I praksis var regelen slik at så lenge ledelsen av selskapet på styrenivå ikke var i Norge, ville selskapet ikke bli skattepliktig hit. Etter lovendringen fremgår det av loven at et utenlandsk selskap kan være skattemessig hjemmehørende her dersom selskapets reelle ledelse er i Norge. Det fremgår videre at det skal legges vekt på hvor selskapets ledelse på styrenivå er, hvor daglig ledelse foregår og andre omstendigheter ved selskapets virksomhet.

I høringsnotatet hvor Finansdepartementet første gang foreslo reglene, ble det sagt uttrykkelig at det ikke var noen presumpsjon for at ledelse på styrenivå var avgjørende dersom daglig ledelse ble utført et annet land enn ledelse på styrenivå. Dette ville skape store utfordringer for flere bransjer, da det ville lede til stor usikkerhet om utenlandske selskaper som satte bort daglig ledelse til et norsk selskap nå ville bli fullt ut skattepliktig hit. Dette er vanlig blant annet innen skipsfart.

I det endelige lovforslaget tok departementet heldigvis tak i denne problemstillingen. Det ble sagt uttrykkelig at departementet ønsket å gi nærmere veiledning, enn det som fremgikk av høringsnotatet. Denne veiledningen fremgår av lovforslaget (Prop. 1. LS (2018-19)) og går i korte trekk ut på følgende: Stedet for ledelse på styrenivå er tungtveiende i vurderingen. Dersom det er gitt vide fullmakter til daglig ledelse, vil det trekke hjemmehørendevurdering i retning av der daglig ledelse finner sted. I slike tilfeller må andre omstendigheter tillegges vekt.

Det er viktig å merke seg at utgangspunktet er at ledelse på styrenivå er tungtveiende. Hvis ledelse på styrenivå ikke skjer i Norge, innebærer dette at selskapet som et utgangspunkt ikke blir skattepliktig til Norge. Skatteplikt til Norge vil da bare oppstå der daglig ledelse har vide fullmakter. Vide fullmakter betyr at fullmaktene må være videre enn det som er vanlig etter norsk selskapsrett og vanlig forretningsmessig praksis. Med andre ord; dersom daglig ledelse i Norge har de fullmakter som daglig ledelse normalt har for den aktuelle type virksomhet, skal det ikke bli tale om norsk skatteplikt.

For et selskap som vil påberope seg at det ledes på styrenivå utenfor Norge, er det svært viktig å sørge for at man kan dokumentere at ledelse på styrenivå utenfor Norge er reelt. Hvis påstanden om ledelse på styrenivå ikke kan dokumenteres, vil norsk daglig ledelse kunne lede til at norske skattemyndigheter mener at selskapet hjemmehørende i Norge.

For de som er involvert i selskaper registrert i tradisjonelle skatteparadiser utenfor EU/EØS (for de fleste land er jo skatteparadiser for sine egne bransjer), er det viktig å være oppmerksom på at det nå har dukket opp en ny problemstilling. EU har tvunget igjennom at de tradisjonelle skatteparadisene må innføre lokale substanskrav for å unngå å havne på EUs svarteliste. Regler er allerede vedtatt på Bermuda og andre land følger etter. På Bermuda venter man nå på at EU skal revidere reglene og forhåpentligvis godkjenne dem.

Kort sagt går reglene ut på at selskaper som omfattes ikke skal kunne nyte godt av skattefordeler (typisk ingen skatt) med mindre inntektsgenererende aktiviteter finner sted i det aktuelle landet. Dette betyr ifølge EU at selskapet må ha et adekvat antall fulltidsansatte med nødvendige kvalifikasjoner for å generere inntektene. For et selskap som driver skipsfart betyr det å bemanne skipet, vedlikehold av skip, overvåke og følge opp leveranser og reiser. Det finnes antakelig mange skipseiende selskaper registrert i de tradisjonelle skatteparadisene, inkludert Bermuda, som ikke oppfyller disse kravene.

For et rent holdingselskap fremgår det at kravene er noe mindre strenge. Det skyldes at et rent holdingselskap ikke selv har inntektsgenererende aktiviteter, det mottar passivt utbytte fra datterselskaper. Rene holdingselskaper vil likevel måtte ha ansatte som er vanlig for å eie og følge opp egenkapitalinvesteringer.

Bermuda legger visstnok opp til et system hvor selskapene skal rapportere årlig til selskapsregisteret hvordan de oppfyller substanskravene. Dersom kravene ikke oppfylles kan selskapsregisteret utstede bøter og kreve at selskapet setter i verk tiltak for å oppfylle substanskravene. Dersom dette ikke følges opp av selskapet, kan selskapet etter gjentatt brudd bli strøket fra selskapsregisteret.

For selskaper hjemmehørende på Bermuda og en del andre tradisjonelle skatteparadiser utenfor EU/EØS med norsk daglig ledelse, er det altså ikke bare det å sikre at selskapet ikke bli skattepliktig til Norge som er utfordring fremover. Selskapene må også forholde seg til lokale substanskrav.

Innlegget ble først publisert i Finansavisen 16. februar 2019