Høringsnotatet, som er publisert 13. februar 2019, inneholder en overordnet beskrivelse av forslag til regelendringer, og inneholder forholdsvis få detaljer. Høringsnotatet har høringsfrist 1. mars 2019. Det kan ikke utelukkes at det endelige forslaget vil avvike fra det som er beskrevet i høringsnotatet. Forslagene vil uansett ikke ha noen virkning før de eventuelt er implementert i nasjonale regler og i skatteavtaler. Høringsnotatet gir imidlertid et inntrykk av hvilken utvikling man kan forvente på dette området fremover.

Høringsnotatet fra OECD er bygget opp i to hoveddeler; Den første delen inneholder tre forslag til regelendringer for å skattlegge digital økonomi, mens den andre delen beskriver gjennomskjæringsregler som skal treffe videre enn digital økonomi. Nedenfor beskrives den første delen av høringsnotatet. De tre forslagene er i all hovedsak som følger:

Allokering av inntekter

  • Det første forslaget innebærer at for enkelte virksomheter skal en større del av inntektene allokeres til jurisdiksjoner der virksomhetens aktive brukere befinner seg, uavhengig av om virksomheten har noen fysisk tilstedeværelse.

    OECD beskriver i høringsnotatet at verdiskapning for digitale tjenester kan bestå i å opprettholde engasjement og aktiv deltakelse fra brukere. Brukernes aktiviteter og deltakelse medvirker til utvikling av varemerker, generering av verdifull data, og utvikling av en kritisk masse med brukere som igjen etablerer markedskraft.

    I praksis skal forslaget til nye regler medføre at en større del av inntekter som ikke stammer fra rutinefunksjoner, allokeres dit selskapets aktive brukere befinner seg. For Norge, som er et relativt lite marked internasjonalt, kan man spørre seg om forslaget vil føre til økt proveny av betydning.

Beskattning av immaterielle rettigheter

  • Det andre forslaget dreier seg om økt beskatning av immaterielle eiendeler. Multinasjonale selskaper kan utvikle kundedatabaser og andre verdifulle immaterielle eiendeler (som varemerker) uten noen tilstedeværelse i et marked. Dette kan være verdiskapning i moderne drakt.

    Forslaget i høringsnotatet medfører at en større del av et multinasjonalt selskaps inntekter som kan allokeres til slike immaterielle eiendeler – etter dekning av rutinefunksjoner – skal henføres til den såkalte markedsjurisdiksjonen og skattlegges der.

Definisjon av fast driftssted

  • Det tredje forslaget i høringsnotatet vil medføre en endring i definisjonen av fast driftssted. I dag skattlegges multinasjonale selskaper normalt bare der de er hjemmehørende og der de har en tilstedeværelse som utgjør et fast driftssted. I dagens digitaliserte økonomi kan et multinasjonalt selskap ha en omfattende økonomisk tilstedeværelse, uten at selskapet har et fast driftssted. På den måten kan selskapet unngå beskatning i kildestaten.

    OECDs forslag går i hovedsak ut på at selskaper skal kunne oppfylle definisjonen av et fast driftssted basert på "økonomisk tilstedeværelse", dvs om selskapet i jurisdiksjonen har en brukerbase med tilhørende datainformasjon, et visst volum på digitalt innhold, fakturering lokalt, hjemmesider på lokalt språk, ansvar for kundeservice mv.

 

OECDs arbeid med forslag til regelendringer er tidkrevende og konsensusbasert. Det er allerede kommet frem at enkelte medlemsland er negative til enkelte av regelforslagene i høringsnotatet. Det gjenstår derfor å se om OECDs medlemsstater kan enes om regleforslagene, og om forslagene vil få konsekvenser for selskaper som driver utstrakt digital virksomhet over landegrenser.