å ha et bredere investeringsunivers. Gjennomføring i Norge vil bety at norske AIF-forvaltere omsider kan konkurrere på linje med EU-forvalterne innenfor dette segmentet.

Sentrale punkter i ELTIF 2.0

Lavere minsteandel kvalifiserende investeringer

ELTIF 2.0 senker minsteandelen kvalifiserende eiendeler ("eligible assets") som må inngå i porteføljen til et ELTIF fra 70 % til 55 %. Dette åpner for en mer fleksibel porteføljesammensetning. Bakgrunnen for endringen er at illikviditeten og særegenhetene ved den typen eiendeler ELTIF er ment å investere i gjør det vanskelig og dyrt å styre likviditeten i fondet og blant annet etterkomme krav om innløsninger og inngå låneavtaler. Mulighetene til å kunne ha en større andel mer likvide eiendeler i fondet, er altså ment å lempe på disse utfordringene.

Utvidet investeringsunivers

Ikke bare skal ELTIF-er kunne ha en lavere andel kvalifiserende eiendeler enn før – det skjer også en utvidelse av hva som utgjør en kvalifiserende eiendel. Her redegjør vi for noen av endringene:

• Realeiendeler: Et ELTIF kan investere direkte eller indirekte i realeiendeler ("real assets"). Etter gjeldende norsk regler defineres dette som en eiendel som "har en verdi på grunn av sin substans og sine egenskaper, og som kan gi avkastning, herunder infrastruktur og andre eiendeler som gir opphav til økonomiske eller sosiale fordeler (…)" , samtidig som det nevnes eksempler på slike. ELTIF 2.0 forenkler definisjonen til "en eiendel som har en egenverdi på grunn av sin substans og sine egenskaper". I tillegg fjernes kravet om at en realeiendel på ha en verdi på minst EUR 10 millioner for å være en kvalifiserende eiendel. Praktisk viktig er det at næringseiendom ikke lenger kun er omfattet der eiendommen er en integrert eller underordnet del av et langsiktig investeringsprosjekt som bidrar til EUs mål om "smart, bærekraftig og inkluderende vekst". Næringseiendom er nå omfattet på mer generelt grunnlag grunnet slike eiendelers evne til å bidra til dette målet.
• Selskaper: Blant de kvalifiserende eiendelene for et ELTIF er instrumenter – både egenkapital og gjeld – utstedt av et "kvalifiserende porteføljeforetak". Et ELTIF kan yte lån til slike foretak, og en utvidelse av definisjonen innebærer dermed en bredere adgang til å drive lånefinansiering utenfor finansforetakslovens konsesjonsregime. ELTIF 2.0 endrer definisjonen på tre punkter:

1. Noterte foretak: Kvalifiserende porteføljeforetak kan være notert, men må da etter gjeldende norske regler ha en markedsverdi som ikke overstiger EUR 500 millioner på investeringstidspunktet. ELTIF 2.0 tredobler denne grensen, til EUR 1,5 milliarder.
2. Finansforetak: Norske ELTIF kan nå ikke investere i finansforetak (med mindre finansforetaket utelukkende finansierer kvalifiserende porteføljeforetak eller realeiendeler). ELTIF 2.0 åpner for dette, forutsatt at finansforetaket ikke er morselskap i et finanskonsern og at foretaket fikk konsesjon, eller ble registrert, mindre enn fem år før investeringstidspunktet.
3. Tredjelandsforetak: Foretak utenfor EØS trenger ikke lenger å være etablert i et land som har inngått avtale med ELTIF-ets hjemland og de landene ELTIF-et skal markedsføres i for å sikre at tredjelandet overholder visse skatterettslige standarder. Et selskap utenfor EØS vil være et kvalifiserende porteføljeforetak dersom hjemlandet på tidspunktet for investeringen ikke er å anse som et høyrisiko tredjeland etter hvitvaskingsregelverket, eller står på listen over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner.

• Fondsinvesteringer: Etter gjeldende norske regler kan et ELTIF bare investere i andeler i ett eller flere andre ELTIF-er, europeiske venturekapitalfond (EuVECA-er) og europeiske fond for sosialt entreprenørskap (EuSEF-er), forutsatt at disse fondene selv har investert maksimalt 10 % av sin kapital i ELTIF-er. Med ELTIF 2.0 åpnes det for investering i "vanilla" EU-baserte AIF og UCITS-fond, forutsatt at også forvalteren er etablert i EU og fondene investerer i kvalifiserende eiendeler. Et ELTIF kan som hovedregel ikke investere mer enn 10 % av sin kapital i andre fond, men ELTIF 2.0 åpner for master/feeder-strukturer mellom ELTIF-er. Et feeder-ELTIF investerer minst 85 % av sin kapital i andeler i et master-ELTIF. Denne strukturen utgjør altså et unntak fra diversifiseringsregelen om at et ELTIF ikke kan investere mer enn 10 % av sin kapital i andre fond. Et ELTIF kan ikke eie mer enn 30 % av andelene i et fond, med mindre det er et feeder-ELTIF. Dette er en økning fra dagens konsentrasjonsgrense på 20 %.
• Grønne obligasjoner og STS-verdipapiriseringer: Listen over kvalifiserende investeringer utvides med (i) europeiske grønne obligasjoner (som oppfyller kravene i EuGB-forordningen) utstedt av kvalifiserende porteføljeforetak og (ii) enkle gjennomsiktige og standardiserte (STS) verdipapiriseringer der den underliggende eksponeringen er mot nærmere bestemte kategorier av eiendeler, bl.a. sikrede boliglån, næringslån eller fordringer.
  

Lempeligere diversifiseringskrav

Etter gjeldende regler kan et ELTIF ikke investere mer enn 10 % av sin kapital i instrumenter som er utstedt av, eller lån som er gitt til, ett enkelt kvalifiserende porteføljeforetak, eller i én enkelt realeiendel. ELTIF 2.0 øker denne grensen til 20 %.

Ingen minste tegningsbeløp

Etter gjeldende regler må en ikke-profesjonell investor med en portefølje finansielle instrumenter verdt opptil EUR 500 000 tegne seg for et beløp tilsvarende minst EUR 10 000, og kan samtidig ikke investere mer enn 10 % av porteføljen i ELTIF-er. ELTIF 2.0 fjerner dette kravet, slik at det vil være opp til forvalter/produsenten å fastsette eventuelle minstebeløp.

Bedre muligheter for innløsning

Et ELTIF skal ha en fastsatt levetid, eventuelt med mulighet for midlertidig forlengelse, og skal etter både gjeldende og kommende regler som hovedregel være lukket for innløsning i fondets levetid. ELTIF 2.0 åpner imidlertid for å tillate innløsning i tiden etter en fastsatt minste investeringsperiode. Dette gir mer fleksibilitet til å tilby åpne og mer likvide fondsstrukturer, noe som ofte kan være mer attraktivt for ikke-profesjonelle investorer som ikke kan sitte fastlåst over mange år.

For å kunne tilby innløsning i et ELTIF, må fondet ha en innløsningspolicy og likviditetsstyringsverktøy som passer med fondets langsiktige investeringsstrategi. Innløsningspolicyen må (i) tydelig indikere prosedyren og vilkårene for innløsning, (ii) fastsette at innløsninger er begrenset til en prosentandel av fondets likvide eiendeler (nærmere bestemt de av fondets eiendeler som er slike som UCITS-fond kan investere i), og (iii) sikre rettferdig behandling av investorene og at innløsning tilbys pro rata dersom innløsningsforespørslene overstiger den fastsatte prosentandelen. Kravene til innløsningspolicyen er nærmere presisert i regulatoriske tekniske standarder, som blant annet sier at det må fastsettes hvor ofte investorer kan be om innløsning, hvilke enheter som er involvert i prosessen og deres roller, og hvorvidt investorene kan kansellere innløsningsforespørsler som ennå ikke er gjennomført. Forvalteren må kunne vise overfor tilsynsmyndighetene at innløsningspolicyen oppfyller kravene. Hvilken informasjon forvalteren skal gi tilsynsmyndighetene er beskrevet i nivå 2-reglene.

ELTIF 2.0 fjerner muligheten investorene hadde til å kreve avvikling av fondet dersom innløsningsforespørselen deres i tråd med fondets innløsningspolicy ikke ble etterkommet innen ett år etter den ble fremsatt. Dette styrker muligheten for kontinuitet selv med en åpen struktur, noe som igjen legger et godt grunnlag for at ELTIF-ets langsiktige investeringer skal kunne gi attraktiv avkastning.

Bredere belåningsrammer

Et ELTIF kan låne penger så lenge lånet oppfyller visse nærmere fastsatte vilkår. Etter opprinnelige regler er det blant annet krav om at lånebeløpet ikke overstiger 30 % av verdien av ELTIF-ets netto eiendelsverdi (NAV) og at lånets formål er investering i kvalifiserende eiendeler. Etter ELTIF 2.0 kan lånet utgjøre 50 % av ELTIF-ets NAV dersom fondet markedsføres mot ikke-profesjonelle investorer, og 100 % dersom fondet kun markedsføres mot profesjonelle. Lånet vil også kunne oppfylle andre formål enn å investere i kvalifiserende eiendeler. ELTIF-et vil kunne ta opp lån for å for å foreta alle former for investeringer eller for å sørge for likviditet, herunder for å betale kostnader og utgifter, forutsatt at beholdningen av kontanter eller kontantekvivalenter ikke er tilstrekkelig til å foreta den aktuelle investeringen.

Lempeligere regler for eltif-er som markedsføres kun til profesjonelle investorer

ELITF 2.0 skiller på en rekke punkter mellom ELTIF-er som markedsføres til henholdsvis profesjonelle og ikke-profesjonelle, slik at investorbeskyttelsen kan relativiseres. For ELTIF-er som kun markedsføres til profesjonelle investorer gjelder f.eks. ingen krav til diversifisering eller grenser for stor andel av underliggende fond ELTIF-et kan være investert i. En annen forskjell er som nevnt at slike ELTIF kan være belånt for opptil 100 % av fondets NAV, mens det for ELTIF-er som markedsføres mot ikke-profesjonelle investorer gjelder en grense på 50 % av NAV.

Veien videre

Selv om en viktig milepæl er nådd ved at lovforslaget om å gjennomføre ELTIF 2.0 er lagt frem for Stortinget, er det fortsatt usikkert når reglene vil tre i kraft i Norge. For det første er det usikkert når Stortinget vil behandle lovendringssaken, i lys av at det er et valgår. For det andre vil neppe myndighetene sette reglene i kraft før EØS-komiteens vedtak om å innlemme endringsforordningen i EØS-avtalen har trådt i kraft. Dette kan erfaringsmessig ta litt tid. Realistisk sett antar vi derfor at reglene ikke vil tre i kraft i Norge før vinteren/våren 2026.