Forslaget fra 2016 skulle opprinnelig gjelde alle nettselskaper, men opposisjonen fikk i 2018 gjennomslag for at kravet kun skulle gjelde selskaper med mer enn 30 000 kunder. Da ville kun 15 av de NVE regner som ordinære nettselskaper, omfattes. Dette tallet økes nå til 40. De resterende 68 nettselskapene vil være underlagt krav om regnskaps- og selskapsmessig skille, konkurranseutsetting av konserninterne tjenester mv, men ikke det funksjonelle skillet. Selskaper med over 10 000 kunder, og som kanskje allerede er i en omstillingsprosess som følge av krav om selskapsmessig skille, må ta dette i betraktning.

Utredning av nettleien

Videre vil regjeringen "[u]trede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett." Forhistorien er pålegget fra opposisjonen om å utrede lik nettleie, og svaret fra olje- og energiministeren om at en utredning var unødvendig. At nettleien skal utjevnes gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett, peker mot Reiten-utvalget, som ønsket både selskapsmessig og funksjonelt skille for alle og mente strukturell endring mot større selskaper var å foretrekke. Dermed ser det ut til å være organiseringen av eierskapet til strømnettet som skal sørge for en utjevning, ikke et frimerkeprinsipp, utjevningstilskudd eller avgifter.

Selskapsmessig og funksjonelt skille

NVE har ennå ikke lagt frem sitt forslag til forskrift om selskapsmessig og funksjonelt skille, som var ventet i 2018. Det er derfor ikke avklart hva selskapsmessig og funksjonelt skille i praksis vil innebære. NVE vurderer både hva det å sitte i ledelsen betyr, hvilke krav som skal stilles når det gjelder salg av overskuddskapasitet i nettselskapet og hva som kreves dersom en skal ha felles ansatte i nett og øvrig virksomhet. Vi håper NVE kommer med sitt forslag innen kort tid, og at OED ikke ender opp med å stille så strenge krav at de kommer i veien for en hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling mellom nettselskaper og innad i kraftkonsern.

Plattformen har også andre mindre konkrete og forpliktende uttalelser om fornybar energi. Regjeringen vil for eksempel legge til rette for en "samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge." Er setningen en indikasjon på politisk vilje til å lette på skattetrykket mot kraftbransjen, slik regjeringens ekspertutvalg ledet av tidligere NVE-sjef Per Sanderud er satt til å utrede? Og hva ligger bak å "[s]ikre at norsk industri kan dra nytte av våre fornybare ressurser"? Setningen åpner for en rekke ulike tiltak, og det blir interessant å se hva regjeringen konkret legger i den.