Nedenfor følger en oversikt over de viktigste
endringsforslagene. Endringene vil hovedsakelig tre i kraft 1. januar 2018.

Reduksjon av skattesats på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert fra 24 % til 23 %. For å opprettholde dagens skattenivå for utbytte mv. til privatpersoner og for enkelte bransjer foreslås følgende:

  • Oppjusteringsfaktoren for utbytte og aksjegevinster økes fra 1,24 til 1,33. Den samlede marginalskattesatsen på utbytte og aksjegevinster opprettholdes dermed på dagens nivå.
  • Særskattesatsen for inntekt fra oljeutvinning økes med 1 prosentpoeng til 55 %, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,4 % til 5,3 % per år.
  • Grunnrenteskattesatsen for inntekt fra produksjon av vannkraft økes med 1,4 prosentpoeng til 34,3 %.
  • Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 %.

Øvrige satsendringer og marginalskatt på lønnsinntekt

Trinnskatten for lønnsmottakere foreslås økt. I tillegg er minstefradrag og personfradrag, samt enkelte andre fradrag justert. Marginalskattenivået på lønnsinntekter holdes dermed relativt stabilt.

Enkelte andre forslag til endringer i personskatten fremmes, blant annet:

  • Personfradrag i alminnelig inntekt økes for de som tilhører skatteklasse 1.
  • Skatteklasse 2 foreslås fjernet.
  • Verdsettelsesrabatt i form av halvert listepris for elbiler i firmabilbeskatningen fjernes.
  • Skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig fjernes. Ved utleieforhold som varer mer enn 30 dager skal 85 % av utleieinntektene som overstiger 10 000 kr beskattes som kapitalinntekt.
  • Overgangsreglene for aksjeparekonto forlenges. Kvalifiserende aksjer mv. kan overføres til aksjeparekonto med kontinuitet ut 2018.

Eiendomsskatt

Etter dagens regler inngår arbeidsmaskiner og tilbehør som faller inn under definisjonen av "verk og bruk" i eiendomsskattegrunnlaget når de anses integrert i anlegget. Regjeringen foreslår at kategorien verk og bruk oppheves. I tillegg foreslås det at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt. Anlegg som i dag er å anse som verk og bruk vil eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslaget innebærer at all næringseiendom verdsettes til omsetningsverdien i markedet. Verdsettelse til teknisk verdi, som i dag er hovedregelen for verk og bruk, skal kun skje unntaksvis.

Forslaget om å unnta produksjonsutstyr og -installasjoner fra eiendomsskattegrunnlaget skal ikke gjelde for vannkraft, vindkraft og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Derimot vil nettanlegg som en følge av forslaget i all hovedsak bli fritatt for eiendomsskatt. Det gjelder ikke produksjonslinjer, da disse skal anses som en del av kraftanlegget.

Endringsforslagene foreslås å tre i kraft fra og med 2019, med en overgangsperiode på fem år for den delen av skattegrunnlaget som utgår.

I tillegg foreslår regjeringen at maksimal skattesats skal være én promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og at eiendomsskattesatsen maksimalt kan økes med én promille per år inntil maksimal skattesats på syv promille nås. Det er foreslått at endringene skal gjelde for alle typer eiendom og tre i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019.

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap

Det foreslås nye regler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for gründerbedrifter. 

Den nye ordningen forskyver beskatningstidspunktet for opsjonen fra innløsningstidspunktet til realisasjonstidspunktet. Ved innløsningen av opsjonene skal differansen mellom aksjens markedsverdi og innløsningsprisen fastsettes (opsjonsfordelen). Ved senere realisasjon av aksjen skal gevinst opp til den fastsatte opsjonsfordelen beskattes som lønnsinntekt for den ansatte og selskapet skal svare arbeidsgiveravgift av beløpet. Skatteplikten bortfaller dersom aksjen realiseres med tap. Gevinst ved realisasjon av aksjen utover opsjonsfordelen beskattes som kapitalinntekt.

Ordningen gjelder kun for en samlet opsjonsfordel opptil kr 30 000. Vilkårene for ordningen medfører at få vil kunne nyttiggjøre seg av den. Blant annet gjelder ordningen kun selskaper som er seks år eller yngre og som maksimalt har ti ansatte, den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning og opsjonen må innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet. Den ansatte kan heller ikke ha eid aksjen i en lengre periode enn 5 år fra innløsningstidspunktet.

Endret beskatning av fondskonto

Det er foreslått at investeringer i aksjer gjennom fondskonto (kombinert investerings- og forsikringsprodukt) skal skattlegges likt som verdipapirfond dersom forsikringselementet er lite (mindre enn 50 % av innestående på kontoen, eller dersom det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 % av gjenværende innbetalt sparebeløp), fra og med inntektsåret 2019.

Merverdiavgift, toll og særavgifter

Økning av lav merverdiavgiftssats

Regjeringen foreslår å øke lav merverdiavgiftssats fra 10 % til 12 %. Denne avgiftssatsen gjelder for flere tjenesteområder, herunder persontransport, overnatting, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker mv.

Endring i engangsavgiften for elektriske biler

Regjeringen foreslår å fjerne fritaket for engangsavgift på elektriske biler, men samtidig innføre et vektfradrag på 1,6 tonn, tilsvarende som for hybridbiler. Dette har i media blitt omtalt som "Tesla-avgiften", og forventes å ramme større elektriske biler.

Fjerning av fritak og redusert CO2-avgift

Regjeringen foreslår å oppheve reduserte satser og fritak for ikke-kvotepliktige utslipp.

Endringer i rentebegrensningsreglene

I tillegg til enkelte tekniske endringer i rentebegrensningsreglene, foreslår regjeringen at låneformidlingsforetak og eierforetak ikke lenger skal være omfattet av unntak fra rentebegrensningsreglene. 

Det er varslet omfattende endringer i rentebegrensningsreglene. Departementet arbeider fortsatt med høringsinnspill mv., og vil ta sikte på å fremme endringer av reglene med virkning fra 2019.

Andre endringer og forslag

Justering i konsernbidragsreglene

Etter dagens regler om konsernbidrag er det et vilkår for givers fradragsrett at mottaker er skattepliktig til Norge. Departementet foreslår å endre reglene slik at retten til fradrag knyttes til mottakers fremføringsadgang for underskudd. Dette innebærer at det kan gis konsernbidrag med skattemessig virkning til utenlandske selskaper som etter opphør av virksomhet i Norge fremdeles har et fremførbart underskudd for norske skatteformål. Regelendringen skal kun gjelde for selskaper hjemmehørende i EØS, og foreslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2018.

Lovfesting av regel om skattemessig gjennomskjæring

Departementet har tidligere sendt et forslag på høring om å lovfeste den ulovfestede regelen om skattemessig gjennomskjæring. Det tas sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget om dette forslaget i 2018.

Begrensning av tapsfradrag for utbytte som er fritatt fra beskatning etter skatteavtale

Departementet foreslår en regel som begrenser tapsfradrag på gevinst på aksjer utenfor fritaksmetoden der utbytte på aksjene ikke skattlegges i Norge som følge av skatteavtale, samtidig som gevinster og tap er henholdsvis skattepliktige og fradragsberettigede. Regelen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra 12. oktober 2017.

Næringsdrivendes opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.

Regjeringen foreslår endringer i reglene om næringsdrivendes opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Blant annet foreslås det at opplysningsplikten bare skal gjelde for to ledd nedover i en kontraktkjede, ett ledd oppover og for hovedoppdragsgiver. Videre foreslås det at unntaket fra rapporteringsplikten økes fra kr 10 000 til kr 20 000 og at opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere kun skal gjelde for egne arbeidstakere. Det foreslås også at regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt mv. oppheves.