ESA vil ta stilling om det skal åpnes sak eller ikke innen august 2018.

Bakgrunnen for saken er endringene i petroleums-skatteloven i 2005 som (i) ga skattyter rett til såkalt leterefusjon (leterefusjon) og (ii) ga skattyter rett til refusjon av skatteverdien av skattemessige underskudd og ubenyttet friinntekt ved opphør av særskattepliktig virksomhet (opphørsrefusjon). Gjennom disse reglene garanterte staten i realiteten for 78% av alle investeringer på norsk sokkel. I tillegg la reglene til rette for at nye aktører kunne finansiere letevirksomhet gjennom løpende refusjon for letekostnader.

For at det skal foreligge statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61 (1), må fire vilkår være oppfylt:

  1. Mottaker må få en økonomisk fordel;
  2. Fordelen må være finansiert gjennom offentlige midler;
  3. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer (selektivitet);
  4. Støtten må være konkurransevridende og påvirke samhandelen i EØS.

De avgjørende spørsmålene for om leterefusjon innebærer statsstøtte, er etter Thommessens vurdering knyttet til om vilkårene om økonomisk fordel (i) og selektivitet (iii) er oppfylt. 

Dersom ESA (og evt EFTA-domstolen) kommer til at det foreligger statsstøtte, vil denne som utgangspunkt kategoriseres som såkalt "ny" og dermed ulovlig statsstøtte, ettersom den ble innført etter EØS-avtalens ikrafttredelse i 1994. Dette innebærer at støtten skal tilbakebetales (10 års foreldelse).

Thommessen mener at det ved vurderingen av de statsstøtterettslige problemstillingene denne saken reiser, er helt avgjørende å ha en korrekt forståelse av både innholdet i og bakgrunnen for de skattemessige reglene. Dette har betydning for om tiltaket innebærer en økonomisk fordel og om det er selektivt (favoriserer enkelte). En hovedutfordring med petroleumsskatte-systemet før 2005 var at det favoriserte etablerte aktører på norsk sokkel som var i skatteposisjon. Disse kunne føre letekostnader mv. direkte til fradrag mot skattepliktige inntekter fra løpende produksjon. For nye aktører var det utfordrende å etablere seg på norsk sokkel. For det første er slike etableringer svært kapitalkrevende og innebærer betydelig risiko. For det annet lå inntekter fra eventuelle funn relativt langt frem i tid, slik at verdien av skattemessige fradrag var lavere enn for de etablerte aktørene. Leterefusjonsordningen og opphørsrefusjons-ordningen skulle bøte på dette.

Saken berører store verdier, og den berører eierskapet til olje og gass på norsk sokkel og EØS-avtalens forhold til skatteretten (som ikke er harmonisert i EØS). Advokatene i Thommessen har bred erfaring med leterefusjons-ordningen og petroleumsskatte-ordningen fra et EØS-rettslig, petroleumsrettslig, skatterettslig og pengekravs-rettslig perspektiv. Advokater fra Thommessen er blant annet for tiden involvert som prosessfullmektiger i en større tvistesak som omhandler leterefusjonsordningen.

Advokatfirmaet Thommessen inviterer derfor til et frokostseminar i Stavanger fredag 16. mars 2018, hvor leterefusjonsordningen og ESA-saken vil bli presentert. Vi vil da drøfte hvilke konsekvenser et eventuelt ESA vedtak kan ha for staten, oljeselskapene, tjenesteleverandør-industrien og långivere.