Det nye EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet som EU-kommisjonen fremla i 2016 ble nylig godkjent av Europa-parlamentet. Det er særlig utkastet til artikkel 15 og 17 i direktivforslaget (tidligere artikkel 11 og 13) som skal realisere formålet om å styrke rettighetshaverens mulighet til å forhandle med og få vederlag fra brukergenererte tjenester.

Artikkel 15 innebærer at tjenestetilbydernes bruk av nyhetsartikler omfattes av opphavsretten, og at det derfor betales vederlag for utnyttelsen. Bakgrunnen for bestemmelsen er at journalistisk innhold utnyttes i stort omfang uten at det gir inntekter for mediebedriftene som finansierer produksjonen av innholdet. Mediebedriftene har særlig vært kritiske til Google, som samler korte utdrag fra nyhetsartikler i tjenesten Google News. I sosiale medier, f.eks. på Facebook, forhåndsvises nyheter når brukere laster opp lenker, og da reduseres annonse- og abonnementsinntektene fordi færre klikker seg inn på mediebedriftenes nettsider for å lese nyhetene der. Dagens regelverk gjør det vanskelig for mediebedriftene å få vederlag for slik utnyttelse, fordi mindre utdrag av nyhetsartikler ikke alltid er opphavsrettslig vernet, og korte utdrag fra nyhetsartikler kan ofte deles fritt i kraft av sitatretten.

Artikkel 17 betyr at tjenestetilbydernes tilgjengeliggjøring av musikk og andre opphavsrettsbeskyttede verk som lastes opp av brukerne vil være omfattet av eneretten. Dette medfører at tjenestetilbyderne må inngå lisensavtaler med rettighetshaverorganisasjonene. I dag tjener tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som Facebook og YouTube store summer på opphavsrettsbeskyttede verk, uten at rettighetshaverne får vederlag som reflekterer utnyttelsen. Dette er omtalt som "verdigapet" ("The Value Gap"). Dagens regelverk gjør det vanskelig for rettighetshaverne å holde internettilbyderne ansvarlig for opphavsrettskrenkelser som begås av brukerne, særlig som følge av reglene om ansvarsfritak i EUs ehandelsdirektiv ("safe harbour"-reglene).

Direktivet er kontroversielt og har skapt mye debatt. Tilhengerne mener at endringene er nødvendige for at rettighetshaverne skal ha mulighet til å få rimelig vederlag for massiv bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale på internett. Motstanderne, som blant annet omfatter Google, YouTube og Facebook, mener blant annet at forslagene innfører en skatt på lenking, og truer det frie internett.

Direktivet skal nå behandles av Rådet. Det er grunn til å tro at Rådet vil vedta direktivet i løpet av april, og at direktivet vil tre i kraft før sommeren. Gjennomføringsfristen er to år for medlemsstatene i EU, slik at det vil ta tid før endringene blir gjennomført i den norske åndsverkloven.

Under følger en nærmere omtale av hovedpunktene i artikkel 15 og 17 i direktivforslaget.

Rett til vederlag for tjenestetilbydernes bruk av nyhetsartikler

Artikkel 15 gir mediebedriftene en enerett til sitt nyhetsinnhold uavhengig av om innholdet har opphavsrettslig verkshøyde. Mediebedriftene kan derfor kreve vederlag når nyhetsartikler gjøres direkte tilgjengelig på et nettsted som for eksempel Google News. Samtidig har EU forsøkt å ivareta hensynet til blant annet ytringsfriheten ved å innta enkelte unntak og avgrensninger. Bestemmelsen gjelder derfor ikke:

  • når pressepublikasjoner brukes til private eller ikke-kommersielle formål av individuelle brukere,
  • for hyperlenking, dvs. at man klikker på en lenke på et nettsted, f.eks. Facebook, og kommer direkte inn i en artikkel på et annet nettsted, f.eks. VG, eller
  • for bruk av enkelte ord eller veldig korte utdrag fra en pressepublikasjon.

 

Disse unntakene fra hovedregelen om at det må betales vederlag for bruk av pressepublikasjoner, fremstår som klart avgrensede og rimelige. Det gjenstår imidlertid å se hvordan dette vil fungere i praksis, og om mediebedriftene faktisk vil oppnå et tilfredsstillende vederlag for bruken.   

Styrket stilling for rettighetshaverne når opphavsrettsbeskyttet materiale lastes opp på internett av brukere av Facebook, YouTube mv.

Artikkel 17 innebærer at tjenestetilbydere, for eksempel YouTube, foretar en opphavsrettslig beskyttet handling ("tilgjengeliggjøring for allmenheten") når opphavsrettsbeskyttet materiale lastes opp av brukerne. Det innebærer at YouTube må innhente tillatelse fra de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene og eventuelt inngå en lisensavtale med disse for å kunne foreta slik tilgjengeliggjøring. Når det inngås en slik lisensavtale, skal denne også omfatte brukerne, selv om de ikke handler på kommersiell basis, og selv om deres aktiviteter som sådan ikke genererer betydelige inntekter. Tilbyderens lisens vil med andre ord dekke tilbyderen selv og alle brukerne av tilbyderens tjeneste.

Hvis tjenestetilbyderen ikke har innhentet tillatelse fra rettighetshaverne, kan tilbyderen holdes ansvarlig, dvs. at tilbyderen blant annet kan pålegges å betale erstatning eller vederlag. For å unngå ansvar i tilfeller hvor tillatelse ikke er innhentet må tilbyderen oppfylle følgende tre vilkår:

  • tilbyderen må ha gjort sitt beste for å innhente tillatelse fra rettighetshaverne,
  • tilbyderen må ha gjort sitt beste for å sørge for at bestemte verk som rettighetshaverne har gitt tilbyderen informasjon om, ikke gjøres tilgjengelige på internett av brukerne, og
  • tilbyderen må ha handlet raskt, etter å ha mottatt en tilstrekkelig underbygd melding fra rettighetshaverne, for å hindre tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale som er gjort tilgjengelig av en bruker, og ha gjort sitt beste for å hindre fremtidig tilgjengeliggjøring av slikt materiale.

 

Kritikerne har uttrykt bekymring for at tjenestetilbyderne vil måtte gjennomgå alt innhold som brukerne legger ut. Dette vil medføre at plattformene vil legge begrensninger på hva brukerne har adgang til å dele/legge ut. Det er også hevdet at kostnadene forbundet med bruk av plattformer og aggregeringssteder vil øke, noe som kan gå på bekostning av de mindre aktørene. Kriteriene, for eksempel hva som er "sitt beste for å innhente tillatelse", er skjønnsmessige og overlater mye til nasjonale domstoler. Den mer detaljerte gjennomføringen er overlatt til den enkelte EU/EØS-stat, og det gjenstår å se hvordan norske myndigheter vil gjennomføre regelverket.

Under stortingsbehandlingen av ny åndsverklov ba komiteen regjeringen løpende vurdere om det kan gis regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for bruken. Det kan derfor forventes at dette spørsmålet vil få oppmerksomhet når direktivet skal gjennomføres i norsk rett.