Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet sendte 6. juni 2017 ut et høringsnotat for endringer i vegloven og den såkalte ledningsforskriften. Forslaget innebærer at det vil bli lettere for ledningseiere å etablere og drive ledningsinfrastruktur i offentlig veigrunn. Høringsfristen er 6. september 2017.

Det fremgår av høringsnotatet fra de tre departementene at forslaget "skal tydeliggjøre at ledningsinteressen skal vektlegges mer likeverdig med veginteressen i forbindelse med ledningstiltak". Dermed kan det virke som om departementene nå ønsker å ta grep for å gjøre ende på utfordringene som norske ledningseiere lenge har hatt i forbindelse med etablering og drift av ledningsnett i og langs offentlige veier, nemlig at det stilles for omfattende og inngående krav fra veimyndigheten i mange henseender.

De vesentligste endringene og presiseringene som nå foreslås er blant annet følgende:

  • Vegmyndighetens krav om kostnadsdekning må være i tråd med selvkostprinsippet.
  • Det legges ned forbud mot å kunne kreve forringelsesgebyr for å sikre istandsetting etter ledningsarbeid i veigrunn, forbud mot å kreve vederlag for å ha ledning liggende i veigrunn og for å kreve arealleie for veigrunn i anleggsperioden.
  • Det foreslås regler om bruk av tvangsmulkt dersom ledningseier ikke klarer å sluttføre ledningsarbeidet innen den fristen som vegmyndigheten har fastsatt.
  • Prinsippet om flytteplikt for egen kostnad endres ikke, men det foreslås regler som innebærer begrensinger i adgangen til å fastsette tyngende vilkår i ny tillatelse til plassering av ledning når kravet om flytting er begrunnet i andre forhold enn rene veitiltak.
  • Det foreslås presisert at det kun er flytting av ledningsanlegg "som følge av vegtiltak" som kan utløse kostnadsansvar for ledningseier. 
  • Minimumskrav til gravedybder foreslås forskriftsfestet: Veimyndigheten kan ikke kreve større gravedybde enn 80 cm for ledninger som krysser eller går langs riksvei, 60 cm for ledninger som krysser eller går langs annen vei, 40 cm for rør med en diameter inntil 125 mm som krysser eller går langs riksvei eller annen vei, 40 cm for ledninger i terreng ved siden av riksvei eller annen vei.

Slik vi oppfatter det har departementene med dette forslaget identifisert, og forsøkt utjevnet, en del skjevheter som har eksistert i interesseavveiningen mellom veimyndighetene og ledningseiere. Flere av disse skjevhetene er utfordringer som infrastrukturbransjene – i særdeleshet strømforsynings- og fiberselskapene – har jobbet med i en årrekke.

Generelt sett er departementenes forslag et grunnleggende positivt regulatorisk grep for å bedre rammevilkårene for utbygging og drift av kritisk infrastruktur som strømnett og fiberkabler. Det er imidlertid viktig at norske ledningseiere nå benytter anledningen til å gjennomgå forslaget grundig og komme med sine kommentarer til forslaget innen høringsfristen 6. september 2017. Det er neppe grunn til å tro at det vil komme en like god anledning i overskuelig fremtid.

Høringsnotatet finnes her.