Kulturdepartementet sendte forslag til ny åndsverklov på høring 17. mars 2016. Hovedhensikten med forslaget er å modernisere og forenkle loven slik at den blir lettere å bruke. Høringsfristen er 8. august 2016. Les mer om de viktigste endringsforslagene nedenfor.

Strømming av innhold fra ulovlig kilde blir ulovlig

I dag er det ikke ulovlig å strømme musikk eller film som er lagt ut på internett uten opphavs­personens samtykke. Det foreslås at strømming av materiale som åpenbart er gjort tilgjengelig uten samtykke, skal bli ulovlig hvis bruken er egnet til å skade opphavspersonens økonomiske interesser i vesentlig grad og brukeren handler forsettlig. Departementet viser til at det er ulogisk at nedlasting fra en ulovlig kilde er ulovlig, mens strømming er lovlig, og at det ikke bør ha betydning hvilken teknologi som brukes. De praktiske konsekvensene av forslaget er at strømming fra kilder som er kjent for å tilby materiale uten opphavspersonens samtykke vil bli ulovlig, og at hva slags teknologi som brukes for å tilgjengeliggjøre materialet ikke vil ha betydning. Det vil derfor ikke være noen tvil om at strømming fra tjenester som for eksempel Popcorn Time er ulovlig.

Opphavspersonens rett til å navngis utvides

Departementet foreslår å utvide opphavspersonens rett til å navngis. Forslaget vil blant annet innebære at opphavspersonen skal navngis ved bruk av "hentelenker" ("embedding"), dvs der materiale fra en nettside (for eksempel YouTube) integreres i en annen nettside (for eksempel en nettavis).

Sitatretten presiseres

Departementet mener at sitatretten fortsatt bør være snever for verk der sitering kan gå på bekostning av opphavsmannens økonomiske interesser. Dette gjelder typisk for verk som fungerer som blikkfang, som kunstverk og fotografier.

Bestemmelsen om medias rett til å sitere fra opphavsrettslig beskyttede verk og bestemmelsen om sitering fra kunstverk og fotografier ved nyhetsrapportering, foreslås i hovedsak videreført og blir slått sammen i en teknologinøytral bestemmelse.

Virkeområdet for avtalelisensbestemmelsene for klarering av audiovisuelt innhold og radiosendinger utvides

Departementet mener at dagens avtalelisensbestemmelser på radio- og TV-området er utdatert fordi de er knyttet til begreper som ikke er treffende i dagens digitale virkelighet. Det foreslås derfor at avtalelisensbestemmelsene skal gjelde all "tilgjengeliggjøring for allmennheten ved offentlig overføring" uavhengig av på hvilken måte overføringen skjer. Det vil dermed ikke ha noen betydning om overføringen skjer i tråd eller trådløst, eller om overføringen kan karakteriseres som kringkasting eller videresending. Bestemmelsene vil videre gjelde både for overføringer som skjer til allmennheten etter et fastsatt sendeskjema og overføringer der den enkelte kan velge tid og sted for tilgangen til verket (på-forespørsel-overføring).

Lovfesting av spesialitetsprinsippet   

Departementet foreslår å lovfeste prinsippet om at avtalevilkår i en avtale om overdragelse av opphavsrett ved tvil skal tolkes til opphavspersonens fordel. Videre foreslås det lovfestet en regel om at erververen har bevisbyrden når det er tvil om retten til et åndsverk i det hele tatt er overdratt.

Ingen konsumpsjon av digitale overføringer

Departementet foreslår ikke å utvide retten til viderespredning av eksemplarer av et verk som er overdratt med opphavspersonens samtykke, til å gjelde for verk som er overført digitalt (for eksempel digitale brukerlisenser). Departementet viser til at det vil avvente avklaringer som kan komme gjennom EUs opphavsrettsreform eller fra EU-domstolen.

Lovfesting av rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett

Departementet foreslår å lovfeste en regel om at opphavspersonen har rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett til bruk i ervervsvirksomhet. Departementet begrunner dette med at det normalt vil være en ubalanse i styrkeforholdet mellom opphavspersonen og erververen, og at det derfor vil være en fare for at rettighetshaveren kan bli presset til å overdra retten mot et for lavt vederlag. Bestemmelsen skal ikke kunne fravikes ved avtale. Retten til rimelig vederlag skal ikke gjelde for opphavsrett som skapes i ansettelsesforhold, fordi den ansattes lønn da må anses som vederlag for eventuelle verk den ansatte skaper.

Lovfesting av regelen om overgang av opphavsrett til verk skapt som ledd i ansettelsesforhold

Mange arbeidsgivere er ikke klar over at det er et ulovfestet prinsipp at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, går over til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, og det er omfattet av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape åndsverk. Departementet foreslår å lovfeste prinsippet, fordi en så sentral regel bør uttrykkes i loven.

Bruksplikt for erverver av opphavsretten til åndsverk

Departementet foreslår å innføre en bruksplikt for den som har fått overdratt en eksklusiv rett til å gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten, slik at opphavspersonen kan si opp avtalen og kreve retten tilbakeført dersom erververen ikke har gjort verket tilgjengelig for allmennheten innen tre år. Etter forslaget skal ikke bestemmelsene om bruksplikt gjelde for opphavsrett som skapes i et ansettelsesforhold eller for opphavsrett til datamaskinprogrammer.

Styrking av reglene om håndheving av opphavsrettigheter og andre rettigheter etter åndsverkloven

Det er ofte vanskelig å føre bevis for økonomisk tap ved krenkelser av immaterielle rettigheter. Departementet foreslår derfor å endre reglene om håndheving av opphavsrettigheter og andre rettigheter etter åndsverkloven. Dette vil føre til en styrking av rettighetshaverens stilling på linje med reglene som ble innført i blant annet patentloven og varemerkeloven i 2013.

Det foreslås å lovfeste bestemmelser om forbud mot gjentagelse og gjennomføring av inngrep i opphavsretten.

Det foreslås betydelige endringer i reglene om erstatning og vederlag. Ved forsettlige og uaktsomme inngrep kan rettighetshaveren velge at kompensasjonen skal fastsettes på det av følgende tre grunnlag som gir det høyeste beløpet:

  • rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved avtale om bruk
  • erstatning for skade som følge av inngrepet
  • vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet


Ved forsettlig inngrep foreslås regler om dobling av vederlag eller erstatning for ikke-økonomisk skade. I slike tilfeller kan med andre ord rettighetshaveren velge mellom fem forskjellige utmålingsgrunnlag.

Også for inngrep som har skjedd i god tro, kan det kreves et rimelig vederlag for bruken eller vederlag som tilsvarer vinningen som er oppnådd ved inngrepet, i den utstrekning det ikke fremstår som urimelig.

Det foreslås dessuten endringer i bestemmelsene om tiltak for å hindre inngrep og en ny bestemmelse om at retten kan pålegge at dommen i en inngrepssak skal formidles for inngriperens regning.

Alle søksmål skal gå for Oslo tingrett

Etter forslaget blir Oslo tingrett tvunget verneting for alle sivile søksmål om inngrep i rettigheter etter åndsverkloven. Dette vil innebære at Oslo tingrett blir tvunget verneting for søksmål om inngrep i alle typer immaterielle rettigheter.

Hvis du har spørsmål om hva dette betyr for din bedrift, ta gjerne kontakt med Camilla Vislie, Andreas Nordby eller Magnus Hauge Greaker.