De foreslåtte endringene er i hovedsak av
begrenset betydning. I dette nyhetsbrevet gir vi en oversikt over de viktigste endringsforslagene.

Endringer i reglene om finansskatt

Konsernbidrag

Etter gjeldende regler kan selskaper som er omfattet av reglene om finansskatt og som inngår i konsern med selskaper som ikke er omfattet av reglene skjerme overskuddet fra den høyere alminnelige inntektsskatten for finansforetak på 25 % ved å yte konsernbidrag til selskaper som ikke omfattet av finansskatten. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, foreslår Finansdepartementet å motvirke slike tilpasninger ved å redusere fradraget for finansforetak som yter konsernbidrag til selskaper som ikke er finansskattepliktige med en nærmere bestemt faktor.

På tilsvarende måte er det foreslått at konsernbidrag fra selskap som ikke er omfattet av finansskatt til et selskap som er omfattet av finansskatten korrigeres ved at konsernbidraget blir redusert med samme faktor før konsernbidraget blir inntektsført av finansforetaket. Uten en slik korreksjon vil et konsernbidrag være skattepliktig for mottaker med 25 %, men fradragsberettiget for avgiver med bare 24 %.

Justering av unntaket for virksomheter med stor grad av merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet

For å skjerme foretak med høy grad av merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet fra finansskatten, er det fastsatt et unntak fra finansskatteplikt for foretak der delen av lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 prosent av foretakets "samlede lønnskostnader". For foretak som driver med både finansiell aktivitet og annen aktivitet, vil unntaket være vanskelig å oppfylle, som følge av at merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet skal sees opp mot "samlede lønnskostnader". For å oppfylle formålet med unntaket for finansskatt, foreslår Finansdepartementet å endre unntaket slik at merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet i stedet må utgjøre mer enn 70 prosent av foretakets "samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet". Både denne endringen og endringen i reglene knyttet til konsernbidrag trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2017.

Tiltak mot tilpasning ved fellesregistrering av foretak i samme konsern

Slik reglene om finansskatt er formulert, kan en tenke seg at det er mulig å redusere grunnlaget for finansskatten ved at de ansatte i et finansforetak i stedet blir ansatt i et annet selskap som er fellesregistrert med finansforetaket og at dette andre selskapet leier ut nødvendig arbeidskraft til finansforetaket. Finansdepartementet mener at slike tilpasninger er uheldige og vil frem mot budsjettet for 2018 vurdere mulige regelendringer for å motvirke tilpasningene.

Skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap

Finansdepartementet foreslår å innføre en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. I ordningen gis det fradrag i alminnelig inntekt for personlige skattytere for aksjeinnskudd i kvalifiserte aksjeselskap for opptil kr 500 000 årlig. Minimum innskudd er på kr 30 000. Ordningen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2017.

Fradraget kan kun kreves ved tegning av aksjer i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller ved økning av selskapets aksjekapital. Videre kan ikke et selskap motta mer enn kr 1,5 millioner årlig i aksjeinnskudd som gir rett til fradrag gjennom ordningen.

Ordningen stiller flere vilkår for at et selskap skal være
kvalifisert etter ordningen:

  • Selskapet må være et aksjeselskap med færre enn 25 ansatte.
  • Årlige samlede driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige kr 40 millioner.
  • Selskapet må på tidspunktet for investeringen være seks år eller yngre.
  • Selskapet må ha et lønnsgrunnlag på minst 400 000 og må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning. Det gis heller ikke fradrag for investeringer til selskap i økonomiske vansker.

 

Videre stilles det krav til investoren for å oppnå fradrag:

  • Investoren må være en personlig skattyter, men investeringer kan også foretas via et holdingsselskap.
  • Investor eller nærstående kan ikke være eller ha vært aksjonær i selskapet på tidspunktet for investeringen. Ordningen er også avgrenset mot at nåværende og tidligere ansatte, samt nærstående av disse, kan få fradrag.
  • Aksjene må ikke realiseres i løpet av en eiertid på tre år i tillegg til investeringsåret. Utdeling av utbytte til en investor i løpet av eiertiden regnes også som brudd på vilkårene for fradrag, det samme gjelder kapitalnedsetting med utbetaling til eierne.

 

Endring av reglene om opsjonsbeskatning

Regjeringen varsler også at det i budsjettet for 2018 vil komme forslag om endringer i reglene om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyoppstartede bedrifter. Regjeringen foreslår å endre beskatningstidspunktet for slike opsjoner fra tidspunktet for utøvelse av opsjonen til tidspunktet for realisasjon av aksjene (som ble mottatt ved utøvelsen av opsjonen).

En slik endring vil således innebære en utsettelse av tidspunktet for innbetaling av arbeidsgiveravgift for selskapet og utsette beskatningen for den ansatte. Regjeringen legger opp til å foreslå en kombinert beskatning av opsjonsfordelen, slik at noe beskattes som lønnsinntekt og noe beskattes som aksjegevinst.

Øvrige endringer

  • Enkelte av reglene om verdsettingsrabatt i formuesskatten som skulle vedtas i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, ble ikke vedtatt i tråd med sin intensjon. Dette vil Finansdepartementet nå rette opp gjennom tre ulike forslag. Forslagene innebærer følgende:
    • Næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskaper får kun en samlet rabatt på 20 % slik som tilsiktet og ikke to rabatter på 20 % ved at formuesverdien av både næringseiendommen og aksjene i den eiendomseiende selskapet reduseres med 20 %;
    • Det gjøres en presisering av hvordan den reduserte verdsettingen av gjeld skal beregnes;
    • Verdsettingsrabatten for sekundærboliger reduseres fra 20 prosent til 10 prosent i tråd med intensjonen til flertallet på Stortinget ved voteringen over statsbudsjettet for 2017.
  • Finansdepartementet foreslår å endre reglene om ordningen for individuell pensjonssparing (IPS) ved å øke årlig innskudd i ordningen som kan kreves fradratt i alminnelig inntektsskatt fra kr 15 000 til kr 40 000. Det foreslås også at uttak fra ordningen skal skattlegges som alminnelig inntekt istedenfor som pensjonsinntekt. 
  • Maksimumsgrensen for fradraget for tilskudd til pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatte eiere i aksjeselskaper som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon, økes fra 4 prosent til 6 prosent av beregnet pensjonsinntekt fra næring mellom 1 og 12 G. Den samme gruppen skal også kunne spare i den nye ordningen for IPS.
  • Finansdepartementet foreslår å øke satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng fra 29 prosent til 31 og øke den øvre grensen for minstefradrag fra 75 000 til 81 200 kroner.