Revidert nasjonalbudsjett 2026

Som ventet foreslår regjeringen få materielle endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. På skatteområdet foreslås en økt grense for den laveste verdsettelsen av primærbolig i formuesskatten.

De øvrige regelendringene er knyttet til merverdiavgift og toll, herunder en presisering av de nye reglene om merverdiavgift ved internasjonal handel, utvidet opplysningsplikt ved grensepassering og en ny registreringsordning knyttet til CBAM-forordningen.

I tillegg til regelforslagene inneholder budsjettet blant annet en omtalesak om grunnrenteskatt på vannkraft, der regjeringen har valgt å ikke fremme forslag om å senke den nedre grensen i inneværende stortingsperiode.

Dette er de viktigste forslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2026:

Økt grense for laveste verdsettelse av primærbolig i formuesskatten

Regjeringen foreslår å heve grensen for den laveste verdsettelsen av primærbolig i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner, med virkning fra inntektsåret 2026. Etter gjeldende regler verdsettes primærbolig til 25 prosent av omsetningsverdien opp til 10 millioner kroner og 70 prosent for overskytende. Forslaget innebærer at den lavere satsen på 25 prosent vil gjelde opp til 14 millioner kroner.

Bakgrunnen for endringen er at den oppdaterte modellen for beregning av omsetningsverdien for boligverdier som trer i kraft fra 2026 viste seg å gi om lag 550 millioner kroner høyere formuesskatteinntekter enn forutsatt.

Boligeiere som mener modellen overvurderer boligens verdi, kan kreve nedsettelse i skattemeldingen. Nedsettelsen må dokumenteres, men for å forenkle dokumentasjonskravet vil takst innhentet gjennom hele inntektsåret bli akseptert. Boligeiere kan også føre en lavere verdi i skattekortet uten dokumentasjon for å justere løpende skattetrekk i 2026. Verdien som føres opp i skattekortet skal tilsvare den markedsverdien boligeieren mener vil være riktig ved utgangen av inntektsåret.

Merverdiavgift ved internasjonal handel

I nasjonalbudsjettet for 2026 ble det vedtatt nye regler med ikrafttredelse 1. juli 2026 om avgiftsplikt for fjernleverbare tjenester kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet, men som er til bruk i Norge. Som omtalt i vårt nyhetsbrev om nasjonalbudsjettet for 2026, innebærer reglene at internasjonale foretak ikke lenger kan unngå avgiftsplikt ved å kjøpe tjenester gjennom enheter utenfor merverdiavgiftsområdet.

De nye reglene inneholder en sikkerhetsventil mot dobbeltbeskatning ved at det ikke skal beregnes norsk merverdiavgift på tjenestene til bruk i Norge dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift i utlandet, og at denne verken kan fradragsføres eller refunderes. I det reviderte nasjonalbudsjettet foreslås en mindre presisering av denne sikkerhetsventilen, ved at det klargjøres at også rett til refusjon av utenlandsk merverdiavgift utelukker anvendelse av sikkerhetsventilen. Endringen foreslås å tre i kraft 1. juli 2026, samtidig med de øvrige nye reglene.

Utvidet opplysningsplikt for fører ved ankomst til tollområdet

Som del av Tolletatens digitaliseringsarbeid (Digitoll) foreslår departementet å utvide førerens melde- og opplysningsplikt etter vareførselsloven § 2-3, slik at føreren ved ankomst til tollområdet må oppgi en referanse til tolldeklarasjonen for varene som fraktes som last på transportmiddelet. Formålet er å gjøre Tolletaten i stand til å koble sendingen av varene til deklarasjonen digitalt, noe som er nødvendig for risikovurdering og kontroll ved grensepassering. Fra høsten 2026 skal melde- og opplysningsplikten oppfylles digitalt, og fra våren 2027 skal alle varer deklareres for en tollprosedyre senest ved grensepassering, noe som innebærer at dagens ordning med direktekjøring avvikles.

Forslaget ble sendt på høring 5. mai 2025, og flere høringsinstanser pekte på utfordringer knyttet til informasjonsdeling mellom aktørene, særlig ved samlasting der flere aktører har gods på samme transportmiddel. I lys av disse innspillene har Tolletaten utviklet en ekstern portal (Digitoll Portal) som legger til rette for samhandling og kobling mellom meldinger og deklarasjoner. Det vil også gjelde en overgangsordning der føreren kan oppgi godsregistreringsnummer i stedet for deklarasjonsreferanse frem til ordningen med direktekjøring og deklarasjonsfritaket for tollager opphører.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter, ettersom funksjonaliteten for kobling av sending til deklarasjon fortsatt er under utvikling. En utvidet opplysningsplikt vil kreve tilpasninger og medføre omstillingskostnader for næringslivet, mens konsekvensene for Tolletaten vurderes som begrensede.

Registreringsordning under Tolletaten (CBAM m.m.)

Departementet foreslår en ny bestemmelse i vareførselsloven § 7-22 som pålegger aktører i Norge å registrere seg hos Tolletaten for å få tildelt et identifikasjonsnummer som kan brukes i stedet for EUs EORI-nummer. Behovet for en slik norsk identifikator følger av CBAM-forordningen ((EU) 2023/956), som etter planen skal gjelde i Norge fra
1. januar 2027, og som krever at aktører identifiseres med et EORI-nummer ved inn- eller utførsel av varer. Siden Norge ikke er del av EUs tollområde og dermed ikke er omfattet av EORI-ordningen, etableres det en egen norsk registreringsordning der aktørene får et identifikasjonsnummer basert på organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret med prefikset NO. Ordningen vil også kunne være relevant for andre EØS-relevante rettsakter som krever EORI-nummer, herunder avskogingsforordningen (EUDR) og økodesignforordningen.

Lovendringen foreslås å tre i kraft 1. juli 2026. Aktører som er berørt av CBAM og øvrige relevante EU-rettsakter kan finne mer informasjon om regelverksutviklingen i Thommessens Sustainability Database.