Batterilagring (BESS) åpner nye muligheter i kraftmarkedet

Batterilagring (BESS) handler i sin enkleste form om å lade opp batterier med strøm fra nettet, eller direkte fra kraftproduserende anlegg slik som vannkraft, vindkraft eller solkraftanlegg, og ta ut strømmen når det passer seg. Det åpner for flere bruksområder som har gjort teknologien stadig mer attraktiv.

Snorre Valdimarsson er partner i Thommessen og jobber med batteriprosjekter. Han peker på tre sentrale bruksområder.

– Du kan lade opp når strømmen er billig og selge den samme strømmen senere når prisen er høyere. For særlig sol og vind er dette viktig. Dette er kraft som kun produseres når solen skinner og vinden blåser, og er på ingen måte regulerbar slik som vannkraft. Hvis det er mye sol eller vind ett sted, produserer alle anlegget mye og da går prisen ned. I Europa ser vi at det neste ikke installeres ny vind eller sol uten samtidig å ko-lokalisere BESS, forklarer Snorre.

Det andre bruksområdet handler om store forbrukere, som datasentre, som kan lagre strøm i batterier når den er billig og forbruke den selv eller sørge for at de har strøm hvis nettleverandør krever å koble fra anlegget. Det tredje, er frekvensregulering og balansering. Strømnettet må hele tiden være i balanse, og batterier kan bidra til å opprettholde dette.

– Norge har mye regulerbar vannkraft med store magasiner som kan gjøre balansejobben. Men da må du skru turbinene opp og ned, og det sliter på utstyret. Med batterier kan du i stedet regulere uten å belaste turbinene, og dermed utsette serviceintervallene, fortsetter han.

Prisfall endrer regnestykket

For få år siden var batterilagring for dyrt til å være realistisk i de fleste prosjekter. Siden den gang har prisene falt kraftig. Markedsprisen ligger i dag på rundt USD 125/kWh med lagring, noe som har endret regnestykket.

– Det gjør jo at eksisterende sol- og vindanlegg nå vurderer batterier fordi det er lønnsomt. I Europa begynner man ikke lenger å se på sol som separat strømproduksjon, men som en måte å lade batterier på, sier Snorre.

Kan vannkraft og batterier utfylle hverandre?

Norge skiller seg fra mange andre land med sin store andel vannkraft. Det gjør batterilagring noe mindre relevant i stor skala enn i land som er avhengige av sol og vind, men Snorre understreker at batterier likevel har en viktig rolle å spille.

– Vannkraft og batterier kan absolutt utfylle hverandre. Når ett vannkraftanlegg blir bedt å om levere balansetjenester, kan de første bruke batterier, slik at de kan bruke lengre tid på å justere inn turbinene, noe som reduserer slitasje på turbinene og øker levetiden. I tillegg har du frekvensmarkedet som utvikler seg, sier han.

En stadig viktigere kobling er mot datasentre. Nye regler i Norge gir flere muligheter for tilknytning til kraftnettet på vilkår - for eksempel at du får 100 megawatt, men at nettselskapet i perioder kan koble deg av i korte perioder.

– For et datasenter som trenger stabil strøm 24/7, kan batterier fungere som en backup-løsning ved å lagre nok strøm til å dekke slike perioder, sier han.

Når batteriprosjekter går fra idé til investering, oppstår også spørsmål om regulering, nettilknytning, finansiering, kraftavtaler og prosjektstruktur. Thommessen bistår klienter i hele verdikjeden for batteriprosjekter - fra utvikling og finansiering av store frittstående prosjekter til ko-lokalisering med vindkraft og solkraft.