26. april sendte Regjeringen forslag til ny lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen på høring.

Stortinget fattet et anmodningsvedtak 28. mai 2018, hvor regjeringen ble bedt om å "fremme forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse". Loven som nå er sendt på høring er en oppfølging av dette vedtaket, men er fortsatt basert på Dagligvarelovutvalgets utredning fra 2013. Det planlegges å fremme endelig lovforslag for Stortinget høsten 2019.

Når gjelder loven?

Loven skal gjelde for forhandlinger og avtaler mellom leverandører og videreforhandlere i dagligvarebransjen. Loven gjelder uavhengig av om forhandlingene foregår på sentralleddet, i en profilkjede eller på lavere nivå i virksomhetenes organisasjon. Også dagligvareaktørers innkjøp for videresalg til andre deler av virksomheten, eksempelvis storkjøkken, omfattes. Loven gjelder derimot ikke for andre aktørers (hoteller, restauranter, sykehus etc.) innkjøp til storkjøkken , og kommer heller ikke til anvendelse på avtaler mellom primærprodusenter og industriaktører, eller avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere.

Departementet ber om innspill fra høringsinstansene på avgrensningen av lovens anvendelsesområde.

Lovens formål

Departementet skriver "Loven skal bidra til samfunnsøkonomisk effektivitet gjennom å stille krav til redelighet og forutberegnelighet i de vertikale kontraktsforholdene mellom næringsdrivende i dagligvaresektoren." Lovforslaget oppstiller to alternative formålsbestemmelser, som departementet ber om høringsinstansens tilbakemelding på. Den ene fremhever økt forbrukervelferd, mens den andre trekker opp de ytre rammer for hva som reguleres i loven.

Plikter under loven

Loven har en generell bestemmelse om redelighet, forutberegnelighet og respekt for immaterielle rettigheter (§4). Det oppstilles også konkrete plikter for partene, bl.a:  

  • Plikt til å inngå skriftlige og fullstendige avtaler, og ensidige endringer er ikke tillatt (§5). Bestemmelsen som foreslås, innfører først og fremst formkrav til avtalene mellom leverandør og kjede, men griper ikke inn i den alminnelige avtalefriheten med hensyn til avtalenes kommersielle innhold.
  • Krav om at forhandlingspartene skal få informasjon som er nødvendig for å forstå hva en avtalen innebærer (§6). Bestemmelsen er ment å være en offentligrettslig regulering som innholdsmessig tilsvarer de alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om lojalitet i kontraktsforhold.
  • Forbud mot bruk av forretningshemmeligheter til å lansere kopiprodukter (§7). Departementet legger til grunn at kopiering av andres produkter allerede er tilstrekkelig regulert i gjeldende rett, og er usikker på om det vil være behov for denne bestemmelsen når ny lov om vern av forretningshemmeligheter innføres. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette, samt innspill på hvordan forholdet mellom lovforslaget § 7 og ny lov om vern av forretningshemmeligheter eventuelt kan klargjøres.
  • Krav om at avtalene regulerer ansvar for svinn og reklamasjoner (§9). Formålet med bestemmelsen er å redusere uforutsigbarhet i avtalene mellom leverandører og detaljister, men ikke lovfeste hvordan profesjonelle parter løser denne ansvarsplasseringen
  • Krav om frister og begrunnelse for delisting av produkter (§10). Formålet er å skape forutberegnelighet for partene, samtidig som bestemmelsen ikke skal hindre at delisting skjer.

Tilsyn og overtredelsesgebyr

Regjeringen foreslår å opprette et offentlig tilsyn som skal håndheve loven. Departementet fremhever at de ønsker tilbakemeldinger på ulike alternativer for organisering av tilsynsmyndigheten.

Tilsynets primære oppgave skal være å gi veiledning og informasjon om loven, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker til de aktører som omfattes av loven. Tilsynet skal også kunne vedta forbud og påbud mot ulike typer oppførsel, men skal ikke ha etterforskningskompetanse tilsvarende Konkurransetilsynet. Det foreslås også at tilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom vedtak og pålegg ikke overholdes. Departementet tydeliggjør imidlertid at tilsynet skal forsøke å få aktørene til å følge loven, uten å gå veien om forbuds- eller påbudsvedtak, eller vedtak om overtredelsesgebyr.

Høring

Mer informasjon om loven og høringen finnes her.

Hvem som helst kan svare på høringen innen fristen 7. juni, ved å sende inn svar via denne nettsiden. Innspill kan inngis anonymt, eller gjennom en bransjeorganisasjon. Innspill gjennom bransjeorganisasjoner, som da representerer flere aktører, vil ofte veie tyngre enn innspill fra enkeltaktører.