Saken gjaldt krav om å inkludere nattillegg i pensjonsgrunnlaget for ansatte med tariffestede, kollektive pensjonsavtaler i offshoresektoren. Foretakene hadde i henhold til tariffavtalene beregnet pensjon på tariffestet regulativlønn, hvor inntekt fra nattillegg ikke er inkludert. De ansatte fremmet gjennom sine fagforeninger krav om at nattillegg skulle inngå i pensjonsgrunnlaget, som et fast tillegg til lønnen jf. foretakspensjonsloven § 5-4 andre ledd.

Høyesterett er enig med fagforeningene i at nattillegget i henhold til foretakspensjonsloven er å anse som et fast tillegg som i utgangspunktet skal inkluderes i pensjonsgrunnlaget jf § 5-4, men slår fast at den tariffbestemte løsningen bestemmer at nattillegget ikke skal inkluderes. Det er altså motstrid  mellom tariffreguleringen av pensjonsgrunnlaget og det som følger av foretakspensjonsloven. Høyesterett viser til tidligere rettsavgjørelse om at overtredelse av foretakspensjonsloven bare har offentligrettslige virkninger, og pålegger ikke rederiene å innta dette i pensjonsgrunnlaget på tross at den avtalerettslige pensjonsreguleringen er i strid med foretakspensjonsloven. Tariffavtalens begrensninger til regulativlønn står ikke tilbake for lovbestemmelsen, og foretakene kan ikke pålegges å inkludere nattillegget i pensjonsgrunnlaget.

Heller ikke arbeidstakernes påstand om at OTP-loven påla foretakene å ta med nattillegget i gruppemedlemmenes pensjonsordninger, da denne krever at de opprettede pensjonsordningene er i samsvar med lov, førte frem. Ordningen som unntar nattillegget er allerede avtalt, og OTP-loven gir ikke rett til å kreve dom for at en ordning skal endres så lenge minimumsvilkårene er oppfylt.