Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling har som formål å klargjøre enkelte sentrale begreper i varslingsregelverket, men forslaget introduserer også en del nye plikter for arbeidsgivere. 

Presisering av sentrale begreper

I Prop. 74 L (2018-2019) følger regjeringen opp de fleste forslagene fra Varslingsutvalget som avga sin innstilling våren 2018. Lovforslaget innebærer blant annet at innholdet i de sentrale begrepene "kritikkverdig forhold", "forsvarlig fremgangsmåte" og "gjengjeldelse" lovfestes. Formålet er å gjøre innholdet i begrepene lettere tilgjengelig for både arbeidsgiver og arbeidstaker, slik at det blir lettere å forstå hvilke forhold som omfattes av varslingsreglene, hvordan man skal gå frem for å varsle og hva som ligger i gjengjeldelsesforbudet. Innholdet i begrepene er hovedsakelig basert på gjeldende rett og medfører ingen endringer i rettstilstanden. Det foreslås også at arbeidsmiljøloven skal angi eksempler på henholdsvis kritikkverdige forhold, forsvarlig fremgangsmåte og ulike gjengjeldelseshandlinger, uten at listen av eksempler er uttømmende.

Det er verdt å merke seg at regjeringen foreslår å tydeliggjøre at ytringer om forhold som berører arbeidstakers eget ansettelsesforhold, for eksempel misnøye med lønn, personkonflikter osv., ikke anses som kritikkverdige forhold, med mindre forholdene omfattes av definisjonen av kritikkverdige forhold.

Vi mener det vil være hensiktsmessig å reflektere presiseringene og eksemplene i lovteksten i virksomhetenes varslingsrutiner.

Aktivitets- og omsorgsplikt

Regjeringens forslag innebærer at et varsel utløser en viss aktivitetsplikt for arbeidsgiver. For det første innebærer forslaget at arbeidsgiver innen rimelig tid må sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt. Omfanget av arbeidsgivers undersøkelser må vurderes konkret, og at det ikke er meningen at arbeidsgiver skal ha plikt til å igangsette omfattende undersøkelser dersom varselet saklig sett ikke gir grunnlag for det.

For det andre vil arbeidsgiver ha aktivitetsplikt overfor varsleren (omtalt som omsorgsplikt) med plikt til å påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom nødvendig, må arbeidsgiver iverksette særlige tiltak for å motvirke gjengjeldelse. Lovgiver fant ikke grunn til å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å melde tilbake til varsleren om hvordan varselet er håndtert, men legger til grunn at det vil være hensiktsmessig om arbeidsgiver og de tillitsvalgte blir enige om kjøreregler for dette som reflekteres i varslingsrutinene.

Øvrige forslag

Regjeringen foreslår en redaksjonell endring i lovteksten for å synliggjøre at den praktiske hovedregelen er at virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn fem ansatte har plikt til å utarbeide skriftlige varslingsrutiner. Vi minner om at rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

Videre foreslås det at det stilles krav om at varslingsrutinene skal angi fremgangsmåten for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølgning av varsler. Kravet må ses i sammenheng med arbeidsgivers aktivitetsplikt og rutinene må legge opp til en habil og forsvarlig saksbehandling som skaper tillit hos de involverte. Regjeringen legger til grunn at rutinene derfor minst bør beskrive konkrete frister for saksbehandling, iverksettelse av tiltak og eventuell tilbakemelding til varsleren, samt øvrig relevant informasjon som bidrar til å gi informasjon og veiledning om prosessen til de involverte.

Dagens regel om rett til oppreisning på objektivt grunnlag for varslere som utsettes for gjengjeldelse opprettholdes, og det tydeliggjøres i lovteksten at det ved utmålingen skal tas hensyn til arten og alvorlighetsarten av gjengjeldelsen. Dette viderefører gjeldende rett.

Regjeringen vil utrede nærmere mulighetene for å tillegge enten Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda kompetanse til å avgjøre saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling.

Tidspunktet for behandling i Stortinget er i skrivende stund ikke fastsatt.