Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått flere endringer i blant annet patentloven. Hovedformålet med forslagene er å forenkle lovgivningen om patenter for å gjøre det enklere og billigere for næringslivet å ivareta sine rettigheter, og å harmonisere patentloven med internasjonalt regelverk, særlig den europeiske patentkonvensjonen.

Forslaget vil bli behandlet i Stortinget i løpet av våren, slik at de fleste endringene trolig vil bli satt i kraft før sommeren.

Vi mener at forslagene vil bidra til nyttige forenklinger og klargjøringer av patentloven. Ordningen med administrativ patentbegrensning er et viktig virkemiddel for patenthaver når gyldigheten av et patent angripes for domstolene. Etter vårt syn er det derfor svært positivt at departementet har gått tilbake på forslaget som ble fremmet i høringen om å avskjære muligheten til å begjære administrativ patentbegrensning etter at det er reist ugyldighetssøksmål.

Under følger noen viktige punkter i forslaget:

Enklere å få tatt en sak under behandling etter fristoversittelse hos Patentstyret

I dag er det slik at en patentsøker, varemerkesøker eller designsøker bare kan få tatt en sak under behandling hos Patentstyret etter fristoversittelse hvis søkeren godtgjør at vedkommende har opptrådt aktsomt. Departementet foreslår å erstatte dette aktsomhetskravet med et vilkår om at fristoversittelsen må ha vært utilsiktet for at saken skal kunne tas under behandling igjen etter en fristoversittelse. Dette vil senke terskelen for å få tatt en sak under videre behandling etter fristoversittelse og dermed styrke søkernes og fullmektigenes stilling i søknadsprosessen. 

Endringer i reglene om administrativ patentbegrensning

Hvis gyldigheten av et patent angripes, kan patenthaveren ha behov for å begrense et eller flere av patentkravene for å avbøte eventuelle ugyldighetsgrunner, f.eks. ved å ta inn trekk fra patentbeskrivelsen for å skille oppfinnelsen fra teknikkens stand.

I dag kan begrensning av patentkravene skje ved at patenthaveren begjærer administrativ patentbegrensning hos Patentstyret, eller ved at patenthaveren i en ugyldighetssak for domstolene leverer subsidiære kravsett.

I dag kan både patentbeskrivelsen og patentkravene endres ved administrativ patentbegrensning hos Patentstyret. Patentstyret skal prøve om endringene patenthaveren begjærer utgjør en reell begrensing, og om patentet i begrenset form oppfyller vilkårene om nyhet og oppfinnelseshøyde. Patentstyret skal også prøve om begrensningen medfører at det innføres noe som ikke fremgikk av patentsøknaden som inngitt, og om oppfinnelsen etter begrensningen er tilstrekkelig beskrevet til at en fagperson kan utøve den uten urimelig byrde. Hvis Patentstyret finner at endringen er en reell begrensning og at de nevnte patenterbarhetsvilkårene er oppfylt også for endringen, skal begjæringen tas til følge.

Departementet foreslår nå flere endringer i ordningen med administrativ patentbegrensning:

  • Det skal ikke lenger være adgang til å kun gjøre endringer i beskrivelsen - endringer i beskrivelsen skal bare kunne gjøres sammen med en endring av patentkravene.
  • Patentstyret skal ikke lenger prøve om de begrensede kravene oppfyller vilkårene om nyhet og oppfinnelseshøyde, og om kravene gjelder en oppfinnelse som er tilstrekkelig beskrevet til at fagpersonen kan utøve den uten urimelig byrde.
  • Patentstyret skal fortsatt prøve om den begjærte begrensningen utgjør en reell begrensning, om de begrensede patentkravene er tilstrekkelig klare og har støtte i beskrivelsen, og om endringene medfører at patentkravene omfatter noe som ikke fremgikk av patentsøknaden som inngitt.

 

Med dette vil reglene om administrativ patentbegrensning hos Patentstyret bli på linje med det som gjelder når innehaveren av et europeisk patent begjærer administrativ patentbegrensning hos Det europeiske patentverket.

Departementet har ikke fulgt opp et forslag fra høringen om å avskjære adgangen til å begjære administrativ patentbegrensningen etter at det reises ugyldighetssøksmål. Det vil derfor fortsatt være mulig å begjære administrativ overprøving på et hvert stadium under et ugyldighetssøksmål.          

Mulighet til å påberope utilstrekkelig beskrivelse som ugyldighetsgrunn ved administrativ overprøving etter patentloven

I et søksmål kan det påberopes som ugyldighetsgrunn mot et patent at patentbeskrivelsen er utilstrekkelig til at fagpersonen kan utøve oppfinnelsen uten urimelig byrde. Gyldigheten av et patent kan også angripes gjennom administrativ overprøving hos Patentstyret. Tanken er at dette skal være en enklere og billigere prosess enn domstolsbehandling, men i dag kan imidlertid ikke utilstrekkelig beskrivelse påberopes som ugyldighetsgrunn ved administrativ overprøving.

Departementet foreslår nå å endre dette slik at utilstrekkelig beskrivelse også skal kunne gjøres gjeldende som ugyldighetsgrunn ved administrativ overprøving.

Annenindikasjonspatent

Legemiddelutvikling handler ikke bare om å utvikle nye stoffer, men også om å finne nye medisinske bruksområder for allerede kjente stoffer. Når det viser seg at et legemiddel kan brukes til andre medisinske formål enn det som var opprinnelig kjent, f.eks. til å behandle andre sykdommer, kalles dette annen eller senere medisinsk indikasjon. Selv om Patentstyrets praksis lenge har åpnet for at det blir meddelt patenter i Norge som beskytter oppfinnelser som består i å finne annen eller senere indikasjon for et legemiddel, har ikke denne muligheten fremgått klart av patentloven.

Departementet foreslår nå at det skal fremgå uttrykkelig av patentloven at det kan meddeles patent på kjente legemidler til andre eller senere medisinske anvendelser. Slike annenindikasjonspatenter vil som i dag bli meddelt som anvendelsesbundne produktpatenter. Med denne endringen vil patentloven bli lik den europeiske patentkonvensjonen også på dette punktet.        

Les departementets pressemelding og forslag her.