Rentebegrensningsreglene foreslås utvidet til å omfatte renter betalt til eksterne kreditorer for selskap som inngår i flernasjonale konsern. Samtidig foreslås kompliserte unntaksregler for å hindre at reglene rammer ordinære låneforhold. Endringene er foreslått å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Høringsfristen er satt til 3. august 2017.

Bakgrunn

Norge innførte rentebegrensningsregler i 2014 som begrenser retten til fradrag for renter på gjeld til nærstående. Formålet med reglene var å motvirke at internasjonale konsern kunne svekke det norske skattefundamentet ved å fradragsføre rentekostnader i Norge samtidig som fordringer og tilhørende renteinntekter var plassert i land med lav eller ingen skattlegging av renteinntektene. Rentebegrensningsregelen innebærer i dag at skattemessig fradrag for rentekostnader til nærstående er begrenset til 25 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (såkalt "skattemessige EBITDA"), når netto rentekostnader overstiger kr 5 millioner. Renter betalt til eksterne kreditorer er i dag ikke gjenstand for avskjæring med mindre disse er sikret av en nærstående part, men kan fortrenge fradrag for renter på gjeld til nærstående kreditorer.

Det har blitt hevdet at konserner kan tilpasse seg rentebegrensningsregelen ved å legge ekstern gjeld til konsernselskaper i land med rentebegrensningsregler, mens selskap i lavskatteland har tilsvarende lite ekstern gjeld. For å unngå slik tilpasning, fremmer Finansdepartementet forslag om å utvide rentebegrensningsregelen for konsernselskaper slik at regelen også rammer renter på gjeld til eksterne kreditorer. For å unngå at regelen rammer tilfeller som er forretningsmessig begrunnet og som ikke er skattemotivert, foreslås det forholdsvis kompliserte unntaksregler.

Utvidelsen innebærer at Norge vil ha en rentebegrensningsregel for konsernselskaper som omfatter renter på all gjeld, og en rentebegrensningsregel for øvrige selskaper som omfatter gjeld til nærstående parter. Finansdepartementet uttaler i høringsnotatet at det med bakgrunn i erfaringer med reglene vil bli vurdert om det er behov for endringer i regelverket, både med hensyn til omgåelsesmuligheter og eventuelle negative konsekvenser for næringslivet.

Foreslåtte endringer

Eksterne renter betalt av konsernselskap – rentefradrag begrenses

I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet at skattytere som inngår i konsern skal få avskåret fradrag for renter både til nærstående og eksterne kreditorer. Endringen foreslås for selskap og innretninger som inngår i et konsern, det vil si selskaper og innretninger som inngår i konsernregnskap eller som kunne inngått i et konsernregnskap etter IFRS.

For slike konsernselskaper foreslås det at renter på gjeld til interne og eksterne kreditorer som overstiger 25 % av selskapets skattemessige EBITDA nektes fradragsført. Avskjæring av rentefradrag er foreslått å bare skulle skje dersom netto rentekostnader for den norske delen av konsernet overstiger kroner 10 millioner. Renter som nektes fradragsført skal kunne videreføres i 10 år.  

Unntaksregel for ordinære låneforhold

For å unngå at rentebegrensningsregelen rammer ordinære låneforhold foreslår Finansdepartementet å innføre en såkalt balansebasert unntaksregel. Unntaket innebærer i prinsippet at konsernselskap som rammes av de nye reglene likevel kan kreve fullt fradrag for netto rentekostnader i inntektsåret hvis egenkapitalandelen i selskapets regnskapsførte balanse er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Det er to alternative unntak som er foreslått innført:

  • Skattytere kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen på selskapsnivå ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet fratrukket to prosent. Dersom konsernregnskapet ikke er utarbeidet etter samme prinsipper som selskapsregnskapet, må selskapsregnskapet omarbeides. Det må også foretas justeringer av balansen i selskapsregnskapet ut fra formålet med unntaksbestemmelsen.
  • Skattytere kan unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen samlet i den norske delen ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, fratrukket to prosent. Konserner som har flere "grener" med norske selskaper, må beregne egenkapital og balansesum for hver "norske gren", før disse slås sammen til et vektet gjennomsnitt som leder frem til en konsolidert balanse. Balansen må utarbeides etter samme regnskapsprinsipp som det konsoliderte regnskapet for hele konsernet, med enkelte justeringer.

 

Visse finansforetak og petroleumsselskap er unntatt rentefradragsbegrensningsreglene i dag. Det er ikke foreslått noen endring i deres unntak fra reglene, men slike selskaper skal inngå i konsernregnskap på samme måte som øvrige selskap ved anvendelse av unntaksreglene.

Det foreslås at regnskapene som benyttes ved påberopelse av unntaksregelen skal være godkjent av revisor. Dette gjelder både norske regnskap og konsernregnskapet.

Forslaget fra Finansdepartementet vil innebære en betydelig utvidelse av virkeområde for rentebegrensningsreglene. Det er også en risiko for at reglene vil ramme låneforhold som er forretningsmessig begrunnet og ikke skattemotivert, til tross for unntaksreglene. Unntaksreglene er i tillegg kompliserte og vil medføre økte krav til norske skattytere som inngår i et internasjonalt konsern med hensyn til dokumentasjons- og oppgaveplikt. Høringsfristen for forslaget er satt til 3. august 2017.