ThommessenFlow Finn folk
Fagstoff

Åpenhetsloven trer i kraft juli 2022

Getty Images 1215069064

I dag erklærte barne- og likestillingsminister Olaug Bollestad i Vårt Land at åpenhetsloven trer i kraft juli 2022.

Les erklæringen her (bak betalingsmur). Forbrukertilsynet vil få bevilget 10 millioner kroner til å føre tilsyn og gi veiledning om hvordan loven skal tolkes. Formelt sett blir ikrafttredelse bestemt av Kongen i statsråd. Departementet har tidligere gitt signaler om at lovens regler om etterlevelse trer i kraft før reglene om sanksjoner og tilsyn.

Lovens betydning for norske virksomheter

De fleste virksomheter i Norge som loven vil gjelde for har allerede gode compliance-program som vil adressere det aller meste av det som etterspørres i den nye loven (informasjon om etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter). Samtidig krever den nye loven at compliance-programmer er tilpasset den enkelte virksomheten på en helt annen måte enn tidligere, spesielt når det gjelder forhold i forsyningskjeden. Vi antar at virksomheter med mange underleverandører i høyrisikoland vil være de som merker denne loven mest, ettersom deres compliance-rutiner antakelig sjelden vil være rigget til å samle inn og håndtere så mye informasjon som den nye loven tilsynelatende krever. Aktører med større underleverandører vil antakelig ofte være bedre rigget, disse har ofte allerede hatt mulighet til å gjøre mer inngående screeninger av kontraktsparter.

Det vi tror blir mest utfordrende for mange er kanskje å legge til rette for å håndtere informasjonshenvendelsene loven legger opp til. Loven sier at informasjonsforespørsler som hovedregel skal besvares innen tre uker, eller to måneder dersom forespørselen er omfattende. Slike prosesser kan være ganske arbeidskrevende å håndtere, og vil i perioder kunne kreve en del ressurser.

Lenke til vårt nyhetsbrev om åpenhetsloven fra juni finnes her. En annen nyttig artikkel er fra Journalisten, som nylig publiserte en oversiktlig artikkel om hvordan loven kan brukes av journalister. Denne finner du her.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for større virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og som er skattepliktige til Norge, jf. § 2. Loven definerer "større virksomheter" som virksomheter som enten omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som oppfyller to av tre følgende vilkår: Salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og/eller har ansatt over 50 årsverk, jf. § 3.

Ved vurdering av om en virksomhet overstiger disse tersklene, skal konsernet vurderes som en enhet. Det betyr at inntekt, balanse og ansatte både hos mor- og datterselskaper skal tas med i beregningen, forutsatt at morselskapet befinner seg i Norge. Ifølge lovens forarbeider tas datterselskap med i vurderingen uavhengig av om disse er registrert i eller utenfor Norge.

Kontaktpersoner