Forskriftsendringer for mer effektiv utnyttelse av strømnettet

Formålet med endringene er økt åpenhet om nettselskapenes driftsmessig forsvarlighetsvurderinger i tilknytningsprosessen og sikre bedre og mer effektiv utnyttelse av strømnettet. Begge endringene trer i kraft 1. januar 2026.

Hovedpunkter i endringene

Ny § 3-7: Prinsipper for nettselskapenes driftsmessig forsvarlighetsvurderinger (DF-vurderinger)

Nettselskapene får en plikt til å fastsette og gjøre allment tilgjengelige de prinsippene som ligger til grunn for vurderinger av om en tilknytning eller kapasitetsøkning er driftsmessig forsvarlighet. Dette innebærer at prinsippene ikke bare skal gjøres tilgjengelige for den enkelte kunde, men publiseres i en form som skal gi allmennheten og potensielle kunder bedre forutsetninger for å forstå hvordan vurderingene foretas.

I hver enkeltsak ilegges nettselskapet videre en plikt til å dokumentere vurderingene, og skal på forespørsel fra kunden uten ugrunnet opphold gi innsyn i vurderingen som gjelder kunden. Departementet valgte å ikke innføre en nedre effektgrense for innsynsretten, blant annet fordi utfallet av en DF-vurdering kan ha stor betydning for kundens prosjekt og investeringer.

Det er presisert at kunden ikke rett til innsyn i informasjon som er underlagt taushetsplikt etter annet regelverk. DF-vurderinger kan blant annet inneholde kraftsensitiv informasjon, noe nettselskaper som hovedregel ikke kan gi innsyn i, jf. taushetsplikten i energiloven § 9-3 og kraftberedskapsforskriften § 6-2.

Resultatet av en DF-vurdering er av stor betydning for nettkunder som ønsker nettilknytning. En viktig hensikt med bestemmelsen i § 3-7 er derfor å gjøre det enklere for nettkundene å forstå bakgrunnen for nettselskapets vurdering. Dette er spesielt viktig i tilfeller hvor nettselskapet ikke anser det driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning.

Ny § 3-8: Rett til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak

Nettselskapene gis en adgang til, i særlige tilfeller og etter en konkret vurdering, å nedjustere en allerede tilknyttet nettkundes maksimalt tillatte effektuttak. Begrepet "særlige tilfeller" viser til at det er en høy terskel for å foreta en slik nedjustering. Et eksempel på særlige tilfeller er at det foreligger vesentlig avvik mellom faktisk uttak og registrert maksgrense, og at kunden ikke har konkrete planer om å ta i bruk reservert kapasitet innen rimelig tid. Det presiseres på regjeringens nettsider at kunder som reduserer aktiviteten sin midlertidig, eksempelvis som følge av konjunkturer, ikke skal rammes. Endringen omfatter ikke kraftproduksjon.

I likhet med prinsippene for nettselskapenes DF-vurderinger, skal også nettselskapets kriterier for nedjustering være tilgjengelige for kundene.

Kunden skal varsles skriftlig i rimelig tid før nettselskapet treffer endelig beslutning om nedjustering av kundens maksimalt tillatte effektuttak. Varselet må begrunnes og det må inneholde informasjon om at uenighet kan bringes inn for RME. Nettkunden skal i tillegg gis mulighet til å uttale seg om varselet.

Det forskriftsfestes med andre ord ikke en egen klageadgang og -frist i denne bestemmelsen, eller plikt for nettselskapene til å holde på kapasiteten frem til en eventuell klage er avgjort. Formålet med forskriftsbestemmelsen er å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende nettkapasitet. Departementet mente derfor at plikt til å holde av kapasitet inntil en eventuell klage er ferdigbehandlet, vil være i strid med dette formålet. Nettselskapene må derfor foreta konkrete vurderinger av om det er hensiktsmessig å avvente en klageavgjørelse i hvert enkelt tilfelle.

Når det gjelder forholdet mellom den nye forskriftsbestemmelsen i § 3-8 og de eksisterende reglene i § 3-4 om tilbaketrekking av reservasjoner og plass i kapasitetskø, regulerer førstnevnte allerede tilknyttede kunders effektuttak, mens sistnevnte gir nettselskapet plikt til å trekke tilbake reservasjoner eller køplass ved kundens (som ikke er tilknyttet nettet) manglende fremdrift.