Oppsummeringen er ment som en kort oppdatering og ajourføring. Ta gjerne kontakt hvis du vil ha mer informasjon eller ønsker å diskutere noen av sakene nærmere.

Idet vi nærmer oss avslutningen av 2018 kan vi konstatere at enkelte varslede lovendringer ikke har kommet ennå. I Statsbudsjettet for 2019 ble opplyst at det vil komme et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalties. Det har også vært varslet lovfesting av omgåelsesnormen etter høringsrunden i 2017, men Finansdepartementets forslag til lovfesting har tatt lengre tid enn forventet.

Med ønske om en god jul og et godt nytt år fra Thommessens skatte- og avgiftsavdeling!

Høyesteretts avgjørelse i Bravo Capital-saken

Saken er den andre høyesterettsavgjørelsen om skatteloven § 14-90, etter fjorårets avgjørelse i Armada Eiendom-saken. Bravo Capital-saken gjaldt for Høyesterett imidlertid bare spørsmålet om tilleggsskatt. Skatteklagenemnda hadde ilagt tilleggsskatt etter at fremførbart underskudd ble avskåret på grunn av eierskifte, jf. skatteloven § 14-90. Høyesterett kom til at vedtaket var gyldig.

Bravo Capital AS hadde ved årsskiftet 2010/2011 et fremførbart underskudd på rundt 13,7 millioner kroner. I 2011 skjedde det et eierskifte i selskapet, som ikke ble opplyst i selvangivelsen. Det fremførbare underskuddet ble benyttet i 2012, 2013 og 2014.

Høyesterett kom til at det var korrekt å anvende ligningsloven § 10-4 nr. 3 ved beregning av tilleggsskatt, også når opplysningssvikten direkte knytter seg til et fremførbart underskudd. Bestemmelsens første punktum lyder: "Har den skattepliktige et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten." Bestemmelsen er videreført uten materielle endringer i skatteforvalt-nings¬loven § 14-5 nr. 3. Høyesterett mente at ordlyden var klar og at det ikke var tilstrekkelig klare holdepunkter for at bestemmelsen måtte tolkes innskrenkende.

Les mer

Prinsipputtalelse om krav til overføring av eiendeler ved omdanning

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse av 30. november 2018 kommet med en praktisk avklaring om krav til overføring av eiendeler ved omdanning av selskap med deltakerfastsetting til AS eller ASA. Spørsmålet Skattedirektoratet uttalte seg om var hvorvidt det må vurderes om den enkelte eiendel, rettighet og/eller forpliktelse har en særlig tilknytning til virksomheten i det deltakerlignede selskapet, for at den kan overføres som ledd i omdanningen.

Skattedirektoratet konkluderte med at noe slikt krav ikke kan oppstilles. Så lenge vilkåret om virksomhet først er oppfylt i det overdragende selskapet, vil alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser i selskapet for omdanningsformål anses for å inngå i denne virksomheten.

Les mer

Klassifisering av utenlandske selskaper for norske skatteformål

Skattedirektoratet har avsagt en bindende forhåndsuttalelse og en prinsipputtalelse om klassifiseringen av utenlandske selskap i situasjoner der selskapet er etablert som et limited partnership med én eller flere limited partner(s) (LP) og en general partner (GP).

Spørsmålet i slike tilfeller er hvorvidt det utenlandske selskapet, for norske skatteformål, skal anses som selskap med deltakerfastsetting (transparent for skatteformål) eller som selvstendig skattesubjekt. Høyesterett har trukket opp grensene for denne klassifiseringen i Statoil Holding-dommen, Rt. 2012 s. 1230. I tilfeller hvor GP er den eneste som har ubegrenset ansvar i selskapet, blir det avgjørende om GP kan anses for å være en deltaker i selskapet.

Dette var også spørsmålet i bindende forhåndsuttalelse BFU 10/18. I det konkrete tilfellet kom Skattedirektoratet til at GP ikke kunne anses for å være en deltaker i selskapet. Med henvisning til Høyesteretts premisser i Statoil Holding-dommen, ble det lagt vekt på at GP ikke hadde noen eierandel, ingen innskuddsforpliktelse og ingen andel av overskuddet. Det forhold at GP mottok en årlig fast godtgjørelse og hadde 60 % av stemmene i selskapet, forandret ikke dette.

I Skattedirektoratets prinsipputtalelse fra 4. desember 2018 uttalte Skattedirektoratet seg om den nedre grensen for en GPs eierandel i slike tilfeller. I uttalelsen legger Skattedirektoratet til grunn at GP normalt kan anses som deltaker for "felles regning og risiko" i utenlandsk limited partnership for norske skatteformål, der GP har en eierandel/innskudd på mer enn 0,1 % av total eierandel/innskudd i selskapet. I slike tilfeller vil et PE-fond dermed anses som et utenlandsk selskap med deltakerfastsetting for norske skatteformål.

Les mer

EU-domstolens avgjørelse av 22. november 2018

Spørsmålet i saken var om franske regler om kildeskatt på utbytte var i strid med reglene om fri bevegelse av kapital. I henhold til de franske reglene ble det ilagt kildeskatt på utbytter til utenlandske selskapsaksjonærer, uavhengig av om aksjonæren var i overskudds- eller underskuddsposisjon. Dette i motsetning til franske selskapsaksjonærer som ikke vil bli effektivt beskattet for mottatte utbytter dersom de er i underskuddsposisjon.

EU-domstolen kom til at reglene innebar et brudd på etableringsfriheten, og at bruddet heller ikke kunne rettferdiggjøres, hverken ut fra hensynet til fordeling av beskatningsretten eller av informasjonsinnhenting.

Les mer

Proposisjon om samtykke til ikrafttredelse av MLI

Regjeringen har lagt frem en stortingsproposisjon om samtykke til å sette i kraft en multilateral avtale for å gjennomføre endringer i skatteavtaler Norge har inngått med andre land.

Avtalen – MLI (Multi Lateralt Instrument) – skal benyttes til å gjennomføre de endringene i skatteavtalene som ble anbefalt i OECD/G20s BEPS-prosjekt (base erosion and profit shifting). MLI er ment å forhindre skatteflukt, dvs. at Norge ikke mister skatteproveny.

For Norges del vil MLI ikke få virkning før i 2020.

Les mer