Dagens norske rederiskatteordning ble i 2008 godkjent av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) frem til 1. juli 2017.

For å sikre at ordningen er i samsvar med EØS-regelverket, vil Regjeringen foreslå enkelte nye begrensninger i den norske rederiskatteordningen. Det er ikke utarbeidet et lovforslag ennå, men endringene departementet ser for seg er beskrevet i brev til ESA datert 24. mai 2017. Nedenfor beskrives endringene slik de fremgår av brevet til ESA.

Utleie på bareboat-vilkår

Begrensninger foreslås

I dagens rederiskatteordning er utleie på bareboat-vilkår fullt ut lovlig, uten begrensninger. Departementet forslår nå begrensninger i et rederibeskattet selskaps adgang til å leie ut på bareboat-vilkår. Innleie av skip på bareboat-vilkår vil fortsatt være lovlig for et rederibeskattet selskap. Begrensningene i utleie på bareboat-vilkår er som følger:

  1. Utleie på bareboat-vilkår kan ikke gjelde mer enn 50% av total tonnasje i det rederibeskattede selskapet, eventuelt de rederibeskattede selskapene i konsernet. Begrensningen skal ikke gjelde for bareboat-utleie som skjer internt i et konsern. Begrensningen skal i utgangspunktet beregnes årlig, men det legges opp til en unntaksregel som åpner for beregning hvert fjerde år.
  2. I tillegg til begrensningen foran, foreslår departementet å innføre en begrensning som innebærer at utleie på bareboat-vilkår uansett ikke kan overstige fem år, med opsjon på tre ytterligere år.
  3. Finansdepartementet foreslår videre at strategisk ledelse for tonnasje utleid på bareboat-vilkår må utøves fra EØS-området. Med strategisk ledelse mener departementet den øverste ledelsen av virksomheten, det vil si på styrets og daglig leders nivå. Hvis strategisk ledelse foregår utenfor EØS-området, vil det bli ansett som et brudd på vilkårene for rederiskatteordningen.

Begrensningene innebærer at et rederibeskattet selskap ikke i noe tilfelle kan leie ut skip på bareboat-kontrakt med en varighet på mer enn fem pluss tre år. Dersom varigheten er kortere enn dette, må utleie på bareboat-vilkår ikke gjelde mer enn 50% av total tonnasje. For rederibeskattede selskaper/konsern med bare ett skip, vil det dermed ikke være anledning til utleie på bareboat-vilkår.

Unntak for allerede inngåtte kontrakter mv

Departementet foreslår at begrensningene over ikke skal gjelde for allerede inngåtte bareboat-kontrakter. Unntaket vil imidlertid ikke gjelde for inngåtte kontrakter som har en varighet på mer enn fem år. Det betyr at allerede inngåtte kontrakter som har en varighet på mer enn fem år, ikke lenger vil være kvalifiserende eiendel for et rederibeskattet selskap fra 1. juli 2017.

Finansdepartementet informerer om at ovennevnte begrensninger ikke vil gjøres gjeldende overfor kontraktstrukturer som formelt innebærer bareboat-utleie, men hvor lokale datterselskaper av det skipseiende selskapet sørger for bemanning, slik at det i realiteten foreligger time-charter. Slike strukturer er vanlig i flere land på grunn av lokale krav, for eksempel i Brasil.

Deltakerlignede selskaper

Finansdepartementet sier ikke noe i brevet til ESA om hvordan begrensningene for bareboat-utleie skal virke der et rederibeskattet selskap deltar i et skipseiende deltakerlignet selskap (KS, DIS mv) som leier ut skip på bareboat-vilkår.

Det er sannsynlig at andeler i deltakerlignede selskaper som leier ut skip på bareboat-vilkår for mer enn frem plus tre år, ikke vil være lovlig eiendel for rederibeskattede selskaper. Slike andeler kan derfor et rederibeskattet selskap ikke lenger eie, og bør derfor overføres til et selskap utenfor rederiskatteordningen.

Det er mer usikkert om andeler i et deltakerlignet selskap som eier et skip utleid på bareboat-vilkår for mindre enn fem år, vil bli ansett som en ulovlig eiendel dersom andelen utleid tonnasje på bareboat-vilkår er mer enn 50% av det deltakerlignede selskapets tonnasje. Alternativet er at det rederibeskattede selskapet må medta sin forholdsmessige andel av det deltakerlignede selskapets tonnasje i sin egen beregning av om 50%-grensen er overskredet. Etter vårt syn er det siste mest i samsvar med departementets uttalelser i brevet til ESA, og trolig vil det bli resultatet.

Begrensninger i innleie på time- og voyage-charter

Innleie av tonnasje på time- og voyage-charter av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land foreslås begrenset til 90% av total tonnasje i konsernet. Begrensningen er begrunnet i behovet for å bevare maritim know-how i EØS. Begrensningen skal beregnes årlig, på konsernnivå.

Departementet foreslår en overgangsordning som innebærer at begrensningen ikke skal gjelde for allerede inngåtte kontrakter på time- og voyage-charter.

Vindmøllefartøy

Finansdepartementet notifiserte i brevet til ESA en utvidelse av rederiskatteordningen til å omfatte visse nye typer vindmøllefartøy. Regjeringen besluttet 20. desember 2016 at fartøyer som driver oppføring, vedlikehold, reparasjon og demontering av vindmøllefartøyer skal omfattes som kvalifiserte eiendeler under ordningen fra og med 1. januar 2017, men utvidelsen er ikke i kraft i påvente av godkjenning fra ESA. Dersom ESA godkjenner notifiseringen, vil utvidelsen tre i kraft ved beslutning fra Finansdepartementet. Utvidelsen vil i så fall gjelde fra 1. januar 2017.

Prosessen videre

Det er forventet at Finansdepartementet vil foreslå de nødvendige lovendringene i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet til høsten. Virkningstidspunktet for endringene vil være 1. juli 2017, selv om loven endres først på et senere tidspunkt. Bakgrunnen for dette er at ESAs godkjennelse av den nåværende rederiskatteordningen går ut den 1. juli 2017, slik at ordningen vil være ulovlig uten ny godkjennelse.