Alternative investeringsfond ("AIF") må forvaltes av en forvalter med nødvendige tillatelser, og slike fond kan bare markedsføres til investorer dersom markedsføringsmaterialet er forhåndsgodkjent av Finanstilsynet.

Det har lenge vært uavklart om prosjektfinansieringsselskaper skal regnes som alternative investeringsfond eller ikke. I prop. 77 L (2013-2014) er Finansdepartements oppfatning at "spørsmålet om slike selskaper faller inn under lovens virkeområde må løses etter en konkret vurdering", og viser til ESMAs retningslinjer ("Key Concepts of the AIFMD") som "retningsgivende i den konkrete vurderingen av om investeringsstrukturen faller innenfor eller utenfor lovens virkeområde".

Finanstilsynets rundskriv viderefører langt på vei denne rettstilstanden. I rundskrivet angir Finanstilsynet en rekke karakteristika og momenter som kan tilsi at et prosjektfinansieringsselskap omfattes av virkeområdet til AIF-loven. Samtidig understreker Finanstilsynet at det må foretas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet, og at ESMAs retningslinjer vil være retningsgivende.

Det er store variasjoner mellom aktører og strukturer i dette markedet. Etter vår vurdering er det derfor ikke mulig å konkludere generelt om prosjektfinansieringsselskaper vil være alternative investeringsfond eller ikke. En rekke prosjektfinansieringsselskaper vil utvilsomt falle innenfor definisjonen, samtidig som flere strukturer vil falle utenfor.

Finanstilsynets rundskriv inneholder til dels motstridende vurderingskriterier. Etter vår vurdering vil det særlig legges vekt på graden av kommersiell utvikling av underliggende eiendeler og graden av profesjonalitet hos investorene. Sistnevnte moment har trolig sammenheng med økt fokus på enkelte mindre seriøse aktører som har opptrådt i dette markedet. Finanstilsynets rundskriv er nyttig i den forstand at det klargjør enkelte relevante vurderingskriterier. Den konkrete vurderingen av det enkelte prosjekt må imidlertid aktørene fortsatt foreta selv.