Godkjennelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) og detaljplan er vilkår for å igangsette utbyggingen av et vindkraftprosjekt. Planene skal beskrive endelig teknisk løsning og gjennomføring, og skal ivareta krav i konsesjonen og miljøinformasjonen fra konsekvensutredningen. Planene skal godkjennes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Endringer etter konsesjonsvedtaket

Endelig teknisk løsning er sjelden klar på konsesjonstidspunktet. Den tekniske utviklingen av vindturbiner går raskt og nye og større turbiner gjøres løpende tilgjengelig for markedet. Dersom planlegging og saksbehandling tar lang tid, kan det bli avvik mellom de tekniske løsningene skissert i konsesjonen og i MTA-planen. I så fall er det et spørsmål om det kreves ny konsekvensutredning. Utgangspunktet er at konsekvensutredningen er gyldig også for mindre avvik fordi dette ikke vesentlig endrer påvirkningene på omgivelsene. Ved vesentlige endringer må de nye løsningene imidlertid vurderes opp mot foreliggende konsekvensutredning, og eventuelle tilleggsutredninger foretas.

Godkjennelse av MTA-planen er et forvaltningsvedtak, men andre enn utbygger vil normalt bare kunne påklage MTA-planen dersom det er avvik mellom konsesjon og MTA-plan. I alle tilfeller står rettighetene til konsesjonæren fast. Klage på MTA-planen skal ikke være en omkamp om selve konsesjonsvedtaket.

Klager på MTA-plan

Det hender at godkjennelse av MTA-plan påklages av andre enn utbygger. I det siste har økt turbinhøyde vært gjenstand for klage, en endring som ikke har vært ansett å utløse behov for ny konsekvensutredning. Økt turbinhøyde og rotorlengde gir økt kraftproduksjon uten at naturinngrepet blir særlig mer omfattende. Anlegget kan imidlertid bli noe mer synlig i lokalmiljøet.   

I klagebehandlingen har NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) i noen tilfeller gitt klagene oppsettende virkning, det vil si at utbygger ikke kan sette i gang prosjektarbeidet før klagen er avgjort. Dette avviker fra hovedregelen i forvaltningsretten om at klager ikke gis  oppsettende virkning. Siden selve konsesjonsvedtaket uansett ligger fast, mener vi utbygger i det minste må kunne igangsette bygging av de delene av anlegget som ikke er påklaget.

Hva bør utbyggerne gjøre?

Vi anbefaler utbyggere å være bevisst hvilke endringer som er aktuelle når teknisk løsning beskrives i konsesjonssøknaden. Det bør for eksempel tas høyde for økt turbinhøyde, slik at også dette utredes i konsekvensutredningen. Slik unngås at avvik fra konsesjonen må utredes og kan bli gjenstand for forvaltningsklage. Ved større avvik bør det foretas tilleggsutredninger som vedlegges når NVE skal behandle MTA-planen. Det kan også være en løsning å få deler av MTA-planen godkjent, for eksempel nettløsning og veianlegg, slik at det kun er deler av prosjektet som stanses dersom en klage gis oppsettende virkning.

Les mer om noen av vindkraftprosjektene Thommessen har bistått med: Tonstad vindpark og Guleslettene vindpark.